Ti år siden VM: Taper fortsatt millioner hvert eneste år

I 2020 brukes de blant annet til konserter og bryllup – og idrettsarrangementer. Men for ti år siden var de stappfulle av fotballsupportere, høylytt jubel og vuvuzelaer.

Over 12 milliarder kroner ble brukt til å bygge de nye stadionene i Sør-Afrika, der fotballstjerner som Cristiano Ronaldo og Lionel Messi skulle representere landet sitt i fotball-VM 2010. Ytterligere fire milliarder ble brukt til å ruste opp gamle arenaer.

Et tiår senere står Sør-Afrika igjen med en overflod av stadioner, som nå koster mer enn de gir.

Går i millionunderskudd

– Ett av argumentene som ble brukt for å bygge stadionene, var at det skulle utvide fasilitetene som var dedikert kun til fotball. Det var sant, forteller Gustav Venter.

Han er sportshistoriker og analytiker, i tillegg til å være direktør for sportsledelse ved University of Stellenbosch, like utenfor Cape Town. Han legger likevel til et «men»:

– En må også ta stilling til om disse stadionene kommer til å bevise at de er bærekraftige i lengden og hvor finansieringen kommer fra.

Fem nye stadioner ble bygget i Sør-Afrika til VM i 2010. Det var langt flere enn det som krevdes av inspeksjonsgruppen til FIFA.

I en undersøkelse fra 2016, gjort av økonomiprofessor Gavin Fraser og masterstudent Luke Humphrey ved Rhodes University, stadfestes det at stadionene ikke har blitt utnyttet til det fulle i ettertid.

Den gjennomsnittlige deltagelsen på sportsarrangementer og andre storstilte arrangementer på stadionene var generelt lav de første fem årene etter mesterskapet. Det gjør at flere blør.

Et eksempel er Cape Town Stadium. Det har en årlig inntekt på ca. 5,3 millioner kroner hvert år. Det er langt fra nok.

For ifølge undersøkelsen går stadionet med et underskudd på omkring 44 millioner. Hvert år.

Prislapp på nesten fem milliarder

Stadionet, også kjent som Green Point Stadium, var ett av i alt ti stadioner som ble brukt under fotball-VM i 2010.

Med en prislapp på nesten fem milliarder var Cape Town Stadium det aller dyreste stadionet som ble bygget.

Det til tross for at Cape Town allerede hadde et stadion som kunne brukes til VM. Oppgraderingen hadde kostet kun en brøkdel av prislappen for et helt nytt stadion.

Professor i sportsøkonomi ved NTNU, Harry Arne Solberg, forteller at problemet var at det lå i et slumområde, noe et styremedlem i FIFA mente ikke gikk an. Og da daværende FIFA-president Sepp Blatter så Green Point området, sa han at «her må det jo bygges et stadion».

Dermed var det gjort.

Stadionet fylles sjeldent til kapasitet. I teorien kun seks ganger i året. Og tiden etter VM har vist det som har skjedd så mange ganger før. Milliardanleggene går i underskudd.

Ifølge Business Insider Sør-Afrika, får stadionet mindre og mindre bevilgede midler for hvert år. Grunnen er at det i mindre grad skal være avhengig av den statlige støtten.

En rugbyklubb skal også flyttes til den Cape Town Stadium. Rugby er tross alt en større idrett i Sør-Afrika enn det fotball er. I teorien skal det øke inntektene.

– Det er slutt på sånn som det var før

Flere land sier nei til å arrangere OL og VM i det hele tatt, på grunn av de voldsomme kostnadene. Likevel, de som velger å gjøre det, sitter ofte igjen med store idrettsanlegg som blir lite brukt.

I senere tid er det forsøkt å gjøre endringer for at det som skjedde i Sør-Afrika, og flere andre land, ikke skal skje igjen.

Søknadsprosessen til å få disse mesterskapene skal heller ikke robbe søkerlandene for penger. Det er heller ikke et ønske om at en skal bygge størst og mest mulig.

– Det er slutt på sånn som det var før, sier Kristin Kloster Aasen.

Hun er medlem av Den internasjonale olympiske komité (IOC) og Idrettstyret.

I 2014 innførte IOC en bærekraftsreform som skulle legge til rette for store endringer for framtidige OL-arrangører. Der det tidligere har vært slik at arrangørene har måtte følge bestemte krav og opplegg, kan søkere i dag selv sette sammen et konsept.

På denne måten håper IOC at konseptene er bærekraftige for arrangørene samt at anlegg og infrastrukturer brukes i et langsiktig perspektiv.

– Til tross for at søkere nå kan sette sammen sitt eget konsept, er det fortsatt en fare for en viss konkurranse om å arrangere det beste?

– Det kan godt hende at det er flere land/arrangører som ønsker å være vertskap for OL. Det er i seg selv ikke galt, forteller Kloster Aasen.

– Men det er slutt på dyre søkeprosesser hvor det skapes mange tapere.

Planla å rive nye stadioner

Sør-Afrika er ikke alene om å sitte igjen med massive regninger. Noen velger også mer kreative tilnærminger for å kutte kostnader etter at konfettien har lagt seg og tilskuerne har dratt hjem. Til fotball-VM i 2002 bygget Japan og Sør-Korea til sammen 16 nye stadioner. Det er et interessant eksempel forteller Venter:

– Hvis jeg husker riktig ble noen stadioner bygget til VM, men planlagt revet like etterpå. Fullt vitende om at langsiktig bærekraft ikke kom til å være mulig.

Les også: OL-stadionet kostet 100 millioner per time det ble brukt – nå skal det rives

Altså finnes det alternative løsninger for å bli kvitt kostnaden disse stadionene påfører lokalsamfunnet. Solberg kaller disse stadionene for «hvite elefanter».

– Det betyr at de har en kapasitet som er langt, langt større enn etterbruken. Og at de blir langt dyrere enn planlagt.

Solberg forteller at Brasil, Portugal, Sotsji – og Sør-Afrika – er noen av mange land som sitter igjen med disse pengeslukene. Likevel legger han til at det går bra for noen.

– Med Tyskland, som hadde det i 2006, så var det en helt annen historie. De har store klubber med stor etterspørsel. Det er jo det landet i Europa som har høyest tilskuertall.

Koster mer enn det smaker

På tross av at arven etter mesterskapene ofte byr på store kostnader, bygges det fremdeles flere, store idrettsanlegg til hundrevis av millioner. Til hvert mesterskap. For Sør-Afrika ble et storslått VM en måte å vise seg frem for verden.

– VM ble sett som en måte å generere positiv publisitet for Sør-Afrika og til å vise at kontinentet kunne levere eventer i verdensklasse, forteller Venter.

Selv om det var positivt for mange sørafrikanere med fotball-VM i 2010, har det siden den gang kostet landet mye.

– Jeg tror at flere og flere land kommer til konklusjonen at de opplevde at fordelene ved å være vertskap for disse begivenhetene overskrides av kostnadene, sier Venter.