Johaug tar oppgjør med damenivået – overrasket av lagets holdninger

De fallende resultatene bak Therese Johaug de siste årene ble åpenbare sist vinter. Johaug ser flere grunner til kvinnesvikten.

Det kommer frem i boken «Hele historien», som blir utgitt denne uken.

– Resultatene lyver ikke. Det må vi være ærlige på, sier Johaug til NRK.

Hun møtte NRK i Holmenkollen i forkant av bokslippet fredag. Det er flere ting hun reagerte på de siste fire årene på landslaget:

• At det var blitt mye snillere treningsplaner på samlinger med nye trenere.
• At hun ofte ble den eneste som kjørte tretimersøkter. Før hadde hun vært vant til at alle var ute i tre timer på morgenøkten. Nå startet hun gjerne før de andre eller avsluttet senere.
• At yngre utøvere nesten ble advart mot å trene som henne. Hun tror flere kunne hatt godt av å strekke strikken på enkeltøkter.
• At ikke flere enn junioren Helene Marie Fossesholm forsøkte å utfordre henne på trening.

– Det er klart at når treningsmengden minker år for år for år og du på en måte ikke utfordrer deg til å nå nye høyder, så gir det et svar i resultatene til slutt. Og jeg mener at resultater lyver ikke, sier Johaug til NRK.

Hun var også del av evalueringsutvalget som gikk i dybden på det norske kvinneproblemet i langrenn i år. Rapporten ble lagt frem nylig. Den var kritisk til utviklingen.

Kortere økter

Da Johaug kom tilbake til landslaget i 2018, etter den 18 måneder lange dopingutestengelsen, merket hun for eksempel at det som hadde vært tre timer lange økter på høydesamling, ble til to timer lange økter. En andreøkt kunne også bli kraftig kuttet målt mot tidligere.

– Ble du overrasket over at det var dårligere nivå enn du trodde?

– Det var kanskje mer holdningene. Men det var nye jenter som kom inn og de kunne ikke ligge på de samme treningsdosene, som jeg lå på. Kontrasten for meg ble mye større fordi jeg hadde tynt treningen, sier Johaug som hadde vært oppe i over 1300 timer trening i løpet av ett år.

I OL sist vinter ble fasiten en gedigen nedtur for norsk kvinnelangrenn utenom Johaugs tre gull. Men resultatene hadde blitt svekket over tid. Johaug uttrykker i boken at følelsen hennes var en svekket treningskultur da hun returnerte til landslaget.

– Det er et ansvar som utøverne må ta selv. Hvor gode ønsker de å bli og hvor stor risiko ønsker de å ta. Så er det et ansvar for trenere og ledelsen i Skiforbundet. Så jeg tror ikke vi skal legge skylden på noen her. Det er på en måte totalen som har sviktet. Og det er det de må gjøre noe med, sier Johaug.

Hun ser at flere utøvere, ikke minst Marit Bjørgen, hadde blitt borte fra laget og at den rå innstillingen ikke var den samme lenger. Det var også nye trenere.

Enig med Johaug

Ole Morten Iversen var landslagstrener de foregående fire årene. Han påpeker at mange utøvere ikke var i nærheten av å kunne følge Johaug på trening da hun kom tilbake fra utestengelsen. Derfor mente de at en annen treningshverdag var best for de andre løperne, det første året.

– Jeg er veldig enig i det Therese sier. Jeg opplever ikke det som veldig kritikk. Jeg mener vi har prøvd å få utøverne til å utfordre mer. Men sett i ettertid burde vi vært litt tøffere på det, sier Iversen.

– Er det både et treneransvar og et utøveransvar?

– Som trener er det din oppgave å utfordre. Det er utøvernes jobb å gjøre det, sier Iversen.

Iversen forteller at de jobbet bevisst for å få laget til å bli mer offensive, etter hans første år som landslagstrener. Samtidig mistet laget flere av de etablerte løperne. Det var først da junioren Helene Marie Fossesholm kom inn på laget at en ny løper virkelig forsøkte å henge seg på Johaug.

Fossesholm har slitt etter hennes første sesong på landslaget. Iversen tror det var en nyttig erfaring for Fossesholm å utfordre Johaug.

– Sa du noe til utøvere og trenere, Johaug?

– Nei, jeg gjorde egentlig ikke det. Jeg følte ikke at jeg skulle blande meg inn i deres trening. Jeg har veldig respekt for at noen tør å trene 1000 timer og andre bare trener 700 timer og noen trener 1300 timer. Men til syvende og sist så tror jeg at dersom man skal lykkes helg etter helg på sikt er du nødt til å ha en viss dose trening i kroppen, sier Johaug.

Langrennssjef Espen Bjervig mener de store linjene i treningsarbeidet på landslaget ikke endret mens Johaug var utestengt.

- Therese er en unik utøver, og hun brukte tiden hun var utestengt svært godt treningsmessig, og kom tilbake sterkere enn det hun var før utestengelsen. Dette kan kanskje være årsaken til føler at det hadde vært en nedadgående kurve, skriver Bjervig til NRK.

NRK har vært i kontakt med landslagsløperne Ragnhild Haga og Anne Kjersti Kalvå, som ikke ønsker å kommentere saken på nåværende tidspunkt.

Annen kultur

Johaug er tydelig på at det sosiale miljøet kanskje aldri har vært bedre på kvinnelaget enn de siste årene. Men Johaug så en annen rå kultur i det laget hun hadde vært del av med løpere som Marit Bjørgen, Vibeke Skofterud og Kristin Størmer Steira.

Tidligere landslagstrener Egil Kristiansen sier at treningskulturen i det landslaget han trente frem til 2016 var helt unikt, på godt og vondt. Han var trener for en gylden generasjon løpere.

– Det stod ikke på offensiviteten. Det ble trent mer enn nok. Jeg husker et møte på forsommeren 2013 der vi tok opp at det nå var på tide å ta en fot i bakken og sette på bremsen, sier Kristiansen.

Kristiansen påpeker at dette handler litt om hvilke typer man har på laget.

– De var ekstremt offensive, trente mye og tålte mye. Det ble skapt en fin og god treningskultur. Så var det en homogen gjeng. Det var mange som var på et høyt godt internasjonalt nivå, sier Kristiansen, som i dag er herrelandslagstrener i skiskyting.

Skuffet i OL

Det var også en opplevelse i OL sist vinter som fikk Johaug til å undre seg over lagånden i troppen.

I boken skriver Johaug at hun var skuffet over at medieansvarlig Gro Eide var den eneste fra det norske teamet som ble med henne på premieutdeling etter hennes første OL-gull i Kina.

– Jeg syns det var veldig rart at det ikke var med flere på medaljeseremonien. Det skal sies at de andre utøverne ikke hadde fått tilbud om å være med. Så på 10 km var det med folk, men jeg var skuffet over at trenerne ikke var der, sier Johaug.

I boken uttrykker hun bekymring over at et gull tilsynelatende betydde så lite for langrennstroppen. Hun var vant til at man feiret hverandres triumfer og lot seg inspirere av det.

– Følte du lagånden var dårlig?

– Jeg følte kanskje ikke at lagånden var dårlig, men på en måte er det å være til stede og unne andre suksess. Jeg vet at de unte meg suksess, men å være til stede liksom, sier Johaug.

Hun føler det ble spesielt å se at kombinertlandslaget var der med utøvere og støtteapparat og at en stor gjeng fra det russiske laget også var der og heiet på sine utøvere.

– Jeg stusser når Norge som nasjon bare har en som sto foran der. Det var en spesiell opplevelse, sier Johaug.

Ole Morten Iversen forstår Johaug.

– I en normal verden skulle hele laget vært der. Det var en spesiell situasjon, sier Iversen og tenker på de strenge koronarestriksjonene i Kina.

–Jeg husker ikke eksakt hvorfor vi ikke ble med. Men det var knapt noen som fikk dra utenfor leiren. Det var ikke bare å bestille en buss. I en normal verden burde vi vært der, sier han.

Han forstår Johaug når hun oppfattet det slik at hun ikke trodde det betydde lite for laget.

– Men de andre jentene på laget vet å verdsette dette. Selv om det var vanskelig å vise det i den settingen i Kina. Vi har heller ikke noen god følelse når vi ikke er der, sier Iversen.