Susanne er definert som toppidrettsutøver. Men hun forstår det ikke selv.

– Jeg ble i alle fall overrasket over at vi gikk under definisjonen toppidrettsutøvere og fikk trene. Hvis det går utover de som har det som hovedinntekt og jobb, er jo det spesielt, sier Ruud.

30-åringen er i dag definert som én av 10.580 toppidrettsutøvere i Norge.

Dette tallet ble relevant da regjeringen vendte tommelen ned til konkurranser og kamper for toppidrett i Norge i midten av februar.

I sin anbefaling skrev nemlig Helsedirektoratet følgende:

«Antallet toppidrettsutøvere er tidligere estimert til over 10.000 personer pluss støtteapparat og trenere. Man bør vurdere å dele inn antallet toppidrettsutøvere i ulike kategorier for å lettere kunne lette på tiltakene for de som har idretten som sitt primærvirke/hoved geskjeft».

Men har vi egentlig så mange toppidrettsutøvere?

Ruud spiller volleyball for Oslostudentenes Idrettsklubb (OSI) i 1.-divisjon (nivå to). De to øverste nivåene i volleyball inkluderer 840 spillere, og samtlige er per i dag definert som toppidrettsutøvere.

Helsedirektoratet opplyser til NRK at idretten hadde «et vesentlig lavere antall, omtrent halvparten» i 2020.

På spørsmål om hva direktoratet tror er årsaken til økningen, peker de blant annet på at definisjonen er utvidet.

Helsedirektoratet er klar på at det ville vært enklere å lette på tiltakene hvis antallet var lavere.

– Det blir mindre mobilitet og aktivitet dersom man deler inn gruppen i mindre grupper, opplyser Helsedirektoratet til NRK.

– Jeg er ikke i nærheten

Olympiatoppen har utarbeidet én overordnet definisjon av «toppidrett». Den lyder som følger:

«Trenings- og forberedelsesarbeid på linje med de beste i verden, avhengig av den enkelte idretts egenart og utbredelse. Arbeidet fører til jevnlige prestasjoner på internasjonalt toppnivå. Idretten er for disse utøverne en hovedbeskjeftigelse».

Under koronapandemien har imidlertid Norges Idrettsforbund (NIF) bedt hvert enkelt særforbund definere og rapportere inn antall toppidrettsutøvere.

Her har en såkalt tredeling av toppidrettsdefinisjonen vært retningsgivende. Den er bredere, som Helsedirektoratet påpeker, og inkluderer:

1. Utøvere på landslag (senior og aldersbestemt), eller utøvere som representerer et særforbund i internasjonale konkurranser.

2. Utøvere som er under kontrollert utvikling i regi av et særforbund mot å kunne konkurrere internasjonalt, og/eller del av særforbunds satsings- og talentutviklingsgrupper.

3. Lagidrettsutøvere som deltar i nasjonale serier som omfatter lag som i hovedsak består av profesjonelle og semiprofesjonelle spillere og støtteapparat.

I den forrige oversikten, som er rapportert inn 18. januar, har NIF inkludert toppidrettsutøvere i lagidrettene som er omfattet av myndighetenes anbefaling om stans i det nasjonale seriespillet.

Dette gjelder de største idrettene som fotball, håndball og ishockey, men også innebandy, cheerleading og undervannsrugby. Totalt utgjør disse idrettene 7000 utøvere og er dermed den største gruppen av toppidrettsutøvere.

Her finner vi altså innendørsvolleyball, som nå utgjør 840 toppidrettsutøvere på første og andre nivå.

Men OSI-spiller Ruud kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen «toppidrettsutøver».

– Nei, jeg ville aldri brukt den betegnelsen selv ut fra det jeg gjør. Jeg tenker at toppidrett er en stor del av hverdagen, du trener for å bli best mulig, og det er det du lever av. Det siste spørs jo på idretten, men for min del er jeg ikke i nærheten, sier Ruud.

Hun er først og fremst aktiv for idrettsgleden.

– Jeg spiller og trener for å bli bedre, men det er jo fordi det er gøy, og ikke fordi det er noe jeg skal satse på. Det er en hobby. Jeg har holdt på en stund, men det har alltid vært en hobby, sier Ruud til NRK.

Generalsekretær Kristian Gjerstadberget i Norges Volleyballforbund understreker at forbundet har fulgt definisjonen av toppidrett gitt av NIF.

– De to øverste nivåene er våre nasjonale serier. Når vi har nasjonale serier, har vi også meldeplikt overfor Antidoping Norge. De skal ha full oversikt over når det spilles kamper i de to toppseriene, sier Gjerstadberget.

Han påpeker at forbundet er avhengig av at alle klubbene må være lisensiert og følge forbundets smittevernprotokoll. Hvis ikke klubbene hadde bekreftet smittevernveilederne, kunne de ikke blitt innlemmet.

Generalsekretæren skjønner imidlertid at det vil være variasjon innenfor divisjonene.

– Er det vanskelig for særforbund å vite om alle tilhører definisjonen? Ja, det er det. Samtidig kan vi ikke nødvendigvis analysere spillerstallen i den enkelte klubb. Om noen har vært gode i en klubb, mens klubben samtidig har tre 18-åringer som vil bli best i verden, sier Gjerstadberget.

Gjerstadberget forklarer at antallet fra forbundet ville vært det samme også før koronapandemien, men det er først nå de faktisk har tallfestet det.

Han reagerte selv da han så at Helsedirektoratet anbefaler å kategorisere bedre.

– Jeg tenker at først og fremst må NIF må få lov til å gjøre sin saksbehandling, og vurdere hva slags tilsvar de vil gi. Hvis NIF konkluderer med at de må redefinere for å få en endring, så vil vi få en henvendelse fra NIF. Vi må forholde oss til dem, sier generalsekretæren.

– Veldig vanskelig å definere

Den siste oversikten fra NIF inkluderer altså mange av lagidrettene i norsk seriespill. Samtidig har særforbund rapportert inn toppidrettsutøvere som ikke står på denne listen, men som altså Helsedirektoratet har i sin oversikt på 10.580 toppidrettsutøvere.

60 av disse finner vi i Norges Bordtennisforbund. Generalsekretær Bengt Paulsen forklarer at antallet inkluderer eliteserien for kvinner og menn, parautøverne og landslagene, men de fleste på landslagene bor utenlands.

På spørsmål om hvor mange av de 60 utøverne som lever som toppidrettsutøvere, svarer Paulsen:

– Det er veldig vanskelig å definere hva som er toppidrett. Vi har utøvere som trener 20-30 timer i uka uten lønn, mens du for eksempel har fotballspillere i 2.-divisjon som tjener penger, men som trener mindre. Du kan ha utøvere som tjener hundretusener i året, men som trener halvparten av timene. Derfor er det veldig betinget av den enkelte idretten og rammene den har.

– Du mener det blir for snevert å kategorisere etter inntekt?

– Ja, det handler om idrettens egenart. Fotball har store lønninger, men vi har utøvere som satser hardt uten inntekter og trener forhåpentlig mer enn fotballspillerne.

– Men bør ikke arbeidsplasser prioriteres?

– Hvis du har det som fulltidsjobb, men det kan jo variere veldig også innenfor idrettene. Noen har det som fulltidsjobb, andre har en bijobb ved siden av. Skal man trekke grensen ved fulltidsjobb, eller ved et inntektsbeløp? Noen er kommersielle og har store inntekter, mens andre lever på studielån eller oppsparte penger mens de driver en toppidrettssatsning, sier Paulsen.

NIF sender ut nye undersøkelser

Norges Idrettsforbund opplyser at førstegangsrapporteringen til Helsedirektoratet i 2020 gjaldt toppidrettsutøverne som hadde behov for unntak fra énmetersregelen. Dette gjaldt cirka 5000 utøvere.

Nå er altså det totale antallet over 10.000.

– Hvordan er tallene kontrollert?

– Vi ba om en restriktiv innrapportering før jul, og der det har vært uklart, har vi vært i dialog med de enkelte særforbundene. Vi hadde én til én-dialog der det var grunn for nødvendige avklaringer, sier kommunikasjonsansvarlig Finn Aagaard.

– Vurderte dere å prioritere hardere og kategorisere?

– Det har ikke vært i vårt søkelys. Vi ønsker at toppidretten kommer i gang. Fra vår side ønsker vi å få toppidretten gjenopptatt slik den er definert nå.

– Men hvis antallet er for høyt?

– Det er et argument Helsedirektoratet har fremført. Det må vi lytte til. Samtidig har toppidretten opplevd høyere smittepress enn nå. Vi mener vi har god kontroll til å gjennomføre aktivitet i toppidretten slik vi har det nå. Smitteverntiltakene er styrket, og dette er en yrkesgruppe som virkelig tar smittevern på alvor.

– Volleyballforbundet har 840 utøvere, inkludert eliteserie og 1.-divisjon. Er det definert for bredt?

– Vi mener vi ikke har gjort det. Vi har definert ut fra våre toppidrettskriterier. Så må helsemyndighetene vurdere om det kan settes i gang. Hvis de mener vi bør gjøre justeringer, så må vi heller komme tilbake til det, sier Aagaard.

Han opplyser at det nå er sendt ut en undersøkelse til særforbundene der NIF skal kartlegge omfanget av utøvere som har kontrakt eller arbeidsforhold til arbeidsgiver, enten klubb eller forbund.

Den nye oversikten vil gis til Helsedirektoratet.