Han avsluttet rett og slett samlingen de hadde tidligere i oktober med en gang.
Det var for øvrig Sundbys første møte med lagkompisene på lang tid. Han hadde verken vært med på samling til Font-Romeu eller Steinkjer i august og september.
– Murvegg
Avgjørende for at 35-åringen bekymret forlot resten av laget, var en såkalt elghufs-økt (løping motbakke med staver) opp Vassfjellet i Trøndelag. På det siste draget på rundt seks minutter var han minuttet bak de beste. Da fikk Sundby nok.
– Det stod en murvegg der. Da var det bare å bestille flybillett hjem og erkjenne at kroppen ikke fungerte. Sånn har det vært i høst. Noen uker har jeg tenkt at «i vinter blir det mye gode skirenn». Så kommer den veggen som bare står i veien. Det er en ny utfordring for meg. For det har ikke skjedd tidligere.
– Du møtte veggen?
– Ja. Og den er knallhard, erkjenner Sundby.
– Han har alltid gode økter. Er alltid i teten. Han har aldri hatt dårlige økter. Men den økten der, der ble han skikkelig herjet med, sier trener Eirik Myhr Nossum, som svarer «ja» på spørsmål om han oppfattet det som merkelig.
– Blir tent
Lagkompis Sjur Røthe er blant dem på laget som kjenner Røa-løperen best. Han humrer godt når NRK tar opp situasjonen på Trondheim-samlingen.
– Han hadde noen harde dager der han ble lekt med av trønderne og noen fra Oslo-gjengen også. Men er det én på laget jeg vet blir tent av sånne ting, og som skrur på alle detaljer og knapper, så er det ham, sier vossingen, som tror det å bli lekt med er sunt for Sundby.
– Det er grunnen til at man trives på lag. Du får sjekket status hver eneste gang pulsen slår mer enn 150. Det var nok et irritasjonsmoment da han kom til toppen i Vassfjellet litt senere. Men den neste økten på hjemmebane så så han det nok som en styrke å bli slått.
– Surrer med mine ting
Men det er en god dose alvor i at han måtte forlate samlingen i Trondheim også. Det er ikke akkurat vanlig kost for landslagsløperne. Og det er kort tid igjen til han skal levere i sesongens første skirenn.
Sundby er i en helt annen livssituasjon enn de andre utøverne på laget. Veteranen forteller at alt endrer seg fra år til år. Han kaller det fascinerende med hele karrieren at han hele tiden må finne opp ting på nytt hver eneste sesong.
– Jeg surrer med mine ting og håper jeg lykkes med det.
«Forskningsprosjekt»
«Hans ting» er i hvert fall et liv som ikke bare handler om toppidrett. For det første er han tre år eldre enn Niklas Dyrhaug som er nest eldst. Det er 12 år som skiller ham og Johannes Høsflot Klæbo som er yngst på laget.
I tillegg er han tobarnsfar hvor den eldste nettopp har startet på skolen. «Jeg har litt forskjellige ting», sier han og humrer.
– Og kroppen tar ikke imot fysisk trening på samme måte. Livet er annerledes enn da jeg var 27 år og kun var oppi mitt eget hode. Det er ikke sånn lengre. Jeg er mindre mottagelig og responderer dårligere på trening. Dette er et forskningsprosjekt på høyt nivå.
Sundby dro hjem og «sutret litt» for seg selv. Det var mørkt noen dager i Oslo etter samlingen i Trondheim. Det ble en rolig uke, og han var usikker på hva som feilet ham. Det er ikke lett når hodet bare vil kjøre på med trening, forteller han.
– Var du seriøst bekymret?
– Jeg tror alle idrettsutøvere blir sånn når ting stanger. Så er det bare en treningsperiode. Jeg må fortelle det til meg selv også. Jeg, som mange andre, er gode til å krisemaksimere hvis det går dårlig en periode.
Har samme mål – må trene mindre
Det er i anledning landslagets samling i Holmenkollen at Sundby møter pressen. Det er den nest siste samlingen før det braker løs med langrennsåpning på Beitostølen i slutten av november.
De trente naturligvis i nasjonalanlegget i forkant av medietreffet også.
Når NRK påpeker at han også lå et godt stykke bak på rulleskiøkten i fristil mandag morgen, smiler Sundby godt. Det er helt slutt på de tidene hvor han sørget for tut og kjør på lengre treninger, sier han, og legger til at han kun ligger bakerst nå.
Om livssituasjonen kombinert med toppidrettslivet, runder han av et svar på et spørsmål slik:
– Jeg må gjøre ting annerledes. Det er vanskeligst. Jeg kan ikke gjøre som før der jeg dunket maks med trening og volum. Jeg har de samme målene, men jeg kan ikke trene like mye...
– Men akkurat nå står det greit til.
– Du er ikke bekymret?
– Kanskje jeg blir det neste uke, sier Sundby og smiler.
PS: Allroundlandslaget har én landslagssamling igjen før sesongen begynner. Den går på Sjusjøen i begynnelsen av november. Sesongåpningen går 22. november med sprint på Beitostølen. Lørdag 23. november er det 15 kilometer klassisk, som blir Sundbys første distanse.