– Jeg irriterer meg voldsomt over det som ikke er godt nok. Det er det som ligger og gnager i hodet mitt.
– Hele tiden?
– Stort sett hele tiden.
Det kan høres ut som en mann som har mislyktes totalt. Men det er faktisk verdens beste skiløper som snakker.
Sist sesong vant Martin Johnsrud Sundby (29) minitouren i Kuusamo som innledet sesongen. Han vant Tour de Ski, som første norske herreløper gjennom tidene. Og han vant verdenscupfinalen i Falun, i løypende der det er VM om åtte måneder.
Martin Johnsrud Sundby var i en klasse for seg i verdenscupen sammenlagt sist vinter.
Foto: JONATHAN NACKSTRAND / Afp– Hjelper å være irritert
Dermed vant han selvfølgelig også verdenscupen sammenlagt, hele 554 poeng foran Alexander Legkov.
– Det er utrolig kult, og det er det jeg jobber mot, sier Sundby.
Men det er altså et stort men:
– Sesongen var veldig bra, men samtidig var det ting som ikke var bra. Jeg er stort sett opptatt av det som ikke var bra, jeg prøver å forbedre meg på alle områder og gidder ikke dvele over at jeg har hatt gode resultater.
– Kan irritasjonen bikke over i en destruktiv retning?
– Nei, det tror jeg ikke. Du må spørre andre om jeg virker destruktiv. Men karrieren har lært meg at det hjelper meg å være irritert på at jeg ikke er god nok på ting. Så terper jeg, og så pleier det å bli bedre, påpeker Sundby.
Best da det ikke gjaldt
Han har naturligvis veldig rett i det. De to siste sesongene har han hatt klare utviklingsmål. Det har resultert i dokumenterbar framgang.
Sesongen 2012/13 satset den tidligere klassiskspesialisten alt på å lære seg skøyting. Det ga umiddelbar uttelling da han vant 15 km fristil under verdenscupåpninga i Gällivare i november 2012.
Men da fristildistansen gikk av stabelen i VM senere i sesongen, var ikke Sundby på start. Han var sjuk og fikk aldri svar på om han ville vært god nok da mesterskapsgullet skulle deles ut.
Sesongen 201/14 var utviklingsmålet å bli bedre i avslutningsfasen av fellesstarter i fristil. Både verdenscupåpninga i Kuusamo og verdenscupfinalen i Falun satte Sundby konkurrentene ettertrykkelig på plass på den måten.
Martin Johnsrud Sundby hadde store tanker om hvordan det skulle gå i Sotsji. Han fikk med seg en bronsemedalje.
Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix– De var bedre forberedt
Men i OL i Sotsji, da det virkelig gjaldt, fikk han igjen bank – både på tremila og femmila.
– OL var hovedmålet, og det ender med tredje- og fjerdeplass. Og så har jeg tenkt tusen ganger på hvorfor det ble sånn, erkjenner Sundby, som også har kommet fram til et svar:
– Jeg velger å konkludere med at jeg i Sotsji ble slått av løpere som var bedre forberedt. Det var derfor de vant. De som er best forberedt, er de som stikker av med gullmedaljene, og da må jeg prøve å være enda bedre forberedt til VM i Falun.
I Falun tar Martin Johnsrud Sundby mål av seg til å være med i gullkampen i all de tre distanserennene. Øvelsene er 15 km fristil, 30 km fellesstart med skibytte og 50 km fellesstart i klassisk stil.
De to første distansene har Sundby kontroll på i den forstand at det er disse øvelsene han har drevet spesialtrening mot de to siste sesongene.
– Ble avkledd
Under vinterens femmil i Holmenkollen fikk Sundby svar på hva han må jobbe adskillig mer med fram mot VM: Avslutninger i klassisk stil.
– Jeg ble avkledd i Holmenkollen av Daniel Richardsson, konstaterer Sundby.
– Det ga en liten vekker, erkjenner han.
– Hvordan jobber du med klassiske avslutninger?
– Jeg trener på det! Teknisk faller jeg igjennom i staking i høy fart. Og så er det en annen ting å gå fort når man er sliten. I fjor trente jeg ganske mye hurtighet fra «fresh» tilstand når kroppen er pigg. Jeg kommer til å trene mer med sliten kropp, det tror jeg lønner seg med tanke på femmila.
– Spurter du da mot noen på slutten av den lange turen?
– Jeg følger utviklingstrappa, og det blir det siste jeg gjør. Først er jeg nødt til å få teknikken til å sitte, dynamikken i kroppen funker ikke godt nok i staking i høy fart. Og i år har fått inn noen stakemaskiner på laget som skal lære meg noen triks, sier Sundby, som nok først og fremst tenker på Simen Østensen.
– En pygmé?
– Har du anatomi til å matche de beste i staking?
– Du mener at jeg er en pygmé? Jeg har en mindre rekkevidde enn for eksempel Daniel Richardsson på to meter har. Men Johan Kjølstad er også brukbar til å stake, og han er på min størrelse, påpeker Sundby.
Selv om han stort sett drives av irritasjonen over å mislykkes og lysten til å rette opp gamle feil, innrømmer Martin Johnsrud Sundby at han også til en viss grad «tar med seg det positive», som de aller fleste idrettsutøvere er mest opptatt av.
– Jeg har plukket fram avslutningsløpet i Falun og sett noen ganger på Youtube. Det gir meg en god følelse å se at jeg klarer å avgjøre den typen løp til min fordel. Det gir meg selvtillit i trening mot den type avslutninger.
