Det ble en jubeldag for de norske roerne da Kjetil Borch slo tilbake etter skademarerittet og fulgte opp EM-gullet til Brun og Strandli.
Selv om duoen har vunnet medaljer sammen i en årrekke, var det nå en lengre vei da Strandli tok seg et friår i fjor for å jobbe som journalist.
Den norske båten var likevel overlegen i både semifinale og finale.
– Jeg lurer på hva han har gjort på kontoret, fordi han er jævlig sterk nå altså. Det er utrolig bra, litt overaskende, men samtidig ikke – han er en ulv i fåreklær, sier lagkamerat Brun til NRK.
– Trodde deres tid var over
Duoen har lenge hatt et godt forhold til de irske brødrene Gary og Paul O'Donovan, som denne gangen måtte se seg knust.
Avstanden opp fra sølvplass ble til slutt 1,99 sekunder.
Brødrene er både imponert, og overrasket, over hvor sterkt Strandli og Brun har kommet tilbake.
– Vi trodde at deres tid var over, for å være helt ærlig. At de var blitt for gamle, særlig siden Are tok et friår. Da vi kom ned dit sa vi til Are: «Du må komme tilbake, Kristoffer er helt håpløs i singel». Og nå er han tilbake og slår oss, så vi angrer litt på det, smiler Paul O'Donovan.
Uttalelsene blir servert med både litt humor og litt alvor fra de irske brødrene, som kjenner nordmennene godt.
Strandli innrømmer at friåret ble tatt med en viss risiko.
– Du risikerer å miste alt av følelse og teknikk. Og det kan ta veldig lang tid å komme tilbake fysisk. Men det har vært lettere å komme tilbake når du har Kristoffer og resten av laget som pusher så bra, sier 29-åringen.
Når nordmennene får høre det vennskapelige stikket fra irene, kontrer duoen med et smil:
– Vi ga vel et svar i dag.
– Henger høyt
Vi fikk et hint av søndagens gulløp da den norske båten kontrollerte seg enkelt videre fra lørdagens semifinale.
Også i finalen hadde duoen mer å gå på.
– Det verste er at det føltes som om at hvis vi måtte, hadde vi et lite lager til. Vi «safet» ikke, men hadde en enda mer desperat spurt inne, sier Brun.
– Det var vel ikke noe tvil om at vi hadde kontroll på feltet, men man er jo pinnestiv, så et lite feiltak gjør at man er borte. Man tviholder, teller tak og håper mål nærmer seg, sier lagkameraten Strandli.
De irske brødrene var blant gratulantene i kø. Trener Johan Flodin kom også løpende med klemmer og gratulasjoner.
– Dette henger veldig høyt, sier Brun, som fikk høre nasjonalsangen og se flagget vaie mens solskinnet tittet frem.
Strandli og Brun står fra før med blant annet OL-bronse (2016), VM-gull (2013) og EM-sølv (2013), men dette er altså først gang duoen står øverst på EM-pallen.