Borchs ekstreme melkesyre: Mister hørsel og syn etter maksløp

– JAAA!

Kjetil Borch slapp ut et enormt brøl og knyttet nevene idet han rodde inn til EM-gull i singlesculler på vannet i Strathclyde Country Park.

– Det var ikke lettelse. Det var et vikingbrøl, sier han til NRK og gliser.

Han kan smile nå, etter det som har vært et vanskelig år for Horten-roeren.

– De siste åtte månedene har vært jævlig tøffe. Det siste året har jeg hatt to leddoperasjoner, den siste var rundt nyttår. Jeg har jobba så jæklig hardt, for å si det mildt, og det har vært skikkelig tøft å komme tilbake både fysisk og mentalt. Så det å krysse mållinjen først i dag, betyr enormt mye for meg, innrømmer han – tydelig rørt over egen prestasjon.

– Mentalt litt skadet

Han måtte holde seg borte fra roinga i over tre måneder, og mistet nesten tre kilo muskelmasse i det høyre beinet. Helt frem til starten søndag jobbet han med å få rettet opp balansen.

– Jeg ror fortsatt ikke med fulle tak, hvis du sammenligner med litaueren (Mindaugas Griskonis, sølvmedaljevinner, journ.anm.) så er han helt fremme og leggene hans står akkurat 90 grader eller over. Mens jeg er ikke helt der oppe, så det er noe vi må jobbe med. Jeg prøver å ta lengre tak, men da belaster jeg venstre hamstring, for mentalt så er høyrebeinet fremdeles litt skadet, sier Borch og flirer.

Veien har føltes lang.

– Man mister kondisjonen totalt. Altså jeg var tilbake på juniornivå i mars og ble slått av mann og mus. Så det er deilig å kunne vise at jeg har jobbet hardt, og nå er tilbake igjen.

Så fort han kom opp av vannet ble han omfavnet av en skjelvende landslagssjef Johan Flodin. Da han møtte gull-lagkameratene Are Strandli og Kristoffer Brun borte ved det norske teltet, vanket det flere klemmer. De fleste er imponert.

– Det har vært tøft. Kjetil har jobbet hardt, og i dag er vi der vi skal være, slår Flodin fast.

– Heldigvis har han gener som gjør at han kan bygge muskelmasse direkte fra sjokolade, fleiper han.

Men det gjør vondt, fryktelig vondt, å ro 2000 meter.

– Sliten er jeg jo, men ikke så død-sliten som jeg kunne ha vært – ikke så død-sliten som jeg var under regattaen i Henley for fire uker siden, forteller han, og riser litt løs på kroppen.

Enorm melkesyre

For i Henley var en av gangene det var virkelig ille.

– Etter et totalt maksløp begynner synet å «blure» og hørselen begynner å forsvinne. Hjerteslagene overdøver lyden rundt. Det er som å ta inn og ut en plugg i øret. Det er herlig, for da vet man at han har gjort et bra løp, sier Borch, som forteller at han på det verste kan ha laktatverdier – melkesyre – på 26 mmol/L etter en konkurranse.

Normale laktatverdier for både kvinner og menn er mellom 0,5 – 2,2 mmol/L. Over 5 mmol/L betegnes som farlig.

– Så det er jo veldig høyt, og ikke så langt unna å være helseskadelig, påpeker Borch.

– Kjetil har en kapasitet til å presse kroppen sin og bygge opp melkesyra på en helt unik måte for roere vil jeg si. Vi kan se ham parkere andre på oppløpet, forklarer landslagstrener Johan Flodin.

Den anerkjente legen Fredrick «Fritz» Hagerman forsket på fysikk i idrett, og spesielt roing fra så tidlig som på 60-tallet. Han slo fast at melkesyra var ekstrem hos roerne.

– Forskningen viste at 2000 meter roing har den høyeste målingen av laktat på et ikke akutt tilfelle, sier Mike Wilkinson, som sitter i den medisinske kommisjonen i Det internasjonale roforbundet (FISA).

– Den store effekten er at hjertet til en utøver forstørres, og mengden blod som pumpes ved hvert hjerteslag går merkbart opp, så en godt trent utøver kan ha en hjerterytme på 30–32 i minuttet. Hvis vanlige folk hadde hatt det, hadde noen antakelig måtte gjøre gjenopplivning på gulvet, legger han til.

Må ro(e) ned

For roerne, og andre toppidrettsutøvere, kan takle de enorme laktatverdiene.

Det er blant annet grunnen til at Borch bruker spesielt lang tid på å ro ned etter konkurranse. Under forsøksheatet i Glasgow tok det nærmere en halvtime før han kom fra vannet og satte seg på ergometersykkelen.

– Det er viktig å få i seg væske med en gang, og så komme seg ut for å ro ut. Det viktigste for å få ned syra er å gjøre den øvelsen du har fått syra av, forklarer Borch.

– Med mindre det er over 30 grader, da er det viktig å kjøle ned og få ned syra på sykkel. Når det er sol, er det som å ro i solarium, fortsetter han.

– Ikke bare rå styrke

Sol var det uansett ikke så mye av i Skottland denne helgen. Og Borch har også funnet EM-formen i tide, etter en tøff start på året med kneoperasjon og alternativ trening.

– Det er bedre nå. En ting er at jeg er bedre trent, men jeg måtte ikke ta meg helt ut i dag selv om vi kjørte blytungt, sier 28-åringen.

– På dette nivået har alle en utrolig motor, så de siste to-tre prosentene handler om det mentale. Vi har alle sett løp hvor noen klarer å pushe og pushe det. Samtidig er roing en av de sunneste idrettene, understreker Wilkinson i FISA.

Man må være sterk i hodet også, og det liker jeg med sporten. Det er ikke bare rå styrke, bekrefter Borch.

Og sin mentale styrke fikk bronsevinneren fra OL i Rio så definitivt vist frem da EM-gullet ble sikret. Nå ser han frem mot VM i september. Også der vil han være en av favorittene.

– Det er mulig å gjenta dette, ja, sier han.

– Jeg tror at denne sesongen må vi ta det vi får, og vi tar det dag for dag med Kjetil. Det er noen prosent igjen og i VM er han nok en underdog, mener landslagssjef Flodin.