Nå raser den kontroversielle sprinteren mot arrangørene av World Challenge-stevnet i Kina, som han mener behandlet ham med svært lite respekt. Gatlin har tidligere sonet to utestengelser for dopingmisbruk, men er likevel planetens raskeste mann i øyeblikket.
Ikke siden 2012 har noen løpt 100-meteren raskere enn det amerikanerens presterte i Doha.
– Planen min var å løpe 100 meter i Beijing og være et trekkplaster på distansen. Jeg slet riktignok med en liten skade, men det var ikke noe å snakke om. Likevel fikk jeg beskjed om at jeg ikke var ønsket på start, forteller Gatlin.
Han reiste hjem dagen før Challenge-stevnet i den kinesiske hovedstaden og måtte betale både flybilletter og hotellrom selv. Utgiften for amerikaneren og folkene hans beløp seg til 12.000 dollar (ca. 90.0000 kroner).
Ingen kommentarer
Gatlin la ikke skjul på at han var både irritert og sint etter at han ble sendt hjem fra storstevnet i Beijing, mens ingen fra arrangørstaben var i stand til å gi noen kommentarer til saken da amerikaneren vendte nesa hjemover.
Det endte i alle fall med at Gatlin og følget hans reiste tilbake til Florida dagen før Beijing-stevnet.
Amerikaneren sa at han hadde tendenser til kramper i beina, og han følte seg også litt stiv i muskulaturen samt noe dehydrert etter flyturen fra Doha, men en liten treningsøkt mandag overbeviste ham om at han var i god stand til å løpe.
Likevel fikk han tommelen ned av arrangørene, som i en tekstmelding til agenten hans bekreftet at de ikke ville ha ham med.
– Galskap
– Jeg viste stor respekt for arrangørene og spilte med åpne kort. Derfor fortalte jeg dem at jeg hadde noen små problemer etter flyturen fra Doha til Beijing. Jeg fortalte at jeg følte meg litt stiv og dehydrert, men ikke hadde problemer med å løpe. De viste ikke den samme respekten overfor meg, etter at jeg hadde prestert et kjempeløp i Doha og satt personlig rekord, sier Gatlin.
– Det som skjedde her i Beijing er galskap, men jeg aner ikke hva arrangørene har tenkt. Kanskje de trodde jeg ikke ville fullføre løpet eller trekke meg underveis og likevel kreve penger. Hvis det var det de tenkte, da kjenner de meg dårlig, for jeg er ikke slik.