Drømmen hang på denne plakaten: – At jeg står her, er bare helt utrolig

– Jeg satte meg mål om å være der i 2022 og kanskje kjempe om medaljene. At jeg står her nå i dag, er bare helt utrolig, sier Nilsen til NRK.

Norges yngste utøver i paratroppen har hatt litt av en reise til Paralympics-sølvet på langrennssprinten i Pyeongchang.

Som liten jente ble hun rammet av sykdommen lokalisert sklerodermi, en sykdom som rammer tre av én million mennesker.

«Paralympic - my chance»

Hun konkurrerte, og trener fortsatt, med funksjonsfriske. Da hun skjønte at sykdommen gjorde det umulig å hevde seg med forbildet Marit Bjørgen, la hun en ny vei.

«Paralympic - my chance» ble hengt ved senga på jenterommet. Hun har kastet et blikk på plakaten hver eneste dag i tre år.

Nilsen var overlykkelig, men fattet da hun møtte pressen etter sølvløpet. Først da hun møtte foreldre og trenere noen minutter senere kom følelsene.

– Jeg har jobbet så mye for det her. Da jeg var liten hadde jeg lyst til å bli best i selskap med Marit Bjørgen og dem, men så kunne det ikke bli sånn for meg, sier Nilsen til NRK.

– Kan nå så langt hun vil

Tromsøværingen imponerte hele veien til finalen. Hun var 14 (!) sekunder foran neste konkurrent i prologen, og semifinalen ble vunnet med åtte sekunder.

I finalen lå langrennsløperen lenge knepent foran russiske Anna Milenina, som ble for sterk i spurten. Milenina sikret gullet, mens Nilsen gikk inn til sølv, rett foran Natalie Wilkie fra Canada.

– Jeg skjønte lite da hun russeren skled forbi meg, men da var det om å gjøre å sikre sølvet, sier Nilsen.

Til slutt var det bare noen centimetere ned til bronsen. På tribunen satt blant andre mamma Kari Johannessen og pappa Øystein Nilsen og heiet datteren frem sammen med den norske delegasjonen.

Ved siden av målområdet ble sølvjenta omfavnet av foreldrene og trenere. Her ble hun minnet på reisen hun har vært gjennom.

– Det er en fantastisk reise. Hun er dedikert og målrettet. Hun kan nå langt som hun selv vil, sier rekrutteringsansvarlig Anne Ragnhild Kroken, som har fulgt Nilsen de siste 3,5 årene.

Sammenlignes med Klæbo

Johannes Birkelund (17), som røk ut i prologen, er også imponert over lagvenninen. Han forteller at Nilsen viste skumle planer allerede i fjor da hun slo flere av guttene.

Han synes Nilsen minner om en annen ung langrennskomet.

– Hun er litt som Klæbo, hun vinner nesten alt som er. Når du kommer på pallen som 17-åring, er det noe stort på gang, sier Birkelund.

– Hun har det rykket i oppoverbakkene, og hun har både utholdenheten og sprintegenskapene. Hun kan nå langt, fortsetter han.

Nilsen selv trekker på smilebåndet over sammenligningen.

– Det er artig at han sammenligner meg med en så sterk utøver. Jeg var ikke helt som ham i dag, men det var artig å ta medalje for Norge, gliser 17-åringen.