Hopp til innhold

Snart slutt for prinsesselaget etter 44 år

Prinsesselaget på Landsskyttarstemnet kan snart vere historie. Kvinnene har blitt for gode.

Mette Elisabeth Finnestad

SKEPTISK: Mette Elisabeth Finnestad blei Norges første skyttardronning. Men ho er imot at prinsesselaget blir tatt heilt bort.

Foto: NRK

– For meg blir det litt rart å ta prinsesselaget bort. Eg synest dei skulle halde fram med det, seier Norges første skyttardronning, Mette Elisabeth Finnestad.

Ho blei den aller første skyttardronninga, i 2006, og er ikkje glad for at prinsesselaget no truleg blir teke heilt bort.

– Målet var å kome på prinsesselaget då eg tok til å konkurrere. Det blir litt trist dersom dei skal kutte det heilt ut, seier Finnestad.

Initiativ frå kvinnene

Styret i DFS gjekk denne veka samrøystes inn for å avvikle prinsesselaget frå og med Landsskyttarstemnet i 2019. Det er skyttartinget 2. august som skal ta den endelege avgjerda.

– Det har blitt fleire og fleire kvinner i kongelaget dei siste åra, og verdien av eit eige prinsesselag har derfor blitt mindre, seier generalsekretær Jarle Tvinnereim i Det Frivillige Skyttervesen (DFS) til NRK.

Kommunikasjonssjef Terje Westvik opplyser at initiativet har kome frå fleire av dei beste kvinnene.

– Dei meinte rett og slett at det var nedverdigande med eit eige lag når dei er fullt på høgde med mennene, seier Westvik.

Det har blitt kåra skyttarprinsesse sidan 1955, og frå 1974 har dei beste fått skyte i eit eige finalelag. På den tid var det langt mellom dei kvinnelege skyttarane. Føremålet var å få fleire kvinner med.

– Då ville DFS setje større fokus på kvinnene, og oppretta derfor eit eige finalelag for dei beste, og for å kåre prinsessa, seier Tvinnereim.

I dag tel kvinnene over 25 prosent av dei aktive skyttarane.

Suksess

Det blei suksess – så stor suksess at kvinnene snart gjorde store innhogg i kongelaget. Den første kvinna kom til kongelaget i 1983, og 2000 var det siste året det ikkje var ei einaste kvinne der. I fjor var fem av 15 skyttarar i kongelaget kvinner, og Katrine Aanestad Lund var best av alle og blei dronning.

I staden for prinsesselaget skal det opprettast eit «nest beste-lag», med skyttarane som er nummer 16 til 30 etter den innleiande skytinga. I kongelaget skal som før dei 15 beste skyte.

– I desse laga skal kvinner og menn delta på like fot. Dermed blir begge dei to beste laga kjønnsnøytrale, seier Tvinnereim.

Finnestad meiner likevel dei burde behalde prinsesselaget.

– Eg ser argumenta til dei som vil ha det vekk. Men det er litt stas med eit eige jentelag, seier den tidlegare skyttardronninga.

Titlane prins og prinsesse blir ikkje fjerna i denne omgang. Kongelaget skal også heite kongelag ei stund til, fordi det er kongepokalen det skal kjempast om.

  • Slik var prinsesselaget på Landsskyttarstemnet på Os i 1977:
Her avgjøres det hvem som blir landsskytterprinsesse i 1977.

Siste nytt

  • Disse blir Holmenkollens rivaler om skiskytter-VM

    Holmenkollen får konkurranse fra Hochfilzen og Kontiolahti om å få arrangere VM i skiskyting i 2028 og 2029.

    Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) melder at trioen har søkt på begge mesterskapene. Tildelingen skjer på kongressen i Beograd i slutten av september.

    I februar ble det kjent at Norges Skiskytterforbund (NSSF) og Oslo kommune kom til å jobbe for å få VM tilbake til Holmenkollen. Det ble sist arrangert der i 2016.

    – Holmenkollen arrangerer verdenscup i skiskyting hvert år, og vi er en anerkjent arrangør i skiskyttersirkuset. At en stor medlemsnasjon som Norge også påtar seg større mesterskap med jevne mellomrom, er både ønskelig og forventet, sa NSSFs generalsekretær Morten Djupvik i vinter.

    Hochfilzen var østerriksk arrangør senest i 2017, mens finske Kontiolahti hadde det i 2015. (NTB)

    Skiskyting
    Foto: NTB
  • OL-toget er gått for norske turnere

    Norge stilte med to turnere i OL i Tokyo. Nå er det klart at sommerens Paris-OL går uten en eneste norske turner.

    I Tokyo-OL deltok Julie Dicko Erichsen og Sofus Heggemsnes. Veldig mye skal til om en norsk turner klarer å ta seg til Paris. Nåløyet er blitt trangere og trangere.

    – Det toget er nok dessverre gått. Det meste av OL-kvalifisering skjedde i forbindelse med verdenscupen, og det skal mye til om noen av våre klarer å kvalifisere seg via EM. Det er blitt tøffere og tøffere, og kravene er skjerpet. Hadde det vært for to år siden, så hadde det holdt, sier generalsekretær Mona Kristiansen i Norges Gymnastikk- og Turnforbund til NTB. (NTB)

    2OHd_s3PmuU
    Foto: NTB
  • Griner om fangenskapet i Russland: – Ville ta mitt eget liv

    Selvmordstanker preget Brittney Griners første uker som fengslet i Russland. Det forteller basketballspilleren i et TV-intervju.

    Amerikaneren gir for første gang et dypere innblikk i hvordan det var å sitte i varetekt gjennom mange måneder i 2022. Først på tampen av året ble 33-åringen løslatt i en fangeutveksling.

    – Jeg ville ta mitt eget liv mer enn én gang de første ukene. Jeg følte veldig for å komme meg bort derifra, sier Griner i et timelangt intervju på ABC.

    Av blant annet frykt for at russiske myndigheter ikke kom til å utlevere liket hennes til familien, bestemte Griner seg for å holde seg i live.

    Marerittet i Russland startet da hun ble pågrepet på flyplassen i Moskva med cannabisolje for e-sigaretter i bagasjen.

    Før løslatelsen ble Griner dømt til ni års fengsel for narkotikasmugling.

    Hun ble arrestert samme måned som da den russiske invasjonen av Ukraina startet. Krigen førte til økt spenning mellom Russland og USA, og det gjorde ikke Griners situasjon lettere.

    Griner forteller at hun måtte skrive til Russlands president Vladimir Putin for å bli satt fri.

    – De tvang meg til å skrive brevet. Det var på russisk, og jeg måtte be om tilgivelse og takke deres såkalte store leder. Jeg ville det ikke, men samtidig ville jeg hjem.

    I mai i fjor gjorde Griner comeback som basketballspiller. Hun spiller til daglig for Phoenix Mercury. (NTB)

    Griner
    Foto: AP

Sendeplan

Kl. Program Kanal