– Vi har fulgt opp forslagene i konsulentrapporten for å redusere usikkerheten ved prosjektet, sier byråden for miljø og samferdsel i Oslo, Ola Elvestuen.
Da Oslo kommune tidligere i sommer søkte om statsgaranti på 33,7 milliarder kroner ved et eventuelt OL i 2022, var det etter å ha betalt konsulentselskapet Ernst & Young for å gå gjennom kommunens egne pris- og konseptberegninger.
På mange sentrale områder støttet konsulentene opp om Oslos egne beregninger.
Samtidig mente konsulentene at usikkerheten knyttet til et slikt arrangement var såpass store at kommunen burde søke om en større statsgaranti, og foreslo 38 til 40 milliarder kroner.
I Oslos søknad er det imidlertid bare søkt om 33,7 milliarder kroner.
Har tatt ut t-bane-tunnel
Ola Elvestuen sier det er gode forklaringer på at kommunen har klart å krympe tallet med mellom fire og seks milliarder kroner avhengig av det endelige konseptet.
– Vi har blant annet tatt ut elementer som de (Ernst & Young, journ. anm.) mente ikke var direkte knyttet til OL og som vi så finansierer på andre måter, sier Elvestuen.
– Oslo budsjetterer bevisst lavt, mener økonomiprofessor Harry Arne Solberg
Han viser blant annet til en planlagt T-bane-tunnel som er tatt ut av OL-konseptet, og som skal finansieres gjennom den såkalte Oslo-pakke 3.
– Ernst & Young foreslo å øke usikkerhetsavsetningen med 8,5 milliarder kroner. Vi har økt den med fire milliarder. Differansen er som de foreslo at vi også skulle gjennomføre risikoreduserende tiltak. Det har vi også gjort, sier han.
– Fanget av nøkternhetsparadokset
Professor Harry Arne Solberg mener Oslo her gjør det samme som mange OL-arrangører har gjort før dem.
– For å selge inn arrangementet, så budsjetter man bevisst lavt. Arrangørene vil at det ikke skal se for dyrt ut, sier han.
Professoren i samfunns- og sportsøkonomi har forsket på OL-økonomi, og har de siste månedene vært tydelig i OL-debatten.
Uten å ha finregnet på Oslos budsjetter opp mot det som kommer frem i Ernst & Young-rapporten, frykter han at Oslo nå gjør det samme som mange OL-arrangører har gjort før dem, og at resultatet kan bli et OL som blir dyrere enn tallene så langt kan viser.
– Oslo fanges av det som kalles nøkternhetsparadokset. Det skal være billig og ikke prominent. Erfaringen sier at når man får tildelt arrangementet, så skal man bruke det til å promotere byen, til fest og til mange andre ting. Det henger ikke i hop med nøkternhetsprinsippet, sier Solberg.
Solberg deltok sammen med NIFs generalsekretær Inge Andersen nylig i en OL-debatt i Dagsnytt 18 i NRK. Hør debatten her:
OL-debatt i Dagsnytt 18
Har satt av 130 millioner
Oslo kommune har for lengst satt av 130 millioner kroner til å utforme søknaden og for å gjøre best mulige beregninger av hva OL realistisk sett kommer til å koste.
Elvestuen føler seg trygg på at Oslo har gjort en så god jobb og utviklet et så robust konsept at han ikke er bekymret for å gå i fellene som Solberg skisserer.
– OL-etaten har beregnet konservativt nettopp for at vi skal være trygge på de estimatene vi har. I tillegg har de lagt inn usikkerhetsestimater, og vi har også lagt det inn i den endelige søknaden som har gått til staten. Så vi har brukt store ressurser nettopp på at søknaden skal være så god som det lar seg gjøre, sier Elvestuen.
PS: Konsulentene i Ernst & Young, som har foreslått å søke om statsgaranti på 38–40 milliarder kroner, ønsker ikke å kommentere Oslo kommunes beslutning om kun å søke om statsgaranti på 33,7 milliarder kroner.
