– Det er nok et av de beste løpene jeg har gjennomført, rett og slett.
Når NRK ringer er 46-åringen fremdeles i Hellas, snart klar for å feire løpet med en middag hos den lokale ordføreren.
Med vanvittige 22 timer, 17 minutter og 17 sekunder satte Holvik ny nordisk rekord i et av verdens mest prestisjetunge ultraløp: Spartathlon i Hellas. Den tiende beste tiden igjennom tidene.
– Han har kommet opp i den klassen hvor man kan si at han er den beste mannlige ultraløperen Norge har hatt, sier NRKs kommentator Jann Post.
Men rekorden kom ikke uten et enormt slit. Blod, svette og tårer – og dritt.
– Det begynte å boble i magen
NORDMENN: Fem norske deltok i ultraløpet. Fra venstre: Eiolf Eivindsen, Line Caliskaner, Janne Kvisvik, Holvik og Jeanette Vika.
Foto: PrivatFor andreplassen, bak den greske vinneren Fotis Zisimopoulos, krevde et enormt arbeid både fysisk og psykisk.
Spartathlon starter i Akropolis i Athen og strekker seg over hele 246 kilometer, før målgang i Sparta. Løpet er svært kupert, og det løpes på både asfalt, grusveier, rullesteiner og i både kokende varme og bitende kulde.
Som om ikke det var nok i seg selv, fikk Holvik også en ganske ubehagelig, kroppslig utfordring relativt tidlig i løpet.
– Det som det innebar var rett og slett at det begynte å boble i magen ganske tidlig. Jeg satte meg da i veikanten etter 50 kilometer og «kjapt og gæli» bare dreit rett og slett. Og sånn gikk det da, utover i løpet. En del ganger. Det er jo litt forstyrrende da, når du skal prøve å prestere, forteller Holvik til NRK.
– Du løper alltid med toalettpapir og Antibac. Men så er det jo ... etter hvert som timene går, så gidder du til slutt ikke sette deg i en busk engang, du bare setter deg ned.
BY OG FJELL: Ultraløpet tok Holvik fra bysentrum, til fjelltopper og øde landskap.
Foto: PrivatPost forteller at utholdenheten i musklene og den mentale styrken må være ekstremt bra for å takle det som Holvik gjorde.
– Hvis du har diaré, vil du helst bare ligge på sofaen. Her skal du fortsette å løpe i varmen, opp og ned, frem og tilbake. Da skal du være ekstremt hard i hodet. Man kan si at ultraløp er litt fysikk, mye mentalt og så en spisekonkurranse, med en konkurranse i opptak av næring, sier Post.
– Hunden tror du er en fare
Utover mageproblematikken var det nok av ytre utfordringer. I tillegg til tøft terreng, er løshunder – og vakthunder – et problem som må håndteres på veien.
– Du løper alltid alene, eller jeg gjør det. Og så løper du i stummende mørke. Og så er det jo Hellas da, gjennom litt landsbygder. Der har du de hundene som når som helst bare kan hoppe opp, du vet aldri når de stikker frem, sier Holvik.
Men for han var det ikke løshundene som var verst.
HJELP UNDERVEIS: Hver tredje til femte kilometer var det stasjoner med vann, næring og annet løperne trenger.
Foto: Privat– Det er huseierne som har vakthunder i leiegården, som kanskje har glemt å lukke en port. Når du løper forbi så tror jo hunden at du er en fare. Det er litt noia for at de kommer bak, og så er du veldig sliten.
– Det er ikke sånn at du besvimer, men du er ikke helt klar i toppen. Du hører de hundene hele veien, så er det en sånn frykt også.
Intravenøst
Til tross for alt dette, i tillegg til litt oppkast mot slutten, klarte Holvik å kare seg til mål. Og det på rekordtid.
Men like etter målgang var det ikke mye energi igjen. Som han selv sier: «nesten alle havner på sykestua».
– Det gjorde du også?
– Ja, jeg fikk intravenøst. De spurte om det, så sa jeg ja takk, jeg, sier Holvik.
Selv var det ikke det muskulære som preget han umiddelbart etterpå. Verst var det for innsiden. For underveis måtte han ha hele to gram salt i timen, for å holde på væsken.
– Det betyr at da driver kroppens rensemekanisme i nyrene og jobber så sinnssykt på høygir. Det pusher kroppen til det maksimale. Det er det jeg merker nå etterpå, at jeg er så sliten innvendig. Litt i lever og litt i nyre. At det er der det sitter, forteller han.
LITT SLITASJE: Selv om det var mest på innsiden han merket det, var det naturlig nok slitne bein som kom i mål.
Foto: PrivatHar tatt et steg som få klarer
Men selv om stivheten tok han i ettertid, kan han glede seg over den vanvittige tiden. Og Holviks rekordløp imponerer NRKs kommentator.
– Det er en veldig, veldig god prestasjon, sier Post.
– Det som imponerer aller mest er at han klarer det med alle problemene underveis. Det viser hvor høyt grunnivå han har, at han har tatt et steg veldig få klarer.
Selv hadde Holvik en forventning om en tid på rundt 22 timer og var fornøyd med resultatet.
BEVISET: Holvik viser frem beviset for at han har gjennomført det prestisjetunge løpet.
Foto: Privat– Jeg skulle begynne hardt og så skulle jeg bare la det stå til. Det var jeg egentlig ganske tydelig på. Sånn sett leverte jeg til de forventningene jeg satte selv og mente var realistisk, sier Holvik.
Om hvordan han opplevde de siste hundre meterne, sier han følgende:
– Jeg er ekstremt takknemlig. At jeg kommer i mål, at det gikk bra. Dette er så utrolig viktig for meg, jeg har kjempet så hardt for det. Det er nesten litt sånn rettferdighet, du har fått igjen for alle timene du har kjempa, sier han.
– Jeg var kanskje mer rørt da jeg løp for to år siden, da var det sånn at jeg nærmest gråt. Nå var jeg bare så jævlig innbitt, at «faen, nå fikk jeg det til». Det kommer til å stå i mange, mange år. Det er så utrolig viktig for miljøet, både i Norge og Norden.
