Rønning om ungdoms-OL: – Dobbeltmoral

– Det er ungdom ned til 15 år, og det skal kåres olympiske mestere. Med de barneidrettsbestemmelsene vi har og måten vi har bygd opp vårt system på når det gjelder rekruttering, føler jeg det blir litt dobbeltmoral å arrangere ungdoms-OL i Norge.

Eldar Rønning sitter i en stol på Holmenkollen Park Hotell. Dagen etter skal han ta imot norsk skisports høyeste utmerkelse, Holmenkollmedaljen, blant annet på grunn av fire VM-gull i stafett og seieren i Kollen-femmila i 2012.

Han snakker om noe han har tenkt lenge på, og som han mener sterkt om. Rønning føler ungdoms-OL er et arrangement Norge burde være grunnleggende skeptisk til – og definitivt ikke noe Norge burde påta seg å arrangere.

– Har opplevd alt

Fra 12.-21. februar neste vinter skal det deles ut 70 OL-gull på Lillehammer, og i Norge jobber en stor organisasjon aktivt for å skape blest om arrangementet.

I midten av februar hadde de fått med både kulturministeren og kronprinsen for å markere at det var ett år igjen til mesterskapet starter.

Da skal 1100 utøvere i aksjon. De eldste vil være 18 år. De yngste vil i enkelte idretter ikke engang ha fylt 15 år.

– Hvilke konsekvenser frykter du for 14-15-16-åringene som skal kjempe om gull på Lillehammer?

– Jeg tror ikke det er så store konsekvenser. Men det som ofte skjer, er at de har opplevd alt når de er 15-16-17 år. Og det er jo da de virkelig skal begynne å komme seg ut av landet for å konkurrere og smake på toppnivået, sier Rønning.

– Er du redd for at de skal ta ut potensialet sitt for tidlig?

– Helt klart. Det er en utfordring at konkurranseidretten og profesjonaliteten i idretten kryper lenger og lenger ned i aldersklassene, og både utøvere og foreldre kan ta veldig av, veldig tidlig.

– Mer enn nok press

Rønning, som også er ambassadør for «Morgendagens helter», understreker at det ikke er konkurranseelementet i seg selv han er skeptisk til. For hans del kunne de norske barneidrettsbestemmelsene gjerne vært liberalisert.

Det er å gjøre konkurranser for 15-åringer til en nasjonal og internasjonal mediebegivenhet han er skeptisk til.

– Å lage «happeninger» av idrettsarrangement når de er 15 år … De har mer enn nok å tenke på om de ikke skal begynne å tenke på å bli olympiske mestere og ha media og TV og det fokuset der. Det er mer enn nok press på ungdommen som det er, sier Rønning.

32-åringen påpeker at han uttaler seg basert på sine erfaringer fra utholdenhetsidretten langrenn – der det er viktig å følge den såkalte utviklingstrappa.

– I langrenn kan en 15-åring aldri konkurrere mot seniorer, så da er det viktig å ta trappa og være fornuftig i måten å tenke på. Du ser aldri en 15-åring slå Petter Northug på ei femmil. Men en 15 år gammel hopper kan faktisk hoppe like langt som verdens beste seniorer, sier Rønning.

«Starstruck» i junior-VM

Han har ikke glemt at han selv engang var ung og ivrig. Og han legger ikke skjul på at ungdoms-OL, som var i et helt annet format da Rønning var i tenåra, var en motivasjon.

– Jeg ville gjerne kvalifisere meg dit. Jeg var sistemann som ikke kom med, og var veldig skuffet over det. Så jeg skjønner at det kan være motivasjon for unge utøvere, men jeg synes at det er altfor tidlig å begynne å gå olympiske leker når du er 15 år.

Rønning var selv 18 år da han fikk debutere i junior-VM. Den opplevelsen har vært med på å forme hans standpunkt.

– Det var tidlig nok. Jeg var «starstruck» og mye mer opptatt av å få landslagsklær enn å gå konkurransen, husker han.

– Nødvendig onde

– Det du sier, minner jo mye om det som har vært holdningen i norsk talentarbeid i lang tid. Likevel er du den første som går ut og sier det du nå sier om ungdoms-OL. Hvorfor tror du det er sånn?

– Jeg vet ikke, men det er jo ingen hemmelighet at ungdoms-OL var viktig for at vi skulle få OL i 2022 i Oslo. Når vi sier ja til ungdoms-OL i 2016, så fatter jeg ikke hvorfor vi ikke kunne si ja til OL i 2022. Jeg er veldig skeptisk til at vi i Norge skal være med på å gjøre ungdoms-OL til en kjempehappening for ned til 15 år gamle unger i stedet for heller å satse på et ordentlig OL.

– Tror du en del norske idrettsledere sitter med en litt dårlig smak i munnen for at vi skal arrangere et ungdoms-OL?

– Jeg håper det, for Norge har et veldig bra system for rekruttering og barneidrett med regler og retningslinjer som gjør at vi presterer bra som seniorer. Vi mister veldig få, fordi vi har en kultur og et system som fungerer. Da synes jeg det blir rart at ungdoms-OL blir en så stor happening og at vi i Norge omfavner det så veldig.

– Tror du de samme lederne har sett på dette som et nødvendig onde for å få et OL til Norge?

– Det er jeg ganske sikker på.

Generalsekretæren: – Framtidsrettet

Den mest sentrale lederen i denne sammenhengen, er generalsekretær Inge Andersen i Norges Idrettsforbund.

Han får ingen dårlig smak i munnen av at Norge skal arrangere ungdoms-OL. Kritikken fra Rønning smiler han av.

Og at ungdoms-OL er et nødvendig onde for å få OL, avviser han kontant.

– Det er definitivt ikke riktig. Vi søkte jo om ungdoms-OL allerede for 2012 i den prosessen vi begynte i 2007/08, parallelt med en OL-prosess for 2018. Så vi er blitt forespurt av IOC om norsk idrett kan ta på seg et slikt arrangement, for vi er en supermakt innenfor vinteridrett og har masse å tilføre idrettsverdenen, sier Andersen til NRK.

– Eldar Rønning bruker et ord som dobbeltmoral om at vi skal kåre 15 år gamle olympiske mestere, sett i lys av de barneidrettsbestemmelsene og den talentutviklingsmodellen vi har. Hva er din reaksjon på det?

– For det første gjelder barneidrettsbestemmelsene i Norge opp til du er 12 år. Det er lov å være framtidsrettet, og vi har tenkt igjennom dette i mange, mange år når vi også i sin tid søkte statsgaranti og vi vedtok dette i idrettsstyret, sier Andersen.

– Unorsk

Andersen argumenterer videre:

– Ungdoms-OL er en del av en større satsings om vi kaller ungdomsløftet i norsk idrett. Utvikling av unge trenere, unge ledere, ikke minst 2500 unge frivillige og en framtidig ny generasjon av gode utøvere som skal prestere en gang mellom 2020 og 2030.

– Ja, ungdoms-OL er unorsk. Men for en gangs skyld kan det være hyggelig at Norge leder an i en utvikling, smiler Andersen.

– Ser du likevel noen utfordringer med at 15 år gamle ungdommer skal prestere i et internasjonalt arrangement og bære en nasjons forventninger på sine skuldrer?

– Nå er ungdoms-OL først og fremst en læringsarena, både idrettslig, utdanningsmessig og kulturelt. Over 70 prosent av deltakerne er 17 og 18 år, cirka 30 prosent er 15 og 16 år. Norske utøvere deltar både i junior-EM og VM i samme alderskategorier, og jeg tror kanskje verdenssamfunnet trenger et arrangement hvor unge mennesker fra hele verden møtes på tvers av landegrenser, på tvers av kultur, på tvers av språkbarrierer og bygger respekt mellom en ny generasjon oppvoksende mennesker. Det er kjernen i ungdoms-OL.

Har et ansvar

– Ser du noen prinsipielle betenkeligheter i det hele tatt med å arrangere et ungdoms-OL?

– Vi har alltid et ansvar for å ha en trappevis opptrapping på prestasjonsutviklingen. Jeg tror norsk idrett har et særdeles bevisst forhold til hvordan vi skal nyttegjøre oss av ungdoms-OL på en klok måte, og ikke minst hvordan vi skal sette et fotavtrykk.

– Dette er en eksportvare, den norske idrettsmodellen. Hvordan vi oppdrar og behandler unge mennesker i norsk idrett, tror jeg andre land har mye å lære av, sier Inge Andersen.

Heller ikke Eldar Rønning tegner et helsvart bilde av ungdoms-OL. Også han ser positive sider.

– Jeg gjør jo egentlig det. Det positive er at det blir rustet opp veldig med fasiliteter på Lillehammer, det er veldig bra og på tide. Og så blir det mer blest om vinteridretten, erkjenner Rønning.