Røiseland måtte endre OL-planen etter VM-nedturen: – Var en dårlig versjon av meg selv

Først et stafettgull, så en individuell bronse på 15 kilometer. Og på sprinten gikk endelig den aller største drømmen i oppfyllelse for 31-åringen fra Froland.

– Jeg tror det var mitt beste løp noensinne, og det akkurat i dag. Det tar nok litt tid før det synker inn. Nå er jeg bare glad, sier Marte Olsbu Røiseland etter at OL-gullet var sikret på ganske suverent vis.

Det er rundt tre år siden planen som skulle lede til gull i Beijing i 2022 ble lagt. Det individuelle sølvet hadde hun allerede fra Pyeongchang, men Røiseland siktet høyere.

NRKs ekspert Synnøve Solemdal fikk være med eksklusivt på de aller siste forberedelsene til lekene i den italienske høydelandsbyen Lavazé. Mens resten av skiskytterne gikk verdenscuprenn i Anterselva, hadde ekteparet Røiseland det de kaller litt kvalitetstid sammen. De hvilte, spiste og trente litt.

– Uten Sverre hadde jeg ikke holdt på med dette! fastslår Røiseland.

Hun var bare 15 da de møttes på skiskytterlinja på Sirdal videregående. Sverre var det store talentet. Marte var nesten dårligst i klassen. Nå er han trener for rekruttlandslaget. Hun er verdens beste skiskytter.

Trener Roger Grubben er den andre mannen Røiseland takker for at hun er der hun er i dag. De tre har nå vært et team i 15 år.

– Jeg har brukt mange timer på Marte, men alle har vært artige, sier Grubben.

– Kjente meg ikke selv igjen

Så fort forrige sesong var over, tok de ikke en pause fra idretten slik mange gjør. De satte seg i stedet ned for å diskutere og finpusse spesialopplegget for de neste 10 månedene.

Og det måtte noen endringer til etter at VM i Pokljuka ikke hadde gått som ønsket. Det ble bare en individuell bronsemedalje for favoritten.

– Det som plager meg mest er at jeg var en dårlig versjon av meg selv. Jeg kjente ikke meg selv igjen, spesielt ikke på skytinga. Jeg var plutselig blitt en person som begynte å «safe» inn skudd, i stedet for å være offensiv og kjøre på, minnes Røiseland.

For egentlig er hun kjent for å være den uredde. Den som stoler på seg selv og eget opplegg, fordi det er så nøye planlagt. Men i stedet ble hun nå redd for å feile og lot forventningspresset ta overhånd.

– Jeg dummet meg ikke ut, men jeg gjorde ikke mitt beste og det ble bare helt middelmådig. Og hvem har lyst til å være en middelmådig idrettsutøver? Det er jo ingen!

For perfeksjonist

Røiseland hadde dessuten trodd at hun skulle takle koronasituasjonen bra, men etter hvert tok frykten overhånd. Alt som ikke skulle skje, ble viktigere enn å hå holde fokuset på seg selv og det hun kunne gjøre noe med. Til slutt ble hun veldig sliten, overskuddet ble borte. Også målet om sammenlagtseieren i verdenscupen glapp.

– Alt ble et lite jag mot aldri å dumme seg ut, være nøye, være flink. Det var så mange ting man måtte være hele tiden. Det gjorde at jeg mistet litt av meg selv som skiskytter, sier hun åpenhjertig

Siden mai har hver eneste dag og hver eneste konkurranse handlet om å være best mulig forberedt til det som skjer i Zhangjiakou disse dagene i februar. Men nå med lærdom om at å ha balanse i livet er vel så viktig for Røiseland.

– Jeg har fått en litt annen innstilling til livet. Jeg fant ut at jeg ikke har lyst til å ha en sesong som i fjor en gang til. Og da var alle rundt meg veldig klare til å være der og hjelpe meg med det. Sverre har hjulpet meg mest, sier hun, og utdyper:

– Vi hadde en prat om at vi kanskje var litt for nøye, litt for «flinke» til å isolere oss. Litt for flinke til å gjøre ting perfekt, som gjør at det ikke blir perfekt.

Og det hun har lært og vært sikker på i år, er at hun vil heller ta risiko enn å gjøre noe halvveis.

– Jeg tenker det bedre å ta sjansen på at enten driter man seg skikkelig ut, ellers vinner du. Det er en mye kulere måte å leve på, fastslår skiskytterstjernen.

– Vi snakket mye om fjoråret, og jeg har merket forskjell på henne i år, sier trener Grubben.

– Hun er blitt ett år eldre, mer rutinert og er veldig god til å takle motgang. Skjer det, så graver hun seg ikke ned. Hun lærer mest av det og klarer å rette det opp. Det er kanskje den beste egenskapen hennes, forteller Sverre Røiseland.

– Hun er unik

Og så fort den endelige planen var lagt, ble all tvil hun hadde følt på også lagt til side. Selv om det innebar å gjøre ting ingen andre på landslaget gjorde, som å faktisk være mer med familien, droppe enkelte samlinger og dra tidligere til OL.

– Det er nok mange som tror jeg kjører helt mitt eget opplegg, men det er ikke sant i det hele tatt. Det bare en liten del av toppidrettslivet jeg gjør litt annerledes, påpeker hun selv.

Grubben var Ole Einar Bjørndalens suksesstrener. Han ser noen likheter ved de to elevene, som at begge er like glad i å planlegge i detaljform. Men 52-åringen, som når er ekspert for Discoverys OL-sendinger, har aldri møtt noen som viser så stor konkurranseglede som Røiseland. Og i år kanskje mer enn noen gang.

– Jeg synes hun er unik.

– Hun har alltid så lyst til å prøve og bli bedre. Hun gleder seg til konkurranser og mesterskap, og har en positiv innstilling rundt det å få til noe. Hun er en type som gleder seg til sisteetapper og kampen i en presset situasjon. Marte er ikke redd for det. Hun kan bli skuffet, men ikke redd, mener Grubben.

At hun er en mesterskapsløper er noe hun har vist før. I VM for to år siden tok hun medalje i samtlige øvelser. Også da hadde hun fulgt en tydelig og klar plan tilpasset henne. Også da var hun uredd og hadde skikkelig troa på at hun skulle lykkes.

Nå har hun tatt tre medaljer på OLs tre første øvelser.