De norske langrennsjentene har ikke for vane å fortelle hvor mange timer de trener gjennom et år, men Johaug åpner opp hvordan det ser ut i treningsdagboken.
– Hvis mange andre ligger på 700-900 timer så ligger jeg på 1100 timer. De årene jeg var utestengt trente jeg nok rundt 1200-1250 timer i året, forteller Johaug til NRK under verdenscupen i Lahti.
Hun er snar med å understreke:
– Men det er viktig å huske at hver kropp responderer forskjellig. For min del har det vært en del av suksessen for at jeg har blitt så god og stabil som jeg er.
– Ingen snarvei til suksess
Martin Johnsrud Sundby er den løperen på herresiden som er kjent for å tøye de fleste grenser innen trening. Han har ligget opp mot 1250 timer i året i de mest ekstreme periodene, men i enkelte sesonger også 1100 timer.
– Jeg har trent 1100 i mange år, så det er ingen snarvei til suksess, sier Johaug.
Johaug er strålende fornøyd i pressesonen i Lahti. På 10 kilometeren i intervallstart i klassisk stil ble det nok en verdenscupseier. Det var imidlertid ingen selvfølge denne gangen. For det var bare 3,4 sekunder ned til svenske Ebba Andersson på andreplass.
Råsterk sesong
Johaug fulgte svenskens målgang fra sin posisjon i lederstolen i målområdet. Hun jublet høylytt da hun så at hennes argeste rival havnet akkurat like bak. Krista Pärmäkoski skapte for øvrig ordentlig jubel blant publikum i Lahti ved å bli nummer tre, bare 11,3 sekunder bak Johaug.
Men det er ikke første gang Andersson og Pärmäkoski må se seg slått av Johaug denne sesongen. Johaug har vunnet Tour de Ski og Ski Tour 2020. Ifølge Det internasjonale skiforbundet tok 31-åringen sin 17. seier på de 19 siste forsøkene på distanse.
Totalt har hun gjennom tidene 63 seire på distanse og gikk lørdag forbi Marit Bjørgen som hadde rekorden med sine 62.
– Jeg tok deg, nå må du bare trene og komme tilbake! Da får du kanskje tronen din tilbake, sier Therese Johaug til NRK mens hun smiler godt inn i kameraet.
Ber konkurrentene være med nysgjerrige
Marit Bjørgen er klar på at de andre nasjonene «er nødt til å gjøre en jobb» for å gjøre noe med Norges- og spesielt Johaugs dominans på distanse.
Den tidligere langrennsdronningen understreker det åpenbare – at trening tross alt er gratis – men at Johaugs konkurrenter må være mer nysgjerrige på hva de norske faktisk gjør.
– For Norge kan ikke gjøre jobben dårligere, sier Bjørgen.
Når det gjelder Johaug, sier hun:
– Jeg tipper hun trener 200-300 timer mer enn de fleste i feltet. Hun får igjen i gode resultater også. Det kreves mye for å være der. Det har Therese skjønt. Det å stadig utvikle seg, tenke nytt, utvikle de områdene man er svak på... Det er hun knalltøff og folk noe å lære, er skussmålet fra 39-åringen.
– Ingen grunn til å trene mindre enn gutta
Bjørgen har ganske så rett om akkurat det med timetall.
Heidi Weng, som ble nummer syv i rennet lørdag, sier følgende:
– Jeg går knapt 700 timer. Jeg teller ikke timer. Det beste er å gjøre det som passer best for deg selv. Og så blir jeg verken skremt av det ene eller det andre, sier hun.
Ingvild Flugstad Østberg er den løperen som ligger nærmest Johaug på det norske landslaget. På spørsmål om 1100 treningstimer er overraskende høyt, svarer hun slik:
– Det er ingen grunn til at jentene skal trene mindre enn gutta...
– Hadde vært heftig
Nøkkelen til de enorme treningsmengdene gjennom året handler ikke om jobben som gjøres sommer og høst. Der ligger Johaug forholdsvis likt med flere av lagvenninnene, forteller landslagstrener Geir Endre Rogn.
Men det er i sesong Johaug tør å legge ned store mengder, noe som imponerer Rogn stort. Spesielt under NM på Konnerud og senere i prøve-VM i Oberstdorf var Johaug stinn av trening.
Johaugs nærmeste utfordrere i Lahti var naturligvis de svenske jentene. Ebba Andersson og Frida Karlsson innrømmer at det er en lang vei opp til Johaugs 1100 timer.
Når de begge blir fortalt at Marit Bjørgen mener konkurrentene må være mer nysgjerrig på hva Johaug gjør, vil de veldig gjerne bli med Johaug på treningssamling, slik blant annet Jessica Diggins og Charlotte Kalla har gjort tidligere.
– Det ville vært motiverende og ordentlig bra sparring. Det hadde vært heftig, sier Frida Karlsson til NRK.
– Jeg hadde vært kjempeinteressert bare om hun hadde hatt en stor utgreining for meg her nå. Men det betyr ikke at jeg ville kopiert alt til det fulle. For vi utøvere er ulike og har tro på ulike måter å gjøre det på. Det er ikke sikkert det som passer for henne passer for meg, sier Ebba Andersson.