– Det er en systemsvikt. EM skal være for europeiske utøvere, sier NRKs friidrettsekspert Vebjørn Rodal etter å ha sett nok en stor, tyrkisk EM-dag på fredag.
Tyrkia er tradisjonelt sett en bitteliten friidrettsnasjon. I år leder de medaljestatistikken i EM.
Årsaken? De har hentet inn utøvere fra andre land i stor skala, flere av dem i siste liten før mesterskapet.
Det er fullstendig lovlig å skifte statsborgerskap og konkurrere for et nytt land - så lenge man venter i ett år med å konkurrere - men nå reagerer en rekke friidrettsprofiler på omfanget.
Det er nemlig ikke snakk om noen få utøvere.
17 av 48 i EM-troppen i år er født og oppvokst utenfor landet. Av de åtte medaljevinnerne er bare én oppvokst i Tyrkia. Resten er fra Kenya, Cuba, Aserbajdsjan og Jamaica.
Oversikten over alle de tyrkiske medaljevinnerne i EM er oppsiktsvekkende lesning:
Raser mot praksisen
– Tyrkia skiller seg ut ved at dette er så skamløst og omfattende. Det er skammelig, en farse, skriver Ben Bloom i The Telegraph.
– Det er en vits, sier den irske langdistanseløperen Fionnuala McCormack til RTE Sport.
Allerede på åpningsdagen skrev NRK om Yasemin Can, som i 18 av sine 19 år var kenyaner og het Vivian Jemutai. I kveld ble hun dobbel gullvinner for Tyrkia. Hun ble klar for det tyrkiske laget i mars i år, men ifølge The Telegraph bor og trener hun fortsatt i Kenya.
– Det er ikke noe problem med dette. Jeg er tyrker fordi det er fint å være tyrker, sier Yasemin Can til NRK.
Flere av utøverne hevder de ikke ble rekruttert som en del av noe systematisk regime.
– Det er helt vanlig å flytte til et annet land. Jeg bare valgte et annet land enn mange andre, sier den tyrkiske sølvvinneren Jak Ali Harvey, tidligere kjent som jamaicanske Jacques Montgomery Harvey, til Jamaican Observer.
Men omfanget av utøvere er nå så stort at friidrettsmiljøet er i ferd med å miste troen på at det er snakk om noe annet en systematisk utnyttelse av regelverket.
– Nå begynner volumet på de utøverne å bli voldsomt høyt, sier NRKs fridrettsekspert Vebjørn Rodal.
Systematisk utnyttelse?
NRKs friidrettskommentator Jann Post var selv på besøk i kenyanske Iten, løpernes mekka, for to år siden. Han så med egne øyne hvordan Tyrkia systematisk jobbet med kenyanske utøvere.
– Det tyrkiske laget hadde en egen person der nede, som var der for å lære utøverne tyrkisk. Han bodde på rommet ved siden av meg. Han var der i tre måneder, sier Post.
Vebjørn Rodal forklarer utøvernes motivasjon: Det er vanskelig for de nest beste løperne i for eksempel Kenya å få sjansen på landslaget, spesielt med tanke på at Kenya bare har tre plasser i hver øvelse i OL. I stedet kan de løpe for Tyrkia og vinne internasjonal anerkjennelse og medaljer. Det samme gjelder for land som Jamaica i sprint.
Men i tillegg mener stadig flere at tyrkerne betaler høye summer for å skaffe seg dyktige utøvere.
– Kjøpt og betalt
Det har lenge gått rykter i internasjonal friidrett om at Tyrkia og flere andre land betaler utøvere for å skifte statsborgerskap.
Da Ramil Guliyev fra Aserbajdsjan byttet til Tyrkia i 2011, mente det aserbajdsjanske forbundet at han hadde mottatt opp mot én million kroner. Guliyev selv nektet blankt, men protestene fra aserbajdsjanske forbundet gjorde at han måtte vente tre år før han kunne konkurrere for Tyrkia.
– Det ligger nok mest sannsynlig økonomiske motiver bak, spesielt for de som kommer fra Øst-Afrika, sier Rodal.
– Kjøpt og betalt, sa Henrik Ingebrigtsen til NRK i forrige uke.
Stille fra det tyrkiske forbundet
NRK har i flere dager forsøkt på få en kommentar fra det tyrkiske friidrettsforbundet, både om påstandene om betaling og om systematisk utnyttelse av regelverket, men har ikke fått svar.
Tyrkerne har heller ikke uttalt seg om saken til internasjonale eller tyrkiske medier de siste dagene, til tross for en stadig kraftigere mediestorm – også på hjemmebane. Tyrkiske medier har gjengitt en rekke engelske artikler om temaet de siste dagene.
Samtidig får lederen av det tyrkiske friidrettsforbundet, Fatih Çintimar, skryt for jobben han gjør. Nettstedet Erkhaber skriver at Çintimar har lykkes i kampen mot doping på det tyrkiske friidrettslandslaget, og at han nå bringer landslaget til topps i Europa.
Çintimar har flere ganger uttalt at han i fremtiden ønsker seg et friidrettslandslag uten utlendinger. I et intervju med den tyrkiske statskanalen TRT i 2014 sa han at målene for friidrettslandslaget var å «ikke lenger ha behov» for å importere utøvere med utenlandsk opprinnelse innen 2020.
Siden det har troppen altså fått inn flere helt nye medaljevinnere, både karibiske og østafrikanske.
Selv om Çintimar altså beskrev det som et «behov» å importere utøvere, forsvarte han praksisen i et intervju med avisa Haberürk:
– Ingen har rett til å stille spørsmål rundt hvorfor noen velger min nasjon og bærer det tyrkiske flagget på ryggen. Våre dører er åpne for alle som alle vil komme hit og er tyrkiske statsborgere, sa han.
Tyrkerne splittet
Debatten går varmt på sosiale medier i Tyrkia. Mange tyrkere skriver på Twitter at de ikke bryr seg om hvor idrettsutøverne opprinnelig er fra, så lenge de håver inn medaljer. Mange skriver at det samme fenomenet er utbredt i andre europeiske land, for eksempel på multikulturelle fotballandslag.
Andre tvitrer at de ikke klarer å glede seg over suksessen til utøvere som ikke har tilstrekkelige bånd til Tyrkia.
Vil endre regelverket
Flere i friidrettsmiljøet mener nå regelverket må endres. Tidligere i uka snakket NRK med presidenten i det europeiske friidrettsforbundet, Svein Arne Hansen. Han ville først ikke uttale seg, men vedgår at det er på tide med forandring.
– Vi kommer til å jobbe for at det skal bli mye vanskeligere å bytte nasjon raskt. For eksempel vil vi gjøre som i fotballen, at de som har representert ett land ikke skal kunne bytte etterpå.
– Det virker som det er litt for lett. Det er ikke bare Tyrkia, men flere Gulfstater også. Det virker som de har tatt inn utøvere som ikke kan språket engang. Vi vil at de skal vente lenger, sier Hansen til NRK.
Men inntil videre kommer altså Tyrkia til å fortsette å ta medaljer i friidretts-EM.