Professor om mesterliga-forslag: – Dette er livsfarlige greier

– Det er vår feil. Vi er gamle idioter.

Aurelio De Laurentiis frykter for fotballens fremtid. Presidenten til Napoli, en av Italias største klubber, mener at kampene er blitt for lange og kjedelige, spesielt for de unge.

– Om åtte år vil ikke barn bry seg om fotball, sa han til avisen Le Parisien.

De Laurentiis sier og gjør mye rart. Da han skulle presentere Napolis nye drakter i 2011, inviterte han pressen om bord et cruiseskip, hvor han fikk en ny spiller, Gökhan Inler, til å dukke opp foran kameraene iført drakten – og en løvemaske.

Men De Laurentiis er ikke dum. Utenom å drive filmselskapet Filmauro har 70-åringen tatt Napoli fra tredjedivisjon til toppsjiktet i Italia. Han vil ikke at fotballen skal miste sin popularitet.

For å unngå dette vil De Laurentiis endre mesterligaen, den mest lukrative og prestisjetunge klubbturneringen i Europa.

Han er ikke alene.

Andrea Agnelli er presidenten til Juventus, Italias mest suksessfulle klubb. I likhet med flere av lederne bak kontinentets største klubber ønsker han å gi turneringen et nytt format, med flere kamper blant topplagene.

I år kom Agnelli med et forslag til en omstrukturering som nå vurderes av UEFA, organisasjonen som arrangerer mesterligaen.

Men Agnellis forslag har blitt omtalt som «farlig» av både toppligaer og andre organisasjoner.

– Det vil ha en veldig negativ innvirkning på de mindre klubbene, som allerede lever på brødsmuler, sier Kieran Maguire til NRK.

Maguire underviser i økonomi ved University of Liverpool og har skrevet en bok om fotballøkonomi kalt The Price of Football. Hans skepsis deles av Kjetil Kåre Haugen, professor i sport management ved Høgskolen i Molde.

– Dette er livsfarlige greier, sier Haugen til NRK.

Superligaen

Mange mener at mesterligaen fungerer fint som den er. Forrige sesong serverte den et av de mest dramatiske sluttspillene siden den ble stiftet som serievinnercupen i 1955.

I kvartfinalen vant Tottenham mot Manchester City på bortemålsregelen etter at City fikk et mål annullert på overtid. I semifinalen slo Spurs ut Ajax på bortemål, mens Liverpool regisserte et utrolig comeback mot Barcelona. Begge vinnerlagene scoret sene mål.

Sammenlagtresultatene i de tre nevnte rundene var henholdsvis 4–4, 3–3 og 4–3.

– Tidenes beste turnering? spurte BBC.

Men de som likevel ønsker endringer, peker på gruppespillene. De siste 20 årene har de rikeste klubbene i Europa blitt stadig rikere. De har økt sine inntekter gjennom TV-penger, global popularitet og lukrative vennskapskamper i Asia og USA.

Som oftest er de rikeste også de beste. I Premier League har seks lag dominert de siste fem årene: Manchester City, Liverpool, Manchester United, Chelsea, Arsenal og Tottenham.

I Spania har Real Madrid og Barcelona vunnet 14 av de siste 15 ligatitlene.

I Frankrike har Paris Saint-Germain tatt seks ligatitler på syv år. I Tyskland har Bayern München syv på rad, i Italia har Juventus åtte.

Disse «superklubbene» gjør ikke bare ligaene forutsigbare. I gruppespillet i mesterligaen overlever de nesten alltid. Akkurat nå ligger samtlige tittelkandidater an til å nå sluttspillet. Forrige runde vant PSG 5–0 borte mot Club Brugge, mens City slo Atalanta 5–1.

Det er først i sluttspillet at de jevne storkampene kommer. Dette har fått de store klubbene til å stille seg et spørsmål som stadig kommer opp:

Ville det ikke vært bedre om superklubbene bare spilte mot hverandre hele tiden?

– Kan presse UEFA

En slik «superliga» har lenge ligget i luften. Det var en av årsakene til at serievinnercupen ble omgjort til mesterligaen i 1992. Siden det har UEFA basert store deler av lagenes inntekter på hvem som går lengst i turneringen, noe som favoriserer de store lagene.

Dette til tross: I 2009 sa den daværende Arsenal-treneren Arsène Wenger at han trodde en europeisk superliga ville bli dannet innen et tiår.

Samme år sa Real Madrids president Florentino Pérez at han ønsket en slik turnering.

– Vi er nødt til å bli enige om en ny europeisk superliga som garanterer at de beste alltid spiller mot de beste, sa Pérez ifølge The Telegraph.

Napoli-president De Laurentiis sier at flere storkamper kan øke sportens popularitet. En annen motivasjon er penger. Flere storkamper vil gjøre turneringen mer attraktiv blant TV-selskapene, som betyr større inntekter for de som deltar.

I 2016 møttes sjefene for de seks store lagene i Premier League, minus Tottenham, for å diskutere endringer av mesterligaen. De seks var lenge misfornøyde med at TV-pengene fra utlandet ble fordelt likt mellom de 20 lagene i ligaen, når det er storlagene folk betaler for å se.

De seks har ønsket at en større del av potten skal fordeles basert på lagenes tabellposisjon. I 2018 stemte alle Premier League-lagene for å fordele en liten del av pengene slik, men de store vil ha mer. Ofte bruker de en mulig superliga som trussel, ifølge The Club, en bok om Premier Leagues enorme vekst.

– Hver gang de vil ha mer penger, sier de: «Vel, da går vi bare og spiller mot de andre europeiske storlagene», sier en anonym klubbeier i boken.

De Laurentiis har ikke lagt skjul på hva han ønsker. I 2018 fortalte han Le Parisien at han drømte om en turnering med de fire beste lagene fra England, Spania, Italia, Tyskland og Frankrike.

– Det hadde vært en fantastisk måte å fylle stadionene på, sa De Laurentiis, som anslo at en slik liga kunne håve inn 100 milliarder kroner.

Pratet om en ny turnering skaper et spill mellom UEFA og de store lagene, ifølge Hauge.

– De gode lagene har et produkt som de vet UEFA trenger, fordi de tjener penger. Slik kan de presse UEFA og si at om vi ikke får nok penger og ikke blir automatisk kvalifisert, kan vi lage vår egen liga. Og så er det opp til UEFA å tørre å stå imot, sier Haugen.

Mektige Agnelli

Mesterligaen stå bak mesteparten av de 33 milliarder kronene UEFA forventer å håve inn fra sine tre turneringer denne sesongen. Organisasjonen har forståelig nok gått imot ethvert forsøk på å lage en alternativ turnering.

I mai 2018 kom FIFAs president Gianni Infantino med et forslag om å utvide VM for klubblag. Han ville ha en turnering hvert fjerde år, med 24 lag, og sa at investorer sto klare med 230 milliarder kroner for å sponse de fire første utgavene. UEFA sa nei.

For ett år siden skrev det tyske magasinet Der Spiegel at flere av storlagene i Europa planla en superliga med 16 lag, hvorav 11 «grunnleggende» lag ikke ville kunne rykke ned på 20 år.

UEFAs president Aleksander Čeferin beskrev planene som «kjedelige» og «skadelige». Året før hadde han advart «enkelte klubber» om at han aldri kom til å tillatte en superliga.

Men Čeferin vet at UEFA ikke er immune mot en ny turnering. Samtidig har enkelte skjønt at Čeferin kan være åpen for forhandlinger om mesterligaens format, så sant eventuelle endringer kan gjøre toppklubbene fornøyde.

En av de som har skjønt dette, er Andrea Agnelli.

Agnelli er ikke bare presidenten til Juventus. Han er også styreformann i European Club Association (ECA), en organisasjon som representerer 232 ledende klubber i Europa.

I et intervju med The Guardian i fjor la Agnelli ut en visjon om en «ny» mesterliga. Den ville ha like mange lag som nå (32), men med fire grupper med åtte lag i stedet for åtte grupper med fire lag.

Det ville øke antallet gruppekamper per lag fra seks til 14.

Mens han har jobbet med disse planene, har Agnelli utviklet et vennskap med UEFA-president Čeferin. De to har bekreftet at de ønsker å jobbe sammen. De vil ikke ha noen superliga.

Men i mai la Agnelli frem planer som kritikerne sa i praksis representerte en superliga.

– Kartellbygging

Den måneden fikk avisen The New York Times tak i dokumenter som viste formatet ECA og UEFA diskuterte. Den nye turneringen ville starte i 2024. Den ville ha 32 lag fordelt på åtte grupper.

Under den øverste turneringen ville det komme en andre turnering, en erstatter for Europaligaen, med 32 lag. Disse lagene vil bestå av seriemestere fra mindre land – som Nederland, Belgia, Portugal – samt lagene nedover på tabellene i de store ligaene.

Helt nederst ville det komme en tredje turnering, med 64 lag.

Hvordan ville kvalifiseringen fungere til denne nye mesterligaen? Hele 24 av lagene ville automatisk bli med året etter, uten å måtte kvalifisere seg via ligaene. Fire lag ville rykke opp fra den nest øverste turneringen.

Fire lag ville kvalifisere seg via nasjonale ligaer, slik alle gjør nå.

Agnellis forslag har på ingen måte falt i god jord hos alle.

– Dette her er kartellbygging, sier Haugen.

Det mest kontroversielle er kvalifiseringen. Maguire sier at storlag er livredde for å gå glipp av mesterligaen, fordi inntektene der er så enorme. Men om 24 lag kvalifiserer seg automatisk, vil de store bli med nesten uansett.

– Dette systemet gjør det bare enda tryggere for de store lagene å tjene pengene de trenger. Så blir det nesten umulig for lag å konkurrere med dem. Det er monopolisering, sier Haugen.

Maguire minner om at med en slik ordning vil et topplag kunne rykke ned og likevel spille i mesterligaen året etter.

– En av de flotte tingene med fotballen er at den er basert på prestasjoner. Om enkelte klubber kvalifiserer seg automatisk, vil det styrke status quo. Det vil også styrke inntrykket blant fansen av at dette er et kartell, sier Maguire.

Tidenes trussel

De nevnte planene til UEFA og ECA ble i mai vist til de ulike ligaene på et UEFA-møte i Sveits. En av planenes største kritikere er The European Leagues, en organisasjon som representerer ligaene på kontinentet.

Styreformannen der er svensken Lars-Christer Olsson, som før var UEFAs daglige leder. Han ønsker i prinsippet at UEFA skal fordele TV-pengene jevnere mellom de ulike ligaene, slik at gapet mellom superklubbene og resten reduseres.

Kritikerne mener at Agnellis planer vil føre til det stikk motsatte.

Da Agnellis planer ble kjent, snakket Olsson om «enorm motstand» blant ligaer, klubber og fans.

– De forteller UEFA at denne «lukkede» ligaen er et forslag om at de rikeste klubbene skal bli enda rikere. Det er absolutt et forsøk på å lage en superliga, sa Olsson ifølge The Guardian.

En av ligaene som støtter Olsson, er Premier League. Den frykter at Agnellis mesterliga vil sette deres liga i skyggen. Den nye mesterligaen vil også true andre turneringer.

I Agnellis turnering må et lag spille 21 kamper for å vinne. I England er allerede kalenderen stappfull, med 38 ligakamper og to hjemlige cuper. Maguire tror at Agnellis format vil ta livet av ligacupen, samt redusere Premier League til 18 lag.

Flere lag i de lavere divisjonene i England får livsviktige inntekter av å trekke store lag i cupene, sier Maguire. En endring av mesterligaen er dermed også dårlige nyheter for fans av mindre lag.

– Dette forslaget går imot alt av sportslige prinsipper, og konsekvensene vil bli katastrofale, sa Kevin Miles, daglig leder i The Football Supporters’ Federation, om Agnellis forslag.

Den spanske ligaen kastet seg på lasset. La Ligas president, Javier Tebas, sa at Agnellis planer ville ødelegge ligaene. Tebas fikk støtte fra syv av Spanias største lag.

Ifølge The Independent kalte de forslaget «den største trusselen i europeisk fotballhistorie».

Men blant de syv lagene var verken Barcelona eller Real Madrid.

Nei, nei, nei

Juventus-president Agnelli sto ikke alene. The New York Times skrev at storlagene fra Spania og Italia var de som kjempet hardest for å få forslaget godkjent. Disse lagene vet at de vil bli automatisk kvalifisert i en slik turnering, med få sjanser for å falle ut av syklusen.

De enorme inntektene vil hjelpe dem med å konkurrere med eliten i England, hvor TV-avtalen er langt mer lukrativ enn i Italia og Spania.

Så hva vil skje? UEFA-president Čeferin har reagert ved å si at ingenting er bestemt, at alt kun er meninger og idéer. Men han har bedt ligaene om å gå inn i diskusjonene om formatet «med klasse og uten falsk solidaritet».

– Vi analyserer alltid hvordan turneringene våre kan bli bedre, har Čeferin sagt ifølge AP.

Agnelli har forsvart sine planer, men har innrømmet at den endelige utgaven vil ha noen forandringer. Selv medlemmer av ECA har kritisert forslaget, spesielt de mindre klubbene. UEFA og ECA hadde håpt å finne en løsning i desember.

I stedet gjenstår det etter all sannsynlighet lange forhandlinger før UEFA, ECA og ligaene blir enig om hvordan de europeiske turneringene skal spilles fra og med 2024.

Da Agnelli og Olsson snakket om forslaget på et møte for ledere innen sportsbransjen, i London i oktober, hadde ingen av dem endret sine synspunkter.

– Det vil i praksis bli en lukket liga. Ingen kan forandre min mening om det, sa Olsson ifølge City A.M.

– Det som er sunt er positive bidrag. Men å høre «nei, nei, nei» som svar, som vi har hørt fra ligaene de siste månedene, er ikke sunt, sa Agnelli ifølge samme avis.

Siste ord er neppe sagt. Haugen spøker om at håndballkamper plutselig kan få 100 000 tilskuere, om Agnelli får viljen sin, fordi konkurransen i ligaene forsvinner.

– Vi kommer i en situasjon hvor man åpner for konkurranse med andre idretter, og det er livsfarlig for fotballen. Da får man heller svelge noen kameler og si nei til Barcelona og Real Madrid. Det er den eneste muligheten, sier Haugen.

Maguire tror det endelige formatet blir en blanding av den nåværende løsningen og Agnellis forslag. Selv heier Maguire på Brighton, en mindre klubb i Premier League. Under det nye formatet ville de fått en realistisk sjanse til å nå Europa, siden den tredje turneringen tar med ekstra mange lag.

– Så det er noen positive ting for mindre klubber, sier Maguire om planene.

– Men siden man kan miste en cup og få en mindre Premier League, tror jeg det negative vil overskygge det positive.

• Kilder: AP, BBC, City A.M., Le Parisien, The Club (skrevet av Joshua Robinson og Jonathan Clegg), The Financial Times, The Football Supporters’ Federation, The Guardian, The Independent, The New York Times, The Telegraph, USA Today.