Pragmatiske Zidane

Det har vært en ny sesong som har påminnet oss om fotballens uforutsigbarhet. Rafa Benítez har gått fra Real Madrid til engelsk førstedivisjon.

Og på seks måneder har Zinédine Zidane gått fra spansk tredjedivisjon til toppen av Europa.

Zidane overtok jobben fra Benítez i januar, men så sent som i starten av mars, virket gårsdagens utfall usannsynlig. Real Madrid hadde tapt 0-1 hjemme mot Atlético Madrid da Zidane ga en pressekonferanse hvor han advarte at mye ville endres i sommer. Dette inkluderte ham selv.

– Jeg vet ikke om jeg kommer til å være her neste sesong, sa Zidane.

Siden det har Real Madrid vunnet 12 strake ligakamper og slått Atlético på straffer i finalen i Milano. Treneren som ikke en gang nådde playoff-rundene med Castilla i fjor, hylles nå av spillere, fans og presse.

Heltestatusen har bare vokst seg større. Men hva er det egentlig Zidane har gjort?

Inn med Casemiro

Svaret handler mer om finjusteringer enn revolusjon. Da Zidane tok jobben, lovet han en mer offensiv og underholdende spillestil.

I stedet har han lignet Benítez mer og mer for hver måned.

Etter en målrik start innså nemlig Zidane at laget var mer velbalansert med Casemiro som midtbaneanker. Ballvinneren var samme spiller som hadde blitt ansett som symbolet på den defensive holdningen Benítez hadde blitt kritisert for.

Senere benket Zidane playmakeren James Rodríguez. Benítez hadde allerede gjort det samme.

Spilte som Atlético

Zidane har også firet på kravene om intensivt press. Planen var egentlig å justere laget høyere opp i banen og få spissene til å jobbe hardere, men mens tall fra ESPN antyder at Real Madrid har klart dette til en viss grad, er forskjellene små fra Benítez-epoken.

Spesielt i storkamper har Zidane funnet ut at det lønner seg å ligge kompakt og satse på kontringsspillere som Cristiano Ronaldo og Gareth Bale. Real Madrid slo Manchester City i semifinalene etter to forsiktige kamper hvor den eneste nettkjenningen var et selvmål.

En lignende strategi ble brukt mot Atlético i går. Real Madrid scoret tidlig, la seg dypt og kjørte overganger, før Yannick Ferreira Carrascos utligning tvang dem fremover.

Det var som å se et rollebytte mellom de to byrivalene. Kontringssterke Atlético hadde hatt en ballbesittelse på 25,75 prosent i kvartfinalene og semifinalene.

Mot Real Madrid havnet tallet på 52.

• LES OGSÅ: Kan Bale erstatte Ronaldo?

Diplomaten

Hva sier dette om Zidane? At han er mer pragmatisk anlagt enn hans idealistiske åpningstale tilsier. At han er kløktig nok til å løse taktiske problemer på logiske måter.

Og at han mestrer den menneskelige delen av jobben. Det er nemlig i garderoben at Zidane har utgjort den største forskjellen. Med lunhet og karisma har han dannet sterke bånd med spillerne, som ikke kunne fordra den konstante pirkingen til Benítez.

Det har også hjulpet at stjernene har fått mer frihet til å uttrykke seg på banen.

I tillegg har Zidane vist seg som en mesterlig diplomat i presserommet. Vanskelige spørsmål besvares med eleganse; kontroverser og politiske miner avverges med et smil.

Det er ingen tvil om at han lærte mye i løpet av året som assistenttrener til Carlo Ancelotti.

En ny tittel

Derfor er det vanskelig å ikke gi Zidane kreditt. For la det ikke være tvil: Resultatmessig kunne han knapt gjort det bedre. Real Madrid har ikke bare vunnet mesterligaen; de har også tatt flere poeng enn samtlige lag i La Liga siden trenerbyttet.

Hvorvidt suksessen kan fortsette gjenstår å se. Real Madrid slet tungt i mange av ligakampene de vant, og veien til mesterligafinalen var enkel. Kanskje vil folk reagere mer om laget spiller på like forsiktig vis i starten av neste sesong.

Men slike ting får vente. Enn så lenge kan den tidligere playmakeren bare gratuleres med seks solide måneder og en ny mesterligatittel – denne gang som trener.

Som om legendens troféskap ikke allerede var fullt nok.