Hopp til innhold

Pengerekord for Carlsen – to sjakkspillere tjente mer enn ham i 2023

Magnus Carlsen er førstemann i sjakkhistorien til å ha spilt inn over 10 millioner dollar, men han toppet ikke fjorårets premiestatistikk.

Det viser en oversikt nettstedet Chess.com har regnet seg fram til. Kun premiepenger fra store turneringer er tatt med.

Andre inntektskilder fra livet som profesjonell sjakkspiller er holdt utenfor. I Carlsens tilfelle dreier det seg om blant annet betydelige sponsorbeløp.

I 2023 ble han første spiller som har tjent mer enn 100 millioner kroner i prispenger i løpet av karrieren.

På veien håvet han inn drøyt 705.000 dollar på fjorårets spill i 15 turneringer. Det tilsvarer 7,27 millioner kroner. Carlsen vant flere konkurranser i Champions Chess Tour, og i romjulen ble han nok en gang verdensmester i hurtig- og lynsjakk.

Likevel var han langt unna å ha 2023s høyeste premieutbetaling. Den gikk til Ding Liren, som i april slo Jan Nepomnjasjtsjij i VM-duellen i klassisk sjakk. Kineseren tjente 12,66 millioner kroner på å delta i kun to turneringer.

Like bak ham fulgte Nepomnjasjtsjij. Russeren mottok nesten samme sum fra spill i 13 konkurranser på toppnivå.

Ju Wenjun spilte seg i fjor til mest premiepenger på kvinnesiden. Den kinesiske verdensmesteren fikk 3,65 millioner kroner. (NTB)

Magnus Carlsen under Norway Chess 2023 som holdes i Finansparken i Stavanger.
Foto: Carina Johansen / NTB

Siste nytt

  • Disse blir Holmenkollens rivaler om skiskytter-VM

    Holmenkollen får konkurranse fra Hochfilzen og Kontiolahti om å få arrangere VM i skiskyting i 2028 og 2029.

    Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) melder at trioen har søkt på begge mesterskapene. Tildelingen skjer på kongressen i Beograd i slutten av september.

    I februar ble det kjent at Norges Skiskytterforbund (NSSF) og Oslo kommune kom til å jobbe for å få VM tilbake til Holmenkollen. Det ble sist arrangert der i 2016.

    – Holmenkollen arrangerer verdenscup i skiskyting hvert år, og vi er en anerkjent arrangør i skiskyttersirkuset. At en stor medlemsnasjon som Norge også påtar seg større mesterskap med jevne mellomrom, er både ønskelig og forventet, sa NSSFs generalsekretær Morten Djupvik i vinter.

    Hochfilzen var østerriksk arrangør senest i 2017, mens finske Kontiolahti hadde det i 2015. (NTB)

    Skiskyting
    Foto: NTB
  • OL-toget er gått for norske turnere

    Norge stilte med to turnere i OL i Tokyo. Nå er det klart at sommerens Paris-OL går uten en eneste norske turner.

    I Tokyo-OL deltok Julie Dicko Erichsen og Sofus Heggemsnes. Veldig mye skal til om en norsk turner klarer å ta seg til Paris. Nåløyet er blitt trangere og trangere.

    – Det toget er nok dessverre gått. Det meste av OL-kvalifisering skjedde i forbindelse med verdenscupen, og det skal mye til om noen av våre klarer å kvalifisere seg via EM. Det er blitt tøffere og tøffere, og kravene er skjerpet. Hadde det vært for to år siden, så hadde det holdt, sier generalsekretær Mona Kristiansen i Norges Gymnastikk- og Turnforbund til NTB. (NTB)

    2OHd_s3PmuU
    Foto: NTB
  • Griner om fangenskapet i Russland: – Ville ta mitt eget liv

    Selvmordstanker preget Brittney Griners første uker som fengslet i Russland. Det forteller basketballspilleren i et TV-intervju.

    Amerikaneren gir for første gang et dypere innblikk i hvordan det var å sitte i varetekt gjennom mange måneder i 2022. Først på tampen av året ble 33-åringen løslatt i en fangeutveksling.

    – Jeg ville ta mitt eget liv mer enn én gang de første ukene. Jeg følte veldig for å komme meg bort derifra, sier Griner i et timelangt intervju på ABC.

    Av blant annet frykt for at russiske myndigheter ikke kom til å utlevere liket hennes til familien, bestemte Griner seg for å holde seg i live.

    Marerittet i Russland startet da hun ble pågrepet på flyplassen i Moskva med cannabisolje for e-sigaretter i bagasjen.

    Før løslatelsen ble Griner dømt til ni års fengsel for narkotikasmugling.

    Hun ble arrestert samme måned som da den russiske invasjonen av Ukraina startet. Krigen førte til økt spenning mellom Russland og USA, og det gjorde ikke Griners situasjon lettere.

    Griner forteller at hun måtte skrive til Russlands president Vladimir Putin for å bli satt fri.

    – De tvang meg til å skrive brevet. Det var på russisk, og jeg måtte be om tilgivelse og takke deres såkalte store leder. Jeg ville det ikke, men samtidig ville jeg hjem.

    I mai i fjor gjorde Griner comeback som basketballspiller. Hun spiller til daglig for Phoenix Mercury. (NTB)

    Griner
    Foto: AP

Sendeplan

Kl. Program Kanal