Omikron eller mynt

Én ting står mer og mer klart, gitt smittesituasjonen på verdensbasis:

Hadde det vært et hvilket som helst annet arrangørland enn Kina som skulle ha vinterlekene 2022, hadde de for lengst vært utsatt.

Situasjonen nærmer seg nemlig lett absurd for alle som skal delta i OL, som utøver, trener eller støtteapparat ellers.

For norsk del har de siste dagene gitt smitte til langrennstrener Arild Monsen, samt profilerte hoppere som Johann Forfang og Daniel-André Tande. Ingen vet i skrivende stund om de får mulighet til å oppfylle OL-drømmen i bakkene i Zhangjiakou, nordvest for Beijing. Likevel er antallet imponerende lavt. Smitteverntiltakene de medisinsk ansvarlige har utarbeidet har åpenbart fungert godt.

Det viktigste er å delta

I Idrettsstyrets Åpen Time før helgen var toppidrettssjefen selv, Tore Øvrebø, invitert for å snakke om de siste norske forberedelsene til Beijing.

Øvrebø var optimistisk og sa at «lekene blir fantastiske».

Det sier IOC også.

Øvrebøs eneste virkelige bekymring var den manglende detaljene fra arrangørhold rundt det mye omtalte transportsystemet. Denne delen av logistikken er jo også den man anser som essensiell når det gjelder å unngå smitte. Når man først kommer seg dit.

Det er fortsatt mange og lange timer til det første norske charterflyet letter på kvelden den 27. januar.

Den som kommer seg til start vinner, er satt på spissen litt av følelsen akkurat nå.

Det som virker sikkert er at OL-medaljer vil bli delt ut til den som har hatt flaks, ikke nødvendigvis den som er best forberedt.

De verste konkurrentene er ikke lenger utøvere fra andre nasjoner. Det er familie, lagvenninner, drosjesjåfører, dørhåndtak, butikkhyller og ikke minst alt som kan relateres til fly og flyplasser. Den som tilfeldigvis gikk til høyre og ikke til venstre vinner OL-gullet i Beijing i 2022.

Mest av alt er det jo trist. Fordi dette er den største idrettsopplevelsen en vinteridrettsutøver kan ha gjennom karrieren.

Og det er bare å minne om hvor eksklusiv denne opplevelsen faktisk er for utøverne:

70 prosent av de som deltar i OL er bare med én eneste gang.

Nå er sjansen for at livets ene sjanse forsvinner større enn noen gang. Fordi man er på feil sted til feil tid og blir smittet. Sjansen er overhengende, uansett hvor man beveger seg i verden.

Utsettelse er nederlag

Lekene burde selvsagt vært utsatt ett år. De ble det i Tokyo. De blir det ikke i Beijing og Kina.

Lederen for IOCs Beijing-kommisjon, Juan Antonio Samaranch, var kategorisk i desember, da han sa lekene kom til å bli arrangert som planlagt. Uansett. Samaranch handlet selvsagt på ordre fra sin egen president Thomas Bach, men mest av alt fra arrangørnasjonen.

For dette dreier seg mer enn noen gang om nasjonal og politisk prestisje. Det siste de kinesiske myndighetene ønsker å utstråle er nederlagets svakhet. Og en utsettelse ville være et nederlag.

Kineserne er forberedt på alt som man kan forberede når det gjelder denne smitten. Og selv om det allerede har dukket opp et fåtall tilfeller allerede blant de utøverne som har ankommet, kommer de rigide kontrollsystemene garantert til å holde smittespredningen på et minimum.

Dette hjelper likevel lite for utøverne som aldri kommer seg dit.

Dette gjør at vil mange bli fratatt denne muligheten på grunn av en virusvariant ingen klarer å stoppe på kort sikt. Gjennomsnittlig antall smittede på verdensbasis har vært over 3 millioner daglig den siste uka. Drømmen om at dette kan gi den endelige flokkimmuniteten mot covid-19 er langt unna å bli realisert før det er klart for OL.

Ingen OL-fest

OL blir ikke den idrettsfesten man skulle ønske seg. Det er ikke mulig slik det er nå. Det er fortsatt uvisst om det i det hele tatt blir sluppet inn kinesiske tilskuere på noen av arenaene. Utenlandske er for lengst utelukket.

Men det blir heller ikke de konkurransene man hadde håpet på. Mange av øvelsene kommer til å bli kvalitetsmessig svekket av smitten.

En ting er at de aller største vinteridrettsstjernene som er, ishockeyspillerne fra NHL, uansett ikke stiller for sine nasjoner grunnet smittefrykt i klubbene. En annen ting er alle de utøverne som kommer til å bli testet ut av OL-diskusjonen i siste liten.

«Maten kommer til å bli god»

Lekene kommer helt sikkert til å bli husket for en spektakulær åpningsseremoni inne i Fugleredet, kinesiske kunstløpere og sikkert også det første individuelle OL-gullet til så vel Jarl Magnus Riiber som Therese Johaug.

Men dessverre også for dem som aldri fikk muligheten.

Også dette er et enkelt offer for så vel de kinesiske arrangørene som IOC. Som får vist handlekraft, får tilfredsstilt rettighetshavere og sponsorer – og får vist frem verdens nye supermakt for en hel verden.

Men vi skal til slutt ta med, at det for de av utøverne som kommer seg velberget – og usmittet – frem tross alt finnes flere lyspunkter.

I den nevnte orienteringen om hva som venter de norske håpene i Beijing kunne nemlig toppidrettssjef Øvrebø også fortelle at «maten kommer til å bli god og alt det der»

Nok av den bør det i alle fall bli, når det nå blir stadig færre å dele på.