Hopp til innhold

Blir ikke kvitt sykdommen: – Har innsett at min idrettskarriere er over

Han nådde alle målene han satte seg som ung, med VM-gull og OL-gull som de største høydepunktene. Nå er det slutt for Ola Vigen Hattestad (36).

Ola Vigen Hattestad

HØYDEPUNKTET: Etter et par magre sesonger slo Ola Vigen Hattestad tilbake og vant OL-sprinten i Sotsji i 2014.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Det har vært en veldig vanskelig beslutning å ta, men nå har jeg altså bestemt meg for å legge skiene på hylla. Det har ikke vært lett, men nå er det sånn, sier Hattestad til NRK.

Ola Vigen Hattestad

MER TID: Ola Vigen Hattestad planlegger nå et liv uten langrenn på toppnivå hjemme på Mesnali i Hedmark.

Foto: Morten Stenberg / NRK

Det betyr at åttendeplassen i Davos 11. desember 2016 blir stående som hans siste resultat. Etterpå har den rutinerte sprinteren fra Ørje i Østfold aldri fått skikk på helsa.

Så fort han har vært på vei tilbake etter en sykdomsperiode, har han blitt rammet av en ny forkjølelse.

– Det har vært to veldig, veldig krevende sesonger med veldig, veldig mye sykdom. Kroppen har fungert i noen uker, og så har jeg fått noen uker med mye forkjølelsessymptomer og aldri klart å komme i en god stim, forteller han.

– Alt har en ende

Dermed er han i samme situasjon som Ole Einar Bjørndalen. Han skulle så gjerne ha satset videre, men kroppen sier nei.

– Motivasjonen for å gå på en ny sesong er for så vidt til stede, men jeg føler ikke det er helt riktig når jeg er såpass usikker på helsa og ikke vet om jeg kan kjøre for fullt. Da har jeg bestemt meg for å kaste inn håndkleet.

– Har du fått noen forklaring på hvorfor sykdommen har forfulgt deg?

– Nei, jeg har egentlig ikke funnet ut av det. Da OL-toget gikk ved juletider, tenkte jeg at jeg skulle bruke de neste månedene til å finne ut av problemene. Det har jeg ikke gjort. Jeg har ikke funnet ut av det, og nå er vi her. Alt har en ende, og nå har jeg innsett at min idrettskarriere er over, sier han vemodig.

Fra vraking til gullhelt

Hattestad fikk sitt store gjennombrudd i 2007. Først ble han norgesmester i Meråker. Så tok han sin første verdenscupseier i kinesiske Changchun, i det siste rennet før VM i Sapporo. Der var Hattestad likevel bare reserve da Jens Arne Svartedal ble verdensmester.

– Da var jeg fortsatt ganske ung, men ikke så fornøyd med å bli vraket. Jeg satt på tribunen, så jeg har ikke de beste minnene derfra. Å bli vraket og gå som reserve i et mesterskap, det er kjedelig, sier Hattestad nå.

Revansjen skulle imidlertid komme. I Liberec i 2009 ble Hattestad først gullgutt i den individuelle sprinten. Så tok han gull i lagsprinten, sammen med Johan Kjølstad.

Kronprins Haakon og Ole Vigen Hattestad

SPRINTKONGE: Kronprins Haakon var blant gratulantene da sprintkongen Ola Vigen Hattestad ble verdensmester i Liberec i 2009.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX

I OL i Vancouver 2010 skulle Hattestad ha gått lagsprinten sammen med Petter Northug. På grunn av en lett forkjølelse ga han fra seg plassen til Øystein Pettersen, som ble olympisk mester sammen med Northug.

I VM på hjemmebane i Holmenkollen i 2011, ble det igjen medalje. Denne gangen sølv i lagsprint sammen med Northug.

Den største triumfen

Den virkelig store triumfen skulle imidlertid komme i OL i Sotsji i 2014. Igjen kunne Hattestad havnet utenfor laget.

Anders Gløersen, Eirik Brandsdal og Finn Hågen Krogh var allerede tatt ut. Det var varslet en duell mellom Hattestad og Northug om den siste plassen, en plass det likevel lå i kotene at Northug skulle ha.

Da Hattestad, akkurat som i 2007, vant den siste verdenscupsprinten før mesterskapet, måtte han inn på laget. Det endte med at Krogh – som allerede hadde fått klarsignal – ble satt ut av laget.

– Det var veldig, veldig spesielt. Jeg reiste jo på høydeopphold med de andre, og jeg var ikke fornøyd med uttaket som var gjort, men det er klart jeg forberedte meg som om jeg skulle til OL, og prøvde å stenge alt ute. Etter seieren i Toblach følte jeg meg jo trygg på meg sjøl, at formen var på plass og at jeg skulle få lov til å gå i OL, sier Hattestad.

Han tok altså OL-gullet. Hans aller største triumf.

– Jeg hadde jo hatt noen trøblete sesonger mellom Oslo-VM og Sotsji. Å komme tilbake der og lykkes, var veldig stort. Det er noe helt spesielt å vinne i mesterskap, konstaterer Hattestad.

Ola Vigen Hattestad

GULLMANN: Ola Vigen Hattestads OL-gull fra Sotsji er hans aller største triumf.

Foto: Jon Eeg / NTB scanpix

Har nådd alle målene

Han fikk også med seg en bronse fra VM-sprinten i Falun i 2015 før sykdomsmarerittet kom og ble starten på slutten for en strålende karriere.

– Hva kommer du til å huske best?

– Det tror jeg kanskje er det fantastiske miljøet som jeg var en del av på sprintlaget, sier Hattestad, og svelger tungt.

Kulåssprinten 2018

SHOWRENN: Ørje-løper Ola Vigen Hattestad stilte til start på Kulåssprinten i Sarpsborg i mars. Det ble hans eneste renn denne sesongen.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Føler du at du har oppnådd alle målene du satte seg som skiløper?

– Jeg har oppnådd alle de målene jeg satte meg som ung. Underveis i karrieren setter man seg nye mål, og jeg har jo hele tiden hatt lyst til å prøve meg på langløpssirkuset. Det har vært planen. Men når helsa ikke vil være med på leken, er det greit. Jeg klarer å leve godt uten å ha nådd de målene.

Nå skal Ola Vigen Hattestad sette seg nye mål på en ny arena. Hvilken arena det blir, er ennå uklart

– Jeg har tenkt mye på hva jeg skal gjøre nå og for så vidt vært i samtaler også, men foreløpig er ikke noe klart. Det drøyer nok litt før jeg er helt sikker på hva jeg skal gjøre, men jeg tror jeg finner meg noe å gjøre.

– Tror du at du passer i en ni til fire-jobb?

– Det vet jeg ikke, det er noe av det jeg har tenkt fryktelig mye på, sier Ola Vigen Hattestad.

Siste nytt

  • Åge Skinstad ny sjef for ski-VM 2025

    Det bekrefter arrangøren for VM i Trondheim onsdag. Skinstad fikk jobben i et styremøte tirsdag.

    – Åge har lang og bred ledererfaring, både fra idrett og næringsliv, som dekker svært mange av de viktige områdene i tiden fram mot VM. Han kjenner skimiljøene og frivilligheten i Norge og Trøndelag godt. Han har også et godt internasjonalt nettverk, forteller Ski-VMs styreleder Bård Benum i en pressemelding.

    Skinstad, som har erfaring fra en rekke roller innen langrennssporten, gleder seg til å ta over ledelsen av Ski-VM 2025.

    – For en som har vært til stede på svært mange store skiarrangement er dette drømmejobben, Alle som husker VM i 1982, 1997 og 2011 - og som er glade i skisporten - kan tenke seg en sånn jobb. Jeg var selv til stede under VM i 1997 for NRK, og ønsker å bidra til at VM i 2025 kan bli en enda større folkefest, sier han i pressemeldingen.

    Skinstad erstatter den opprinnelige VM-sjefen Berit Svendsen, som i helgen informerte styreleder Bård Benum om at hun ønsket å fratre sin stilling.

    hkvIAJROpRM
    Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
  • Bekreftet: Ukraina vil arrangere fotball-VM i 2030

    Ukraina går i kompaniskap med Spania og Portugal og søker om arrangøransvaret for VM-sluttspillet i fotball i 2030.

    Spanias fotballforbund (RFEF) opplyser om det overraskende framstøtet onsdag. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj skal ha gitt sitt samtykke til planene.

    Også president i Det europeiske fotballforbundet (Uefa), Aleksander Ceferin, er positiv til søknaden.

    RFEF skriver at partnerskapet mellom Ukraina, Spania og Portugal skal styrke båndene til Europa ved å skape håp og gi gjenoppbygningsverktøy til det ukrainske folket.

    De tre landene skal ha planlagt for at krigføringen mellom Ukraina og Russland er over innen 2030, og at gjenoppbyggingen av Ukraina da er i full gang.

    The Times melder at planen er at en av VM-gruppene skal spille kamper i Ukraina.

    I pressemeldingen skriver imidlertid RFEF at planen for selve turneringen ikke er endret. Spania skal fortsatt bruke elleve arenaer, mens det skal spilles kamper på tre stadioner i Portugal. (NTB)

    Statsminister Jonas Gahr Støre besøker Ukraina
    Foto: Javad Parsa / NTB
  • Russarar får bokse igjen

    Det internasjonale bokseforbundet (IBA) kunngjer at russiske og belarusiske boksarar kan få byrje å gå boksekampar igjen.

    – IBA-styret stemde for å oppheve den tidlegare avgjerda si og la boksarar frå Russland og Belarus konkurrere på IBA-arrangement. IBA er overtydd om at politikk ikkje bør ha nokon innverknad på sport. Derfor bør alle utøvarar givast likt moglegheiter, skriv IBA i ei pressemelding.

    Russiske og belarusiske boksarar har vore utestengde frå alle IBA-arrangement sidan Russlands invasjon av Ukraina.

    Styreleiar i IBA er russaren Umar Kremlev, som vart attvalt i september.

    Den internasjonale olympiske komiteen (IOC) har fleire gonger uttrykt uro for måten IBA har vore styrt på av Kremlev. Det internasjonale bokseforbundet får mellom anna ikkje arrangere bokseturneringa under OL i Paris i 2024. Den jobben skal skjøttast av ein uavhengig IOC-utnemnd arbeidsgruppe.

    Umar Kremlev
    Foto: Alexander Zemlianichenko / AP

Sendeplan

Kl. Program Kanal
Spilleliste med 64 klipp
Sport
Spiller nå
Kjønn og religion er ingen hindring 00:45
Neste