Blir ikke kvitt sykdommen: – Har innsett at min idrettskarriere er over

Han nådde alle målene han satte seg som ung, med VM-gull og OL-gull som de største høydepunktene. Nå er det slutt for Ola Vigen Hattestad (36).

Ola Vigen Hattestad

HØYDEPUNKTET: Etter et par magre sesonger slo Ola Vigen Hattestad tilbake og vant OL-sprinten i Sotsji i 2014.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Det har vært en veldig vanskelig beslutning å ta, men nå har jeg altså bestemt meg for å legge skiene på hylla. Det har ikke vært lett, men nå er det sånn, sier Hattestad til NRK.

Ola Vigen Hattestad

MER TID: Ola Vigen Hattestad planlegger nå et liv uten langrenn på toppnivå hjemme på Mesnali i Hedmark.

Foto: Morten Stenberg / NRK

Det betyr at åttendeplassen i Davos 11. desember 2016 blir stående som hans siste resultat. Etterpå har den rutinerte sprinteren fra Ørje i Østfold aldri fått skikk på helsa.

Så fort han har vært på vei tilbake etter en sykdomsperiode, har han blitt rammet av en ny forkjølelse.

– Det har vært to veldig, veldig krevende sesonger med veldig, veldig mye sykdom. Kroppen har fungert i noen uker, og så har jeg fått noen uker med mye forkjølelsessymptomer og aldri klart å komme i en god stim, forteller han.

– Alt har en ende

Dermed er han i samme situasjon som Ole Einar Bjørndalen. Han skulle så gjerne ha satset videre, men kroppen sier nei.

– Motivasjonen for å gå på en ny sesong er for så vidt til stede, men jeg føler ikke det er helt riktig når jeg er såpass usikker på helsa og ikke vet om jeg kan kjøre for fullt. Da har jeg bestemt meg for å kaste inn håndkleet.

– Har du fått noen forklaring på hvorfor sykdommen har forfulgt deg?

– Nei, jeg har egentlig ikke funnet ut av det. Da OL-toget gikk ved juletider, tenkte jeg at jeg skulle bruke de neste månedene til å finne ut av problemene. Det har jeg ikke gjort. Jeg har ikke funnet ut av det, og nå er vi her. Alt har en ende, og nå har jeg innsett at min idrettskarriere er over, sier han vemodig.

Fra vraking til gullhelt

Hattestad fikk sitt store gjennombrudd i 2007. Først ble han norgesmester i Meråker. Så tok han sin første verdenscupseier i kinesiske Changchun, i det siste rennet før VM i Sapporo. Der var Hattestad likevel bare reserve da Jens Arne Svartedal ble verdensmester.

– Da var jeg fortsatt ganske ung, men ikke så fornøyd med å bli vraket. Jeg satt på tribunen, så jeg har ikke de beste minnene derfra. Å bli vraket og gå som reserve i et mesterskap, det er kjedelig, sier Hattestad nå.

Revansjen skulle imidlertid komme. I Liberec i 2009 ble Hattestad først gullgutt i den individuelle sprinten. Så tok han gull i lagsprinten, sammen med Johan Kjølstad.

Kronprins Haakon og Ole Vigen Hattestad

SPRINTKONGE: Kronprins Haakon var blant gratulantene da sprintkongen Ola Vigen Hattestad ble verdensmester i Liberec i 2009.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX

I OL i Vancouver 2010 skulle Hattestad ha gått lagsprinten sammen med Petter Northug. På grunn av en lett forkjølelse ga han fra seg plassen til Øystein Pettersen, som ble olympisk mester sammen med Northug.

I VM på hjemmebane i Holmenkollen i 2011, ble det igjen medalje. Denne gangen sølv i lagsprint sammen med Northug.

Den største triumfen

Den virkelig store triumfen skulle imidlertid komme i OL i Sotsji i 2014. Igjen kunne Hattestad havnet utenfor laget.

Anders Gløersen, Eirik Brandsdal og Finn Hågen Krogh var allerede tatt ut. Det var varslet en duell mellom Hattestad og Northug om den siste plassen, en plass det likevel lå i kotene at Northug skulle ha.

Da Hattestad, akkurat som i 2007, vant den siste verdenscupsprinten før mesterskapet, måtte han inn på laget. Det endte med at Krogh – som allerede hadde fått klarsignal – ble satt ut av laget.

– Det var veldig, veldig spesielt. Jeg reiste jo på høydeopphold med de andre, og jeg var ikke fornøyd med uttaket som var gjort, men det er klart jeg forberedte meg som om jeg skulle til OL, og prøvde å stenge alt ute. Etter seieren i Toblach følte jeg meg jo trygg på meg sjøl, at formen var på plass og at jeg skulle få lov til å gå i OL, sier Hattestad.

Han tok altså OL-gullet. Hans aller største triumf.

– Jeg hadde jo hatt noen trøblete sesonger mellom Oslo-VM og Sotsji. Å komme tilbake der og lykkes, var veldig stort. Det er noe helt spesielt å vinne i mesterskap, konstaterer Hattestad.

Ola Vigen Hattestad

GULLMANN: Ola Vigen Hattestads OL-gull fra Sotsji er hans aller største triumf.

Foto: Jon Eeg / NTB scanpix

Har nådd alle målene

Han fikk også med seg en bronse fra VM-sprinten i Falun i 2015 før sykdomsmarerittet kom og ble starten på slutten for en strålende karriere.

– Hva kommer du til å huske best?

– Det tror jeg kanskje er det fantastiske miljøet som jeg var en del av på sprintlaget, sier Hattestad, og svelger tungt.

Kulåssprinten 2018

SHOWRENN: Ørje-løper Ola Vigen Hattestad stilte til start på Kulåssprinten i Sarpsborg i mars. Det ble hans eneste renn denne sesongen.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Føler du at du har oppnådd alle målene du satte seg som skiløper?

– Jeg har oppnådd alle de målene jeg satte meg som ung. Underveis i karrieren setter man seg nye mål, og jeg har jo hele tiden hatt lyst til å prøve meg på langløpssirkuset. Det har vært planen. Men når helsa ikke vil være med på leken, er det greit. Jeg klarer å leve godt uten å ha nådd de målene.

Nå skal Ola Vigen Hattestad sette seg nye mål på en ny arena. Hvilken arena det blir, er ennå uklart

– Jeg har tenkt mye på hva jeg skal gjøre nå og for så vidt vært i samtaler også, men foreløpig er ikke noe klart. Det drøyer nok litt før jeg er helt sikker på hva jeg skal gjøre, men jeg tror jeg finner meg noe å gjøre.

– Tror du at du passer i en ni til fire-jobb?

– Det vet jeg ikke, det er noe av det jeg har tenkt fryktelig mye på, sier Ola Vigen Hattestad.

View this post on Instagram

Helt siden jeg sto på Birkebeiner skistadion i 94 har jeg stort sett løpt etter ett mål. Den reisen har vært fantastisk morsom, og startet med spretten skigang i Bommenbakken med «Bergern» rett etter at jubelbruset fra OL hadde lagt seg. I 98 gikk turen videre til NTG på Lillehammer, før jeg fikk et år på Team Hovden i 2004/05. Våren 2005 ble jeg oppringt av Ulf Morten Aune og ble fra det en del av sprintlandslaget. De siste 2 årene har vært veldig utfordrende med stadig nye forkjølelser. I noen perioder har jeg fått gjort en god jobb, men det er dessverre mer unntaket enn regelen. De siste to sesongene har jeg omtrent bare lagt ned halvparten av den treningsjobben som trengs, og mange av de timene jeg har trent har vært opptrening og av dårlig kvalitet. Tiltross for det har jeg holdt motet oppe og levd under mottoet; «Den som gir seg er en dritt». Da jeg ved juletider fikk en ny runde sykdom og så OL toget forsvinne, begynte imidlertid tankene å svirre om det er dette jeg gidder. Følelsen ble ytterligere forsterket etter to sykdomsrunder i februar og mars. I dag velger jeg altså å lukke dette kapittelet. Det er selvfølgelig vemodig. Vemodig fordi jeg har flere mål jeg ikke har prøvd å jobbe mot i langrennssporten. Og vemodig fordi jeg skulle ønsket en annen avslutning. Heldigvis er det ikke synd på meg! Det hadde vært langt verre! Jeg har fått oppleve så utrolig mye på denne reisen, og attpåtil har jeg kunne kalle det «jobb»! Det er nok av folk i verden som har det mye tøffere enn meg. Jeg vil takke alle som har hjulpet meg på veien både av familie, venner, lagkamerater, trenere, støtteapparat, sponsorer, media og andre støttespillere. Norges Skiforbund fortjener en stor takk, det samme gjør Olympiatoppen og klubben min Ørje IL. Spesielt takk til de som har støttet meg det siste året; Flexit, BKW, Fischer, Swix og Renault. En stor takk også til Arild på sprintlaget. Sist, men ikke minst skylder jeg er stor takk til den som har betydd mest for min utvikling som skiløper, nemlig Ulf Morten. Det neste kapittelet har foreløpig bare blanke sider. Det jeg vet er at jeg i allefall skal løpe mye etter Ludvig.

A post shared by Ola Vigen Hattestad (@olavigenhattestad) on

Siste nytt

  • Fall spolerte karrierebeste for Lie

    Kajsa Vickhoff Lie (21) var på vei mot en sterk plassering før hun falt i lørdagens utforrenn i Lake Louise i Canada.

    21-åringen startet som nummer 21 i lørdagens konkurranse, og var i ledelsen på sine tre første passeringer. Lie tapte noe tid nedover i bakken, men var likevel på vei mot en god plassering.

    Men mot slutten gikk det galt. Vie falt etter et hopp og ropte ut i frustrasjon over at et sterkt løp gikk i vasken.

    Nicole Schmidhofer fra Østerrike vant lørdagens renn. Hun var 13 hundredeler foran amerikanske Mikaela Shiffrin på plassen bak. Francesca Marsaglia fra Italia ble nummer tre.

    Andorra Alpine Skiing World Cup Finals
    Foto: Gabriele Facciotti / AP
  • Magnus Carlsen reddet remis

    Magnus Carlsen var ille ute, men klarte remis mot Levon Aronian i det andre langsjakkpartiet i kampen om tredjeplassen i Grand Chess Tour-sluttspillet i London. Dermed leder han duellen mot Aronian 9-3 etter de to innledende partiene.

    Magnus Carlsen
    Foto: Berit Roald
  • To til fyllearresten

    To supportere ble innbrakt av politiet for ordensforstyrrelse tidligere i kveld, er satt i fyllearresten. Personene er svært beruset, og er ikke i stand til å ta vare på seg selv, ifølge jourhavende jurist Hans Olav Røyr i Agder politidistrikt.

Sendeplan

Kl. Program Kanal