Blir ikke kvitt sykdommen: – Har innsett at min idrettskarriere er over

– Det har vært en veldig vanskelig beslutning å ta, men nå har jeg altså bestemt meg for å legge skiene på hylla. Det har ikke vært lett, men nå er det sånn, sier Hattestad til NRK.

Det betyr at åttendeplassen i Davos 11. desember 2016 blir stående som hans siste resultat. Etterpå har den rutinerte sprinteren fra Ørje i Østfold aldri fått skikk på helsa.

Så fort han har vært på vei tilbake etter en sykdomsperiode, har han blitt rammet av en ny forkjølelse.

– Det har vært to veldig, veldig krevende sesonger med veldig, veldig mye sykdom. Kroppen har fungert i noen uker, og så har jeg fått noen uker med mye forkjølelsessymptomer og aldri klart å komme i en god stim, forteller han.

– Alt har en ende

Dermed er han i samme situasjon som Ole Einar Bjørndalen. Han skulle så gjerne ha satset videre, men kroppen sier nei.

– Motivasjonen for å gå på en ny sesong er for så vidt til stede, men jeg føler ikke det er helt riktig når jeg er såpass usikker på helsa og ikke vet om jeg kan kjøre for fullt. Da har jeg bestemt meg for å kaste inn håndkleet.

– Har du fått noen forklaring på hvorfor sykdommen har forfulgt deg?

– Nei, jeg har egentlig ikke funnet ut av det. Da OL-toget gikk ved juletider, tenkte jeg at jeg skulle bruke de neste månedene til å finne ut av problemene. Det har jeg ikke gjort. Jeg har ikke funnet ut av det, og nå er vi her. Alt har en ende, og nå har jeg innsett at min idrettskarriere er over, sier han vemodig.

Fra vraking til gullhelt

Hattestad fikk sitt store gjennombrudd i 2007. Først ble han norgesmester i Meråker. Så tok han sin første verdenscupseier i kinesiske Changchun, i det siste rennet før VM i Sapporo. Der var Hattestad likevel bare reserve da Jens Arne Svartedal ble verdensmester.

– Da var jeg fortsatt ganske ung, men ikke så fornøyd med å bli vraket. Jeg satt på tribunen, så jeg har ikke de beste minnene derfra. Å bli vraket og gå som reserve i et mesterskap, det er kjedelig, sier Hattestad nå.

Revansjen skulle imidlertid komme. I Liberec i 2009 ble Hattestad først gullgutt i den individuelle sprinten. Så tok han gull i lagsprinten, sammen med Johan Kjølstad.

I OL i Vancouver 2010 skulle Hattestad ha gått lagsprinten sammen med Petter Northug. På grunn av en lett forkjølelse ga han fra seg plassen til Øystein Pettersen, som ble olympisk mester sammen med Northug.

I VM på hjemmebane i Holmenkollen i 2011, ble det igjen medalje. Denne gangen sølv i lagsprint sammen med Northug.

Den største triumfen

Den virkelig store triumfen skulle imidlertid komme i OL i Sotsji i 2014. Igjen kunne Hattestad havnet utenfor laget.

Anders Gløersen, Eirik Brandsdal og Finn Hågen Krogh var allerede tatt ut. Det var varslet en duell mellom Hattestad og Northug om den siste plassen, en plass det likevel lå i kotene at Northug skulle ha.

Da Hattestad, akkurat som i 2007, vant den siste verdenscupsprinten før mesterskapet, måtte han inn på laget. Det endte med at Krogh – som allerede hadde fått klarsignal – ble satt ut av laget.

– Det var veldig, veldig spesielt. Jeg reiste jo på høydeopphold med de andre, og jeg var ikke fornøyd med uttaket som var gjort, men det er klart jeg forberedte meg som om jeg skulle til OL, og prøvde å stenge alt ute. Etter seieren i Toblach følte jeg meg jo trygg på meg sjøl, at formen var på plass og at jeg skulle få lov til å gå i OL, sier Hattestad.

Han tok altså OL-gullet. Hans aller største triumf.

– Jeg hadde jo hatt noen trøblete sesonger mellom Oslo-VM og Sotsji. Å komme tilbake der og lykkes, var veldig stort. Det er noe helt spesielt å vinne i mesterskap, konstaterer Hattestad.

Har nådd alle målene

Han fikk også med seg en bronse fra VM-sprinten i Falun i 2015 før sykdomsmarerittet kom og ble starten på slutten for en strålende karriere.

– Hva kommer du til å huske best?

– Det tror jeg kanskje er det fantastiske miljøet som jeg var en del av på sprintlaget, sier Hattestad, og svelger tungt.

– Føler du at du har oppnådd alle målene du satte seg som skiløper?

– Jeg har oppnådd alle de målene jeg satte meg som ung. Underveis i karrieren setter man seg nye mål, og jeg har jo hele tiden hatt lyst til å prøve meg på langløpssirkuset. Det har vært planen. Men når helsa ikke vil være med på leken, er det greit. Jeg klarer å leve godt uten å ha nådd de målene.

Nå skal Ola Vigen Hattestad sette seg nye mål på en ny arena. Hvilken arena det blir, er ennå uklart

– Jeg har tenkt mye på hva jeg skal gjøre nå og for så vidt vært i samtaler også, men foreløpig er ikke noe klart. Det drøyer nok litt før jeg er helt sikker på hva jeg skal gjøre, men jeg tror jeg finner meg noe å gjøre.

– Tror du at du passer i en ni til fire-jobb?

– Det vet jeg ikke, det er noe av det jeg har tenkt fryktelig mye på, sier Ola Vigen Hattestad.