Okparaebo bryter tausheten etter OL-nedturen – følte seg sviktet i Rio

– Jeg måtte få alt på avstand. Både friidretten, media og alt. Jeg måtte være med familie og venner, kose meg på ferie og være litt vanlig, sier Ezinne Okparaebo til NRK.

Den norske friidrettsprofilen er ærlig når hun bryter tausheten etter den skuffende exiten fra OL i Rio i sommer.

Følte seg forlatt i «call room»

28-åringen røk ut allerede i forsøksheatet med tiden 11,43 – fire hundredeler fra et avansement – og måtte gråtkvalt forklare seg foran den norske pressen. Etter den tid har det vært helt stille. Okparaebo har ikke ønske å gi noen intervjuer.

Men nå forteller hun følte seg sviktet og forlatt av støtteapparatet i friidrettsforbundet da hun ble sendt til det såkalla «call room» før forsøksheatet i Rio. «Call room» er stedet uttøverne oppholder seg etter oppvarmingen – og før konkurransen.

– Dagen før hadde jeg fått beskjed om en tid for når jeg skulle være i «poolen» for trening. Da jeg kom dit den dagen varmet jeg opp med som vanlig. Så ble jeg sendt til «call room». Men der var det ingen andre utøvere – kun meg. Da skjønte jeg ikke hva som hadde skjedd. Det var veldig frustrerende. Jeg var der i cirka 35 minutter. Det var også veldig kaldt, fordi det var vinter i Rio på den tiden, forteller sprinteren.

– Hva gjorde det med din oppladning?

– Når man har varmet opp, så skal man egentlig ha grunnvarmen – og så gå ut for å løpe. Men jeg satt der, det var kaldt og det gjorde at jeg mistet grunnvarmen min. Og selvfølgelig gikk piffen ut av meg.

– Hva hadde det å si for at du røk ut med en gang?

– Det hadde litt å si. Det har det. Men samtidig kan jeg ikke legge all skyld på det. Men det var en viktig faktor.

Ønsker beklagelse

– Hvem sin feil var det?

– Jeg har tenkt veldig mye på det, og jeg har vært veldig lei meg og frustrert. Jeg synes det var veldig kjipt at det skjedde den dagen. Så har jeg tenkt at nå må jeg komme meg videre. Jeg kan ikke gå tilbake i tid for å endre på det. Jeg synes likevel at når man er i et mesterskap, så skal man bli tatt vare på, svarer Okparaebo.

– Og du ble ikke tatt vare nok vare på der?

– Jeg føler det var en bom som skjedde. Det kan skje, men samtidig så synes jeg de involverte skal være ydmyke i forhold til det, og lære av det. Ettersom det skjedde, så kan det skje med andre utøvere også. Derfor er det viktig å kartlegge hva som har skjedd, slik at det ikke skjer med de andre.

– Har de beklaget til deg de som sendte deg inn der?

– Nei, jeg har ikke fått noen beklagelse.

– Hva synes du om det?

– Jeg skulle ønske jeg hadde fått det. Men nå må jeg bare komme meg videre.

– Var det din feil også?

– Hadde jeg reist alene til et mesterskap, så hadde jeg sjekket. Det gjør jeg alltid. Men samtidig når jeg er i mesterskap og har et støtteapparat, så er den eneste oppgaven å assistere meg, sier Okparaebo, som nå forsøker å legge OL-nedturen bak seg.

– OL var en stor skuffelse for meg. Jeg hadde høyere ambisjoner, og da ble jeg veldig lei. Men ikke så lei at jeg ville slutte. Det handlet mer om hvordan jeg skal satse videre. Jeg måtte finne motivasjonen igjen. Jeg måtte ta et steg tilbake og finne nye veier og muligheter, forteller hun.

– Var lengre i call room enn hun måtte

Den nye sportssjefen i friidrettsforbundet Håvard Tjørhom henviser til støtteapparatet i Rio til svare på kritikken fra sprinteren.

– Når det gjelder «call room»-saken så får du nesten ta det med de som var der. Fra tidligere (alpint) er jeg vant med flere timers utsettelse av konkurranse, så det er litt vanskelig for meg å sette meg inn i det, svarer Tjørhom i en e-post til NRK.

Olav Magne Tveitå var Okparaebos trener i Rio, og skriver i en e-post at sprinteren var i «call room» lengre enn nødvendig.

– Arrangøren endret «call room»-tid uten å informere om dette. Noe som normalt bare skjer ved uvær etc. Jeg bodde utenfor leir og hadde ikke kontakt med noen som visste om dette. Det hadde vært dramatisk dersom «call room» var fremskyndet, men det var tvert om utsatt. Ezinne valgte selv å være der lengre enn hun måtte. Vi gjorde oppvarmingen som var planlagt i «call room» ute i stedet, som alle andre. Ronny (Nilsen, tidligere sportssjef) kjente forøvrig heller ikke til endrede tider, svarer Tveitå.

Skiftet til britisk trener

Okparaebo har nå skiftet trener. NRK treffer sprinteren i hennes nye hjemby London, der hun har bodd de siste seks ukene.

BUL-løperen håper den britiske hovedstaden skal gi henne et etterlengtet sportslig løft.

– Jeg må ha en sterk treningsgruppe som er ambisiøse, og en trener som er tilstede hver dag. Det får jeg her i London. Forholdene er veldig bra, sier Okparaebo, som har byttet trener til britiske Jonas Dodoo.

– Det er nå fire år siden du perset på 100 meter i OL i London. Hva sier du til dem som mener Ezinne Okparaebo er ferdig?

– Det motiverer meg til å vise dem at jeg ikke er det. Det skal jeg jobbe hardt for å bevise. Samtidig så må man ikke glemme løpet mitt i VM i Bejing (2015), heller. Da hadde jeg 11,12 i motvind. Det er egentlig sterkere enn løpet i London, sier hun.

– Kapasitet til å løpe under 11,00

Okparaebo mener hun fortsatt har en enda bedre tid i beina sine.

– Drømmen er å løpe under 11,00. Jeg tror det blir veldig vanskelig for meg å legge opp uten å ha klart det. For jeg tror at jeg har kapasiteten til det. Jeg må få den riktige oppfølgingen og være skadefri, så tror jeg det skal gå bra, sier hun med et smil.

Okparaebos gjeldende avtale med det norske landslaget og friidrettsforbundet går ut til nyttår, men hun forteller at det er en åpen dialog.

– Jeg kan klare meg utenfor landslaget også, men det beste hadde vært å være med hvis vi blir enige, understreker hun.

– Ønsker å jobbe tett med utøverne

Sportssjef Tjørhom forteller at han har hatt flere møter med Okparaebo og klubben hennes etter Rio-fadesen.

– Jeg har forståelse og synes det er bra at Ezinne har funnet et opplegg og en gruppe som hun har troen på i London. Jeg har hatt kontakt med treneren hennes der og vært i dialog med henne om hva hun forventer fra forbundet. Vi jobber nå med hvordan midlene skal disponeres,og hvilke utøvere som skal prioriteres i årene som kommer, forteller Tjørhom.

– Vi må se på resultater og utvikling. Jeg ønsker å jobbe tett med utøvere og trenere. Ikke bare økonomisk, men også gjennom det støtteapparatet vi har i forbundet og på Olympiatoppen. Hvordan satsingen blir fremover, håper vi å lande innen kort tid, svarer Håvard Tjørhom.