«Ødegaard minnet om Messi»

Sammenligningene mellom Martin Ødegaard og Lionel Messi er åpenbare. De to playmakerne er små, tekniske, kreative, driblesterke og venstrebeinte. Men fellestrekkene kom enda klarere frem da Ødegaard spilte i Messis rolle i Castillas bekmørke 1-0-tap mot bunnlaget Leioa.

Dette handler om den høyre kantrollen. Messi har blitt tildelt denne posisjonen i Barcelona under Luis Enrique, og trekket har slått til. Trollmannen mottar nå ballen oftere ved sidelinjen, og setter så fart innover i banen. Slik får han mer plass, flere muligheter, og er vanskeligere å markere ut av kampen.

Mange av de samme vanene og bevegelsene kom frem da Ødegaard trillet rundt med Leioa-forsvaret i første omgang.

Ødegaard har spilt på kant for Castilla før, men det var på en ubrukelig bane i Amorebieta. Her var forholdene noe bedre. Kombinasjonene med Guillermo Varela, Castillas lettbeinte høyreback, var spesielt effektive: Ødegaard fikk stadig ballen langs sidelinjen og utfordret, mens Varela stakk langs kanten for å opprettholde bredden.

Samspillet mellom de to var til tider lekkert. Problemet for Castilla var at angrepene aldri ble omsatt til mål. I andre omgang ble Ødegaard både markert og taklet ut av kampen. For norske seere, ble det med minnene fra de første 45 minuttene.

Med lave skuldre

Før oppgjøret hadde Ødegaard grunn til å ha høy selvtillit og lave skuldre. Prestasjonen mot Barakaldo forrige helg ble et slags gjennombrudd i den hvite trøyen: etter et innhopp på 20 minutter mot Athletic Club B, og en håpløs omgang mot Amorebieta i gjørmemyra i Baskerland, fikk han endelig vist frem deler av sitt enorme talent.

Alle i Madrid visste at han skulle være spesiell. I den kampen fikk de endelig se det.

Dette virket som nok en gunstig anledning. Leioa var det mest formsvake lag i divisjonen før denne runden. De lå på 17. plass – som er nedrykksplass – og sto med fem strake tap. Én seier hadde blitt sikret i løpet av de siste 12 serierundene.

Det eneste negative var selve banen, som virket tung og noe ujevn. Og verre skulle den bli.

Taktisk sett måtte Ødegaard justere seg litt. Forrige helg spilte han som sentral playmaker like bak spissen; her ble han brukt som høyreving. Dette virket ikke som noen hindring. Begge rollene ble behersket i Drammen, og mot Barakaldo var det ofte langs høyresiden at han briljerte.

Farlig duo

Om noe, var det er smart trekk av Zidane. I første omgang var Ødegaard lagets mest involverte spiller. Samarbeidet med Varela utviklet seg tidlig: allerede etter to minutter ble høyrebacken spilt fri på en overlapp.

Duoen sto bak flere lovende angrep. Etter 18 minutter overlappet Varela, mens Ødegaard brukte rommet som ble skapt til å finte til høyre og så smette innover i banen. Det samme trikset ble brukt flere ganger mot Barakaldo. Det er et sluttprodukt av en av øvelsene Martin og faren Hans Erik har øvd mest på, hvor ballen instinktivt tas forbi en motspiller på første touch.

Nettopp dette skjedde ved flere tilfeller. Den første gangen spilte Ødegaard en fin ball inn i feltet, uten at det kom til noe. Den andre gangen spilte han en pasning tilbake til Varela i bakrommet. Ved en senere anledning trengte ikke Ødegaard å drible; han spilte heller en ny ball direkte gjennom til Varela.

Dette var gode kombinasjoner. Situasjonene ble skapt av den samme dynamikken – Ødegaard får ballen på kant, Varela stikker forbi – mens valgene til nordmannen varierte.

Like før pause stakk Ødegaard innover nok en gang. Han leverte en skrudd ball inn til Burgui ved bakre stolpe, men sjansen ble avverget.

Målløs omgang

De første 45 minuttene inkluderte også andre hendelser. To ganger driblet Ødegaard en motspiller til tross for å motta ballen feilvendt på egen halvdel med mann i rygg. Først vendte han bort en spiller med en slags improvisert piruett. Senere lot han ballen gå mellom beina før han tok den igjen på andre siden.

Ingen av trekkene førte til noe, men de demonstrerte igjen hvilket repertoar Ødegaard besitter.

Senere danset han forbi en forsvarer etter å ha mottatt ballen nede ved dødlinjen, men avleveringen gikk utover sidelinjen. Og dette var det negative med Ødegaards involveringer. De skapte ikke mål. Enten rotet medspillerne bort muligheten, eller så gjorde Ødegaard feil valg, eller så ble han taklet.

Lang ifra alt han prøvde på fungerte. Etter et kvarter prøvde han en gjennombruddspasning med utsiden av foten – den gikk rett i en forsvarer. Senere sendte han et frispark i muren. Syv minutt før pause utfordret han en spiller én mot én, men rotet ballen utover sidelinjen.

Men totalt sett var han fortsatt Castillas friskeste spiller. Det var 45 nye positive minutter.

Det spiller ingen rolle

Showet ble ikke gjentatt i andre omgang. Ødegaard ble mer isolert langs kanten og var ikke like involvert. Forsvarerne spilte tøft, mens banen ble verre og verre. Hele Castilla-laget slet. Etter hvert kom også baklengsmålet.

Tapet betyr at Castilla kan miste grepet på tabelltoppen, og et nederlag mot en slik motstander ser ikke bra ut. Forholdene spilte en rolle. Det er åpenbart at Castillas tekniske spillere trives lang bedre på det strøkne gressteppet på Valdebebas enn gjørmehullene i Baskerland.

Dette gjelder spesielt for Ødegaard, som igjen leverte sine beste øyeblikk før pause. Totalt sett kan ikke prestasjonen holdes høyere enn den mot Barakaldo, men om ikke annet, beviste han at han kan levere også høyrekanten.

Zidane har nå brukt Ødegaard sentralt i de to hjemmekampene, og på kant i begge oppgjørene borte. Om dette blir en trend gjenstår å se, men en ting er sikkert: Ødegaard behersker begge rollene.