Iivo Niskanen hadde aldri vunnet et viktig skirenn utenfor Finlands grenser, men på lørdagens OL-femmil lyktes han med absolutt alt.
Dermed kan den regjerende verdensmesteren på 15 km klassisk også kalle seg olympisk mester på 50 km klassisk.
26-åringen vant foran to russiske utøvere, Alexander Bolsjhunov og Andrej Larkov. Seierskampen skal vi komme tilbake til, men først litt om de norske.
– Innmari frustrerende
– Jeg er selvfølgelig kjempeskuffa over at vi ikke henger med. Det gjør vi jo rett og slett ikke, vi henger ikke med og er egentlig aldri i kampen om gullmedaljen. Totalt sett er det innmari frustrerende for fire gutter som er i veldig, veldig god form. Men vi gir oss ikke. Vi fighter det vi har hele veien, sier Martin Johnsrud Sundby.
Han var som vanlig en av favorittene, men heller ikke denne gangen skulle han få sitt individuelle mesterskapsgull. Han ble selv nummer fem, Hans Christer Holund nummer seks, Emil Iversen 12 og Niklas Dyrhaug 13.
Når Sundby sier de norske aldri var med i gullkampen, er det bare delvis riktig. I 16 kilometer lå de fint i tetgruppa. Så byttet de fleste løperne ski. Og så satte Iivo Niskanen opp farten.
– Dere er i gullkampen i to runder, så byttes det ski, og så er dere ikke i gullkampen ...?
– Nei, vi er ikke det, altså. Det var kjedelig, det. Det er tøft der ute, tøft for alle. Folk som er i storform, som Dario Cologna, må bare resignere. Selv om han prøver knallhardt, er han ikke i nærheten, sier Sundby, uten å kommentere skiene direkte.
Martin Johnsrud Sundby åpnet hardt, men ble distansert av Niskanen.
Foto: Andreas Hillergren/tt / NTB scanpixSkulle hatt mer feste
– Martin ropte at han hadde glatte ski da han byttet. Det ble justert litt til siste bytte, sier landslagstrener Tor-Arne Hetland.
Hans Christer Holund sier det rett ut:
– Skulle jeg gått femmila på nytt, ville jeg kanskje valgt å legge på litt mer feste under skia. Jeg hadde litt glatte ski, da bruker jeg litt mer krefter enn jeg burde gjort, sier Holund, uten å skylde på smørerne.
– Skiene blir smurt god tid i forveien, så det gjelder alle tre byttene. Det er en hårfin balanse mellom feste og glid. Jeg syntes jeg måtte ha den gliden jeg hadde, da ble det et valg jeg tok. Men jeg vet ikke om jeg hadde vært sterk nok i dag uansett, erkjenner han.
– Dessverre klarte vi ikke være med da Niskanen klemte til, konstaterer Hetland.
– Tatt litt på senga
Niklas Dyrhaug er klar på at skiene ble betraktelig dårligere etter skibyttet. Noen kilometer senere rykket Niskanen.
– Jeg følte vi hadde kjempeski de to første rundene, og så blir vi tatt litt på senga av et såpass væromslag og at det blir kaldere. Da får vi nok litt tyngre ski etter hvert. Du merker det med dårligere feste, sier Dyrhaug.
– De hadde godt utstyr, og jeg tror vi også hadde veldig gode ski. Men det kom et lite værskifte underveis, men jeg tør ikke si noe om det har noe å si, forklarer Hetland.
Mener Norge ikke kan skylde på skiene
Landslagssjef Vidar Løfshus har ikke rukket å snakket med løperne når NRK møter ham et par timer etter femmila.
Løfshus har akkurat fått en rapport fra smøresjef Knut Nystad, som heller ikke har diskutert skiene med løperne.
– Det var antydet at det var vanskelig med ski, men det var likt for alle. Føret forandret seg kanskje som forventet underveis, og klisteret under ble nok litt aggressivt, sier Løfshus, som likevel understreker at Norge ikke kan skylde på skiene.
– Nei, nei. Jeg tror ikke de to første hadde så mye bedre ski, men jeg tror de behersket det bedre. De var sterkere.
Gamblet og vant
Da Niskanen stakk, fikk han med seg Alexej Poltoranin fra Kasakhstan. Det så lenge ut til å bli en duell mellom de to om gullet.
Men det var før Poltoranin gikk på en god, gammeldags femmilssmell.
Da våknet Alexander Bolsjhunov til liv. Den unge russeren gikk tette ei luke på over 30 sekunder og kom helt opp til Niskanen.
Ut på den siste runden valgte Niskanen å bytte ski, mens russeren gikk videre. Det skulle bli avgjørende for femmila, uten at Niskanen på noen måte var trygg på det da det skjedde.
– Kanskje hadde han bedre ski fra før, for han tok meg igjen ganske lett. Mitt andre par var ikke mitt beste, men godt nok til å håndtere de tre rundene. Så hadde jeg de beste skiene igjen til slutt, og det var et godt trekk, sier Niskanen til NRK.
– Var det gambling å stikke så tidlig?
– Ja, det var det, for jeg kunne ikke forvente at de falt av så tidlig. Men jeg ville angripe tidlig fordi jeg hadde fantastiske ski, og du vet aldri hva som skjer når det snør. Da blir du bekymret for hva som skjer med glid og feste, alt kan skje, men jeg var litt heldig at det ikke ble tungt snøfall, erkjenner han.
Bronseduell
Med Poltoranins sprekk, ble det også brått og uventet en ny kamp om den siste medaljen. Det sto mellom fire løpere, og både Andrej Larkov og Alex Harvey snek seg foran Sundby og Holund.
Dermed ble det for første gang i OL ikke norsk medalje i en langrennsøvelse, mens Iivo Niskanen igjen kunne juble.
– Hvorfor er du alltid i toppform til mesterskap?
– Jeg er ikke alltid i god form, jeg var ikke det i Falun i 2015. Jeg har lært mye fra 2015 og 2016, da jeg var mye syk. Jeg ville være i min beste form her. Derfor har jeg ikke konkurrert så mye før OL, sier Iivo Niskanen.
