– Dette er et symbol på hvor langt jeg har kommet de siste ti årene, sier Bernard James til ESPN.
27-åringen har deltatt i militære operasjoner på fem forskjellige kontinenter. Han har vært i Irak, Kuwait og Qatar med det amerikanske flyvåpenet - og hatt forskjellige arbeidsoppgaver i hvert av de tre landene.
I juni 2007 løp han for livet under et granatangrep i den sørlige delen av Irak. Flere granater landet under 30 meter fra ham. Fem år senere er den 210 centimeter høye amerikaneren i ferd med å løpe seg rett inn i verdens beste basketballiga.
Hadde ikke spilt basket før militæret
Natt til lørdag gjennomføres den årlige «spillerdraften» i NBA. Nåløyet er utrolig trangt når lagene skal velge blant de aller største baskettalentene i verden.
Ekspertene er overbevist om at James er en av spillerne som blir valgt i starten av andre runde, noe som vil garantere den ruvende forsvarsspesialisten kontrakt.
Dermed tyder alt på at James, som ikke hadde spilt organisert basketball før han begynte i militæret som 17-åring, er klar for en av verdens tøffeste idrettsligaer fra og med neste sesong.
– Mye gikk bra som kunne gått galt. På mirakuløst vis har det gått bra, sier James til New York Times.
Trøbbel med autoriteter
Det var nemlig aldri noen selvfølge at James skulle nå basketdrømmen. Faktisk hadde han ingen basketdrøm i det hele tatt.
Den første gangen han skulle prøve seg på et basketlag, ble 13 år gamle Bernard kastet ut etter en uke fordi han skulket hver gang det var løpetrening.
Den svære gutten fra Savannah i Georgia hadde trøbbel med å forholde seg til autoriteter, og droppet ut av videregående.
Foreldrende ble mer og mer frustrert, men til slutt fikk de overtalt ham til å gå inn i militæret. Og da snudde alt.
– Militæret satte press på meg for å utmerke meg, å lytte til overordnede og å være en del av et lag. Det var det jeg trengte for å få ting på rett kjøl, sier James.
Eksplosiv utvikling
James steg i gradene og ble sersjant. Samtidig begynte han å spille på militærlaget til USA, hvor han var med på fire mesterskapsgull. Han ble oppdaget av en dommer under en kamp, og etter seks år i militæret fikk han sjansen på et skolelag.
Siden den gang har han utviklet seg voldsomt, blant annet ved å kreve at treneren hans roper og skriker til ham, akkurat som i militæret.
Han endte etter hvert på det sterke universitetslaget Florida State, hvor han scoret rett over ti poeng per kamp.
Likevel gikk det lang tid før han fikk troa på at han skulle kunne bli proffspiller. Han vurderte å dra tilbake til militæret, men han er glad for at han valgte å satse på basketball. For nå mener han at han er god nok til å bidra på aller høyeste nivå.
– Jeg kan spille forsvar, jeg kan blokkere skudd og jeg kan ta returer. Dessuten er angrepsspillet mitt i ferd med å bli bedre, sier han.