Det pleide å være slik at italienske lag var defensive og kjedelige.
Om du har sett Atalanta, vet du at det har endret seg.
Under normale omstendigheter burde Atalanta havnet på nedre halvdel av tabellen, langt unna mesterligaen. De burde satset på kynisk forsvarsspill med håp om å stjele med seg poeng.
Men denne sesongen kom Atalanta på tredjeplass i Serie A. I kveld spiller de kvartfinale i mesterligaen mot Paris Saint-Germain.
Og i ligaen har de scoret 98 mål, 17 mer enn noe annet lag i Serie A.
Mange mål for pengene
Et lag som Atalanta skal nesten ikke kunne eksistere i moderne europeisk toppfotball.
Vanligvis vinner lagene som har mest penger. Atalanta, som er fra Bergamo, en liten by i Nord-Italia med 120 000 innbyggere, hadde det 13. største lønnsbudsjettet i Serie A denne sesongen.
Atalantas budsjett lå på 36 millioner euro.
Budsjettet til seriemesterne Juventus lå på 294 millioner euro.
Likevel har Atalanta bøttet inn mål som et storlag. Deres antall fulltreffere i ligaspill har vært 12 flere enn Barcelona, 13 flere enn Liverpool og 18 flere enn Real Madrid.
Også utenfor Serie A har Atalanta vært ustoppelige. Da de slo Valencia i åttedelsfinalen av mesterligaen, vant de sammenlagt 8–4.
Så hva er hemmeligheten til Atalanta?
Uskreven regel
Det spørsmålet blir som oftest stilt til rutinerte Gian Piero Gasperini, som har trent laget siden 2016. Da han tok over, hadde de havnet på nedre halvdel fire år på rad.
Gasperini tok dem umiddelbart til fjerdeplass, så syvendeplass. I fjor førte han dem til tredjeplass, som ga billett til mesterligaen for første gang.
Underveis har Gasperini brutt alle reglene til den gamle italienske fotballskolen.
Da italienske lag dominerte mesterligaen på 60-tallet, fantes det en teori i Italia om at italienske spillere var fysisk svakere enn de fra Nord-Europa – og at de derfor måtte kompensere med slu, defensiv fotball.
Samme tiår vant Inter og Milan turneringen to ganger hver med kynisk kontringsfotball og en vilje til å vinne for enhver pris.
Siden det har italiensk fotball endret seg mye, via klassisk mannsmarkering til Arrigo Sacchis soneforsvar, men enkelte verdier har bestått. En klassisk regel er at det er en synd å kaste bort poeng når man først har tatt ledelsen.
Mange lag pleier å vente på at rivalene gjør feil, i stedet for å prøve å skape sjanser selv.
Og om man leder med tre eller fire mål, er det gjerne en uskreven regel å ikke score for mange, av respekt for motstanderen.
Alt dette vet Gasperini. Men han har valgt å svømme mot strømmen.
Som å gå til tannlegen
Dermed har han blitt en av trenerne som tør å ta sjanser på banen. Med tre midtstoppere og vingbacker som bykser fremover, går Atalanta i strupen på motstanderen. I stedet for å vente på feil, jager de ballen konstant.
Det gjør Atalanta smertefulle å spille mot, fordi det høye presset aldri gir motstanderen tid eller rom.
Manchester Citys trener, Pep Guardiola, som møtte Gasperini i gruppespillet i mesterligaen, sa at det å møte Atalanta var «som å gå til tannlegen».
Når Atalanta først vinner ballen, styrter de i angrep. Spillerne bytter ofte posisjoner for å skape forvirring. Selv midtstopperen kan bli med fremover.
Og om Atalanta først har tatt ledelsen, fortsetter de å angripe. Denne sesongen har de blant andre kjørt over Udinese (7–1), Torino (7–0), Lecce (7–2) og Brescia (6–2).
Et slikt lag er ikke lett å skape uten et av Europas største budsjetter, så Gasperini har måttet få maksimalt ut av spillerne han har. Et eksempel på det er Papu Gómez, en 32-årig playmaker fra Argentina som ble hentet fra ukrainske Metalist Kharkiv i 2014.
Det samme gjelder José Luis Palomino, en stopper fra samme land, som Gasperini kjøpte fra bulgarske Ludogorets Razgrad.
Men spilleren som symboliserer Atalanta kanskje aller best, er sloveneren Josip Iličić. Han er en annen 32-årig angriper, med en kanon av et venstrebein.
Han blir kalt «bestemor».
Kamp = fridag
Grunnen til det kallenavnet er at Iličić klager mye på trening. Han har alltid vondt et sted. Han virker alltid sliten. I kamper ber han av og til om å bli byttet ut.
Gasperini er overbevist om at denne holdningen hindret Iličić i å levere sitt beste tidligere i karrieren. Det var derfor Atalanta kunne hente ham fra Fiorentina for vekslepenger i 2017. I Atalanta har Iličić måttet jobbe knallhardt.
Gasperini tolererer ikke noe annet. Ifølge Gómez trener Gasperini spillerne så hardt at en kamp føles som en liten ferie.
Denne sesongen har Iličić vært blant Europas beste spillere. Han har scoret 15 mål på 26 ligakamper.
Da Atalanta slo Valencia 4–3 borte i mesterligaen i mars, scoret han fire mål.
Dessverre for Atalanta er Iličić ute til kampen mot PSG, men Gasperini har nok av angripere som kan levere varene. Slik er det når man trener Italias mest slagkraftige lag.
Samtidig er ikke Atalanta alene i Serie A om å gå imot de gamle italienske reglene.
I realiteten er de bare det mest ekstreme eksempelet akkurat nå.
Atalanta drømmer
Hele serien har nemlig blitt forvandlet. Det siste tiåret har Serie A hatt færre mål enn Premier League, La Liga og Bundesliga. De italienske lagene har vært for gode defensivt til å la baklengsmålene renne inn.
Men denne sesongen har vært den mest målrike i Serie A på 49 år.
Slusene har åpnet seg i begge ender. Spillere som har scoret en del mål før, har scoret enda mer nå. To spillere, Ciro Immobile og Cristiano Ronaldo, har scoret mer enn 30 mål, noe som ikke har skjedd siden 1950/51.
Immobile har tangert rekorden for antall scorede mål i én sesong i Serie A, med 36.
Hva er årsaken? Mye handler om reglene i Italia, hvor omtrent enhver ball som treffer en hånd eller arm fører til straffe.
Men de taktiske prioriteringene har også endret seg. Likesom de fleste topplag i Europa nå spiller offensiv fotball, har Italia beveget seg bort fra sine røtter. Selv Juventus, som lenge har vært kjent for å ville vinne for enhver pris, har prøvd å varte opp med festfotball.
De har imidlertid ikke spilt like bra som Atalanta, selv om de til slutt vant tittelen. Spesielt da Serie A startet opp etter korona-pausen, virket Atalanta som Italias beste lag.
Før tapet mot Inter i siste serierunde, hadde Atalanta spilt 19 strake kamper i alle turneringer uten tap.
Nå drømmer laget fra Bergamo om å gå hele veien i mesterligaen. For en så liten klubb skal det ikke være mulig.
Men tro ikke at Gasperini bryr seg om det.