Mener presset Høgmo vingler med filosofi

13. oktober 2013: Høgmo møter pressen etter å ha fått det siste VM-håpet knust med 3-0-tap for Slovenia i debuten.

Landslagssjefen er likevel i det muntre hjørnet, ser fremover og drar frem en sprettball for å illustrere at du kan slå raskt tilbake etter nedturer.

4. oktober 2016: Høgmo møter pressen i forkant av kampen mot Aserbajdsjan.

Ingen sprettball, ingen offensive lovnader.

En forsiktig Høgmo snakker opp motstanderen og ønsker ikke å holde Norge som favoritt mot laget på 133.-plass på Fifa-rankingen.

Hva har fått Høgmo til å nøle?

– Vanskelig å se en rød tråd

Høgmo begeistret mange med store ambisjoner da han tok over: 4-4-2, høy ballbesittelse og Norge skulle nå dominere banespillet.

Men siden har ikke ambisjonene vært like enkle å kjenne igjen.

– Spillestilen var veldig klar da han tok over, men det er kanskje for romantisk og optimistisk med tanke på det mannskapet vi har. Selv om vi har bedre ferdigheter i dag enn tidligere, så har ikke laget vært like godt samhandlet. Nå begynner det å likne mer på en blanding av hans visjoner om ballbesittelse, men med formasjoner mer lik Drillo-perioden, sier NRK-ekspert Tom Nordlie.

Etter 5-1-tapet for Kroatia i EM-kvaliken var Norge nødt til å slå Aserbajdsjan på Ullevaal.

Det var på mange måter kampen Høgmo hadde forberedt seg på: angripe mot et etablert, lavtliggende forsvar.

Men Norge klarte aldri å trenge gjennom Aserbajdsjan-muren og spilte 0-0.

Høgmo møtte et stort press før de neste kampene, og bortsett fra tallformasjoner, kom det også et skifte i måten Norge fremsto på:

Både mot Bulgaria (1-0), Kroatia (2-0), Malta (2-0) og Italia (1-2) kom Norges første, viktige mål etter en dødball.

Høgmo dyttet mer fysikk inn i laget, demmet opp bakover, men så kom det en helt annen kampplan i den avgjørende bortekampen mot Ungarn, hvor EM-drømmen ble knust.

– Det har vært vanskelig å se en rød tråd gjennom perioden. Vi har hatt perioder der vi var ordentlig gode, men så har det falt tilbake igjen, og det er skuffende at vi ikke klarer å bygge videre på det positive. Det har vært i rykk og napp, sier NRK-ekspert Karl Petter Løken.

Tar ut spillere etter filosofi

Høgmo har til sammen testet 69 spillere på 32 landskamper. Landslagssjefen har lenge hatt en stamme med spillere, mens andre har dukket opp og forsvunnet.

Martin Ødegaard (én omgang) og Mohamed Elyounoussi (ingen) har knapt fått spille siden de startet mot Ungarn på bortebane.

Veton Berisha, som startet sist mot Tyskland, fikk ikke plass i troppen til Aserbajdsjan og San Marino.

– Jeg er tilhenger av å ha en klar måte å spille på, og så plukke ut spillere i de rollene. Så blir det grunnbasen for hvordan Norge skal spille. Men fotballen utvikler seg, og du kan bruke helt andre typer ut i fra hvem du møter, sier Nordlie.

Nils Arne Eggen er blant dem som har etterlyst klare roller og bedre samhandling på landslaget.

Lars Lagerbäck har på mange måter bygget sin suksess etter det prinsippet.

– Det første jeg gjorde var å se på hvordan spillermaterialet så ut, og hvilke muligheter som var der. Min filosofi styrer veldig mye. Jeg prøver heller å finne spillere som passer til den, sier Lagerbäck til NRK.

Lagerbäck tok over Island året før Høgmo tok over Norge, og svensken fikk som kjent en litt annen historie.

Lagerbäcks filosofi har en klar parallell til Egil «Drillo» Olsen, Høgmos forgjenger, men svensken er opptatt av å få frem at det ikke finnes noen fasit når det kommer til spillestil.

Det finnes bra og dårlig fotball, mener Lagerbäck.

Den gode fotballen gir seire.

– Som landslagstrener kan du ikke utvikle individuelle ferdigheter, men du kan utvikle dem i rollene. Det handler om å finne en tydelig idé, som gir resultater, sier Lagerbäck.

Svensken ønsker ikke å kommentere Norge spesielt, men han mener grunnideen for en underdog er at du setter et optimalt forsvarsspil, fordi det skaper gode forutsetninger for et effektivt angreppspill.

Men denne ideen fungerer vel så bra med antatt bedre lag, påpeker Lagerbäck.

– Du har jo for eksempel Italia-utgaven i EM eller Atlético Madrid. Det er lag med betydelig større individuelle ferdigheter enn Island, men som likevel spiller på liknende måte. Det bygger ikke bare på spillermaterialet, men også hvilken filosofi du har, sier Lagerbäck.

Høgmo: – Må smelte det sammen

Høgmo har lenge forklart de varierende resultatene med en ung spillergruppe, tøffe motstandere (i privatlandskampene) og bedt om tålmodighet til å la laget utvikle seg.

Samtidig legger han ikke skjul på at han har gjort noen erkjennelser på veien.

– Summen av det du presterer er jo den tradisjonen som ligger i norsk fotball, spillerne du har tilgjengelig og min egen filosofi. Man må smelte det sammen, og dra det i én retning, sier Høgmo.

På tirsdagens pressekonferanse dro NRK frem noen av de endringene som er blitt gjort med tanke på formasjoner og bruk av spillere.

Men Høgmo slår hardt tilbake mot påstanden om at Norge mangler en tydelig filosofi.

– Vi hadde en meget tydelig måte å spille på gjennom hele forrige kvalik. Vi hadde en base med 4-4-2, hvor vi også hadde mulighet til å legge om til 4-3-3. Det er viktig å kunne gjøre det. Vi har i de siste kampene, fra og med i våres, litt avhengig av spillere som er i utvikling og tilgjengelig, brukt tid på å videreutvikle 4-3-3, for å kunne ha den i tillegg til 4-4-2, sier Høgmo.

– Det er ikke noen absolutt. Det vil være tre element: Hvilke spillere som er tilgjengelig, motstanderen vi møter og forventet kampbilde, og jeg mener du i dag må beherske mer enn én formasjon. Det ser vi de aller fleste lagene gjør, sier landslagssjefen.

– Så du noen svakheter med planen om 4-4-2?

– Det legger en del premisser ved å spille 4-4-2 i dag. Det legger premisser både for kanttyper, spisstyper og så videre, sier Høgmo.

Skuffet over manglende plan

Forgjenger Egil «Drillo» Olsen mener Høgmo står lenda lengre unna ham selv enn det han først trodde da Høgmo overtok.

Han så i likhet med Nordlie en endring etter Aserbajdsjan-kampen, men 74-åringen savner først og fremst en tydelig filosofi.

– Jeg er skuffet over at NFF ikke har vært tydeligere på det. At de ikke har en klarere filosofi med hva de vil med landslagene sine. Åge (Hareide) sa jo noe av de samme som Per-Mathias sier nå, sier «Drillo» til NRK.

«Drillo» mener det ikke er tydelig nok hva fotballforbundet vil med tanke på angrepsspillet, og han savner særlig en mer gjennombruddshissig spillestil.

– Jeg synes EM burde vært et tankekors for de mest ihugga posession-tilhengerne, sier «Drillo».

Kontringssterke lag som Wales (kvartfinale) og Island (kvartfinale) overrasket en hel fotballverden, mens også Ungarn (gruppevinner) og Irland tok seg videre til finalerundene.

Selv om Nordlie også sliter med å se en klar plan, er eksperten opptatt av å få frem utfordringene ved treneryrket.

Skeid-treneren mener Høgmo skal ha honnør for en del av justeringene.

– Da han gikk ut og var visjonær og ville dominere kampene, var han optimistisk og ble kritisert for det. Nå får han kjeft for ikke å være optimistisk, og hvis han hadde fortsatt med den stilen og tapt kamper, ville han fått kritikk for at han ikke forandret. Etter Aserbajdsjan-kampen gjorde han noen forandringer og fikk inn mer fysiske spillere, og slo Bulgaria og Kroatia. Da viser han at han er fleksibel og pragmatisk, sier Nordlie.

Eksperten mener Høgmo nå har en mer realistisk tilnærming.

– Han har lagt hodet på blokka, og så mislykkes det, og da har vi nærmet oss det vi gjorde tidligere. Høgmo tenker mer utvikling som man gjør i et klubblag, og så kan du alltid diskutere hvor lurt det er med et landslag, sier Nordlie.

Etter tre år som landslagssjef har Høgmo gjentatte ganger brukt begrep som «utvikling» og «øving».

Men sprettballen fra 2013 har nå vært innom en bitter EM-exit, 16 tap på 32 kamper og 70.-plass på Fifa-rankingen i september.

Nå er Høgmo helt avhengig av å slå tilbake i høst for å dempe presset mot sin egen posisjon.

På spørsmål om høstkampene er et «være eller ikke være» for ham som landslagssjef, svarer Høgmo kort:

– Jeg fokuserer på neste kamp.