Svendsen måtte bæres i dusjen etter stafettbommen

Skiskytteren snakker for første gang om den enorme nedturen fra herrestafetten i OL:

Lagkameratene hadde bare brukt ett ekstraskudd på de tre første etappene, og etter å ha fulgt opp med ett ekstraskudd på sin liggende skyting, skulle Svendsen skyte for gullet.

I duell med Russland, Tyskland og Østerrike, skulle «Super-Svendsen» dra i land nok en stafettseier.

– Det tyngste jeg har opplevd

Men det skar seg totalt for trønderen.

Han traff bare på fire av åtte skudd (tre ekstraskudd), leverte en av sine svakeste serier noensinne og fra strafferunden så han både gullet og medaljene ryke.

– Jeg brukte den første uka til å se alle rennene på dataen, men stafetten har jeg ikke sett ennå. Den har jeg rett og slett ikke klart å gå i gjennom. Det var en veldig tung opplevelse. Det er nok det tyngste jeg har opplevd i min karriere. Det var en enorm skuffelse. Det tok mange dager før det gikk over, sier Svendsen til NRK.no.

Artikkelen fortsetter under videoen.

– Brutalt

28-åringen var så nedbrutt etter stafetten at han brukte over en time på å samle seg i utøverteltet.

Lagkameratene prøvde fortvilet å trøste ham. Da Svendsen først møtte pressen, klarte han knapt å sette ord på skuffelsen.

– Grunnen til at jeg ikke kom ut, var at jeg følte at jeg ikke var i stand til å snakke for meg. Jeg slet med å holde tilbake tårene, og da ville jeg ikke gå inn i pressesonen og prate om løpet.

– De tyngste minuttene i karrieren?

– Ja, det var brutalt. Du vil jo helst bare glemme, men jeg kommer aldri til å tilgi meg selv for akkurat den missen der, sier trønderen.

Ble avkledd og båret i dusjen

Svendsen gravde seg faktisk dypere og dypere ned utover kvelden. Trener Espen Nordby Andersen har aldri sett ham så langt nede.

– Emil var utrolig lei seg og skuffa. Sånn er det, det går opp og ned i det «gamet» her. Han har egentlig ikke noe grunn til å være skuffet over én skyteserie, men der og da skjønner man jo reaksjonen, sier Nordby Andersen.

Svendsen trekker på smilebåndet når han forteller om de første timene etter VM-stafetten.

– Det var faktisk ganske komisk. Da jeg kom tilbake til hotellet, la jeg meg bare på senga. Jeg lå der i tre timer med alle klærne på. De måtte kle av meg og bære meg inn i dusjen. Jeg var helt knust, sier Svendsen.

Etter planen skulle skiskytterne ha en avslutningsfest på utøverhotellet etter stafetten. Svendsen klarte ikke å møte opp.

– Jeg var overhodet ikke i humør til å være med på den. Jeg får ta det igjen når sesongen er slutt, sier trønderen.

– Han var helt utladet, ja. Men vi fikk i ham noe mat så han kom seg etter hvert, sier trener Espen Nordby Andersen.

– Hva gjorde dere da dere kom inn på hotellrommet?

– Smørerne kom blant annet inn og sang en sang for ham. «Du skal få en dag i mårå» ble sunget for ham. Han måtte slappe av litt og ha noen timer for seg selv. Vi forsøkte å muntre ham opp litt, sier Nordby Andersen.

Johannes Thingnes Bø var blant utøverne som måtte hjelpe Svendsen på beina.

– Det var ikke noe morro å se Emil sånn. Det er hyggeligere å være med «Super-Svendsen» når han vinner. Han har lyst til å være den beste, og hadde lyst til å gi oss lagkameratene et stafettgull. Da han ikke klarte det, og medaljen glapp også... det viser bare hvor høye forventninger han har til seg selv, sier lillebror Bø.

Hjalp å komme hjem

Svendsen har en alvorlig mine når han snakker om stafett-kollapsen, men smilet er aldri langt unna.

Han forklarer den harde nedturen med at han er «en type som tar nederlag tøft». Det aller verste var å skuffe de tre lagkameratene.

– Når du ikke lykkes selv, glemmer du det egentlig ganske fort. Men det ble en brutal nedtur som ødela alt på slutten (av OL). Da tar du det litt tyngre, sier Svendsen, som likevel ser det positive i skuffelsen.

– Jeg synes egentlig det er bra at jeg tar det tungt, fordi det viser jo at jeg bryr meg om lagkameratene. Jeg vil at de skal lykkes. Skuffelsen er heller et sterkt ønske om at jeg vil lykkes enn at jeg er misfornøyd, sier skiskytteren.

Til tross for bærehjelp til dusjen og avlyst OL-fest, tok det ikke mange dagene før Svendsen var mentalt oppegående igjen.

Han trengte bare å komme hjem.

– Da jeg kom hjem til Norge, så jeg litt større på det. Det var bare et skirenn og de du er glad i er der uansett. Du får litt perspektiv når du kommer ut av OL, sier Svendsen.

– Det er jo bare OL – det er ikke livet det står om. Men akkurat der og da er det jo det, så støtten var utrolig viktig, sier han om støtten fra lagkameratene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tør ikke å garantere nytt forsøk

28-åringen er klar på at han i ettertid er kjempefornøyd med OL, som til slutt ga ett individuelt gull (fellesstart) og gull på mixed stafett.

Fra før har han tre VM-gull i stafett (2011-2013), og selv om OL-stafetten ble et mareritt, tør han ikke spå om han vil gjøre et nytt forsøk i Pyeongchang i 2018.

– Jeg klarer ikke å se så langt frem i tid, jeg. Jeg må se det år for år, og la motivasjonen bestemme. Jeg kan ikke forutse om jeg har motivasjon om fire år. Det er vanskelig å si, men du skal ikke se bort i fra det. Det blir uansett ikke noe mer enn det OLet. Så får vi se, sier Svendsen.

Trønderen beskriver seg som en type som «er veldig motivert når han er motivert, og veldig umotivert når han er umotivert».

Han innrømmer at han kjenner motivasjonen svikte i kjølvannet av OL.

– Det er mest fordi du har bygd deg opp de fire siste årene til ett mesterskap, og så er det plutselig over. Da er det ikke enkelt å motivere seg. Men jeg har ikke noe å klage over, og jeg skal selvfølgelig stå på hele sesongen ut. Du er aldri bedre enn det du viser i det siste rennet. Det er bare å stå på, sier 28-åringen.

– Nå gleder jeg meg mest til VM i 2016 (i Holmenkollen), og det skal vi i hvert fall klare å motivere oss til, sier Svendsen, og smiler.