Marcussen bor i telt før EM: – Det var dette vi hadde råd til

– De lette nok etter mat.

Ida Marcussen holder frem en hullete pose. Hun pleier å ha piggskoene sine i den, men nå er posen tygget i stykker av gjestene hun og trener Lukas Udelhoven oftest får besøk av for tiden - skogens ekorn.

Marcussen har geleidet oss fra hoppbaken i St. Moritz og inn på en sti som tar oss noen hundre meter videre inn i skogen.

Det er der hun og treneren bor nå, i et lite tomannstelt som står ensomt under trærne. Maten deres ligger rundt teltet i kasser, klærne tørkes på snorer mellom greinene.

Asketisk livsstil

Her lader duoen opp på 1800 høydemeter før EM i Zürich, hvor mangekjemperen Marcussen skal konkurrere førstkommende torsdag og fredag.

– Det var dette vi hadde råd til, og du kan sikkert si at det er lavbudsjettsoppladning. Men samtidig får jeg lade opp med en asketisk livsstil, slik jeg ønsker. Dette vil gjøre meg sulten på det som skal skje i Zürich, sier Marcussen med et smil.

Hun og treneren har aldri latt seg stanse av verken budsjett eller noe annet. Har de ikke råd til hotell, slår de opp telt. Har de ikke råd til å spise ute, baker de brødet selv. Om de mangler treningsutstyr, så lager de det nødvendige.

Det er mulig de hadde gjort det omtrent på denne måten om budsjettet var større, også.

– Trening fra bunnen, mat fra bunnen. Det er slik vi vil ha det, forklarer Marcussen.

Satser på egenhånd

Én av årsakene til den litt skrale økonomien er at Marcussen ikke lenger får økonomisk støtte fra friidrettsforbundet.

De ønsket at hun skulle vurdere å få en annen trener, noe hun ikke kunne gå med på.

Forbundet har ikke vært fornøyde med Marcussens fremgang etter hun tok sølv i junior-VM i 2005 og fulgte opp med 6226 poeng, ny norsk rekord og 11.-plass i senior-VM to år senere.

Selv ser hun annerledes på saken. Udelhovens filosofi har hun aldri tvilt på.

– Jeg blir bedre og bedre for hvert år som går. Den store forskjellen nå er først og fremst at jeg er mer moden, men også fysisk og teknisk blir jeg bedre. Jeg føler meg veldig klar for fight nå, sier Marcussen.

Ville ha natur, fred og ro

Skogen har vært hennes treningsarena de siste ukene. En gressplen fungerer som løpebane, en lang pinne kan brukes som spyd. Styrketreningen gjør hun unna med kroppsvekt og gjenstander skogen har å by på.

– Det er gode treningsforhold. Jeg driver med syvkamp, og det gjør at man kan drive med mye forskjellig trening og tilpasse det etter forutsetningene. Det viktige for meg var å få natur, fred og ro før EM, og det har jeg fått her. Nå er jeg i top shape, sier Marcussen.

Den største utfordringen for treningen er været, som skifter hele tiden.

Rundt teltet har Udelhoven gravd store grøfter for å få vannet unna. Den første natten ble de vekket av en bekk som plutselig rant gjennom teltet.

Håndklærne på snoren rekker sjelden å bli tørre.

– Det har ikke noe å si. Vi bader i vannet her hele tiden uansett, sier Udelhoven.

– Det er fantastisk å være ute i naturen her. Vi har høyde, frisk luft, kan bade i friskt vann. Det er perfekt for vår filosofi og perfekt for oss, medstemmer Marcussen.

– Du er ikke misunnelig på utøverne som bor på hotell?

– Nei, jeg trives med den enkle livsstilen. Jeg viser for meg selv at jeg kan klare meg med lite, og det føles godt, fastslår Marcussen.

Et lite håp om medalje

Denne sesongen har hun deltatt i fem mangekamper, og forbedret seg litt for hver gang. EM er det ubestridte målet denne sesongen, men fremgang er fortsatt et større fokus enn medaljer. Marcussen er et stykke unna de aller beste.

– Men jeg har et lite håp om å ta medalje. Jeg vet jeg kan klare det en gang, så hvorfor ikke nå? spør Marcussen med et smil.

I forrige EM for to år siden ble hun nummer ni, og VM i fjor endte hun som nummer 18.

– Resultatene skal være rundt personlig bestenotering i alle øvelser. Da kan det bli en fin poengsum til slutt, sier Udelhoven.

Også i fjor ladet duoen opp på lignende vis. Da bodde de i en koje i Finland før de dro til VM-byen Moskva.

– Det er ikke tilfeldig at vi gjør det sånn. Neste gang blir det kanskje Korea. Vi kan sikkert finne en fin plass der også, sier Udelhoven.