Sølvvinneren takker «skøytenerden» Wotherspoon for medaljen

Han har vært nummer seks, ni, 13 og elleve de siste fire konkurransene på 500-meter, men det ble en knallsterk revansje for Lorentzen i dag.

Med den spinnville tiden 34,35 gikk han inn til en ny norsk rekord og andreplass, rett bak Ruslan Murasjov som knuste alle med 34,22, noe som var soleklar ny banerekord. Han vant foran Lorentzen og Viktor Mushtakov.

Lorentzen som har slitt litt denne sesongen var glad for at det endelig satt på sesongens store mål.

– Det var mer lettelse nesten. Det var nesten ett sekund raskere enn forrige helg, og når man blir nummer to på 34,35 så er ikke det noe man skal være skuffet over, forteller Lorentzen til NRK, og legger til at han synes Murasjov sitt løp var helt vanvittig.

«Skøytenerden»

For det var få svar å få for Fana-gutten forrige helg. Han har slitt med å få opp farten den siste tiden, og har ikke funnet ut av hva som har vært problemet.

– Det var mildt sagt veldig frustrerende. Jeg irriterte meg noe voldsomt og jeg skjønte ikke hvorfor det gikk sakte. Jeg følte meg bra og jeg vet jeg er god. Når jeg er i form skal det ikke gå sakte, sier han om oppladningen til VM i enkeltdistanser i Inzell.

Sprinttrener, Jeremy Wotherspoon, har fått mye av æren for sprintsuksessen Norge har hatt med Lorentzen, og gjennom nøye analyser fant de ut at skøytene kanskje ikke hadde stor nok bue.

Canadieren gjorde da det som måtte gjøres. Skøytene ble justert, og vipps. Lorentzen var tilbake på pallen.

– Det var ikke en store endring på skøyebiten, men på tidene var det et stort steg opp. Vi gjorde noen små endringer på utstyret hans og det ser ut til at han fikk en bedre kontakt med isen, forteller treneren.

Wotherspoon, som selv har vunnet sprint-VM fire ganger og har fire sprintgull på enkeltdistanse-VM, er en skøytenerd utenom det vanlige, og nettopp det har reddet en litt rådvill Lorentzen inn mot VM i Inzell.

– Han har peiling på alt. Fra utstyr og teknikk til trening. Han har oversikt over alt av det nye utstyret som kommer også. Han er utrolig rå til å sette seg inn i bevegelsene til oss andre og vi har endret litt på noen små ting den siste uken. Det har funket bra, forteller Lorentzen.

Tidenes 500 meter

26-åringen kunne ikke hatt bedre timing på når formen skulle inntreffe. For det var en helt vanvittig 500-meter vi var vitne til i Tyskland.

Dagens renn bar preg av helt enormt gode tider. Hele 19 løpere var under 35 sekunder i det som av NRKs kommentatorer ble kalt for tidenes råeste 500-meter.

– Det er mentalt krevende å gå til start når du ser at det er en som går 34,22 og han i det første paret går 34,50. De har ikke gått så fort veldig mange ganger. Løpet til Murasjov er helt spinnvilt, sier Lorentzen.

Også Henrik Fagerli Rukke gikk en sterk 500 meter med 34,92. Det holdt bare til en 19. plass, noe som sier litt om hvor stor kampen var om plasseringene i dag.

– Det er helt sykt. Jeg har ikke ord egentlig. Det er tider man aldri har sett på lavlandsbaner før, og alle går fort, sier Rukke.

Lagtempo-sølv

Etter at sprinterne hadde pakket skøytene sammen var det duket for lagtempo. Der var Norge blant favorittene, etter at de tok gull under OL i Pyeongchang i fjor.

Med gårsdagens gullvinner, Sverre Lunde Pedersen, i front gikk de inn til den andre norske sølvmedaljen for dagen, kun slått av Nederland.

– Det var vanskelig å høre noe fra de gutta bak, så det var vanskelig å vite om de hang på eller ikke. Jeg tror uansett vi fikk ut det vi var gode for og vi var uansett ikke i nærheten av Nederland, sier Lunde Pedersen.

De andre på laget var Håvard Bøkko og Sindre Henriksen. De fikk det litt tyngre enn Lunde Pedersen. For det er ikke bare, bare å henge på verdens beste skøyteløper på 5000 meter.

– Jeg er så j****g sliten. Jeg har aldri vært så sliten på en lagtempo. Det var hardt, men når vi får det litt på avstand så er VM-sølv bra. Vi gikk for gull, men Nederland ble for sterke når Sverre må ha med en gamling som meg, sier Bøkko.

Er du en gamling da?

– Ja, i dag føler jeg meg 90 år gammel. Jeg måtte nesten ha rullator for å komme meg hit. Det var tungt, humrer Bøkko.