«Ofret seg» for Lorentzen-medalje: – Vinner ikke medalje med en sånn feil

400 meter før mål lå nederlenderen 16 hundredeler foran Lorentzen. Lorentzen var på vei fra andre- til fjerdeplass i OL.

100 meter senere måtte Verbij stoppe løpet. Han og parkamerat Laurent Dubreuil kom ut på vekslingssiden side om side.

Da er reglene klare, løperen som kommer fra indre må vike. Verbij var ferdig.

– Du vinner ikke OL-medalje med en sånn feil, sier NRKs kommentator Carl Andreas Wold.

– Han var for rask

– Jeg må sende en takk til Laurent som går så fort, og som gjør at det blir en sånn veksling, sier Lorentzen til NRK.

– Det var litt uflaks, men slik er det med skøyter. Det kan skje. Det er trist at det skjedde med meg under OL, men det er ingenting jeg kan gjøre med det, sier Verbij da NRK møtte ham en halvtime etter løpet.

Da hadde han fått tid til å summe seg etter nedturen. I flere minutter satt han og stirret tomt ned i isen, mens pall-løperne jublet for sine medaljer.

– Jeg tror mine første 600 meter var ganske bra. Det var ikke kjemperaskt, men bra nok til at jeg kunne ha fått ut en god 1000-meter. Laurent var utrolig rask de første 600 meterne. Jeg følte at han var altfor rask, og jeg skjønte at jeg måtte bremse for ikke å ødelegge for ham.

Ikke nok, mener NRKs ekspert Mikael Flygind Larsen.

Dubreuil er en løper som ofte går ut knallhardt.

– Han kunne, da han gikk i innersvingen, vurdert det sånn at han kunne skrudd av et halvt knepp. Eller gå for full maskin og satse på å gå foran ham uten å hindre. Det klarte han ikke, sier Larsen og følger opp:

– Han burde ha skrudd av litt mer.

– Jeg er nok ikke den eneste som hadde vært i trøbbel mot Laurent, sier Verbij.

Resultatet ble nedslående for Verbij. Etter svingen kom canadiske Dubreuil dampende fra yttersvingen, og han måtte vike. Verbij reiste seg og seilte de siste 300 meterne inn til mål. Det ble sisteplass på ham, og bronsen ble bergensk.

– Han gjorde det eneste rette der, da måtte han reise seg opp. Hadde han stått på sitt, hadde han ødelagt løpet for begge, sier NRKs kommentator Carl Andreas Wold.

– Det viser hvilken mester han er

Thomas Krol tok gullet foran Dubreuil med en svært overraskende bronse til Håvard Lorentzen. Det betydde mye.

– Det var, ja ..., rekker Lorentzen å si til NRK før stemmen brister.

Han står i pressesonen i Beijing med «bronsebamsen» i hånda. For et par minutter siden gikk han inn til OL-bronse – til tross for at han ikke har vært på seierspallen i ett eneste løp denne sesongen.

– Det betyr vanvittig mye. Det har vært mye motgang de siste tre årene. Det er tre år siden sist jeg var på podiet individuelt, så det smaker godt, dette her, sier Lorentzen.

Det var en tydelig rørt bronsevinner som mottok maskoten på pallen i skøytehallen. Han vekslet mellom å ha hendene foran ansiktet, og høyt oppe i været, og det var lett å se hvor mye dette betyr for nordmannen.

– Det viser hvilken mester han er, sier NRKs ekspert Mikael Flygind Larsen.

– Jeg fikk ut det jeg var god for. Det er sjelden jeg har vært så kokt etter et løp, sier Lorentzen selv.

Skadeplaget

Dermed var OL-bronsen sikret for Lorentzen – en svært overraskende norsk medalje.

– Jeg visste at de andre måtte levere noe stort. Jeg visste det var en god tid, sier Lorentzen til NRK.

Årsaken til at resultatene har uteblitt er en trøblete rygg og hofte. Helt fram til OL kjente han på smertene, men han finner ikke ut hva.

– Jeg er fremdeles litt hemmet i startfasen. Jeg klarer ikke å åpne så vanvittig raskt, men toppfarten er god.

Samtidig som resultatene har buttet i verdenscupen ble Lorentzen far i november.

– Hvordan blir det å komme hjem?

– Det blir vanvittig godt. Jeg savner både Hege og Emilie, svarer en svært emosjonell bronsevinner, mens stemmen sprekker.

– Hege er nok veldig stolt og glad. Emilie skjønner nok ikke så mye ennå, men det blir godt å komme hjem.