Hopp til innhold

Lillefosse i tårer etter EM-sensasjonen: – Jeg skulle ønske at hun var her

Pål Haugen Lillefosse (21) imponerte stort i EM-finalen og sikret Norge en etterlengtet bronse i stavsprang. Etter konkurransen kom følelsene og savnet etter moren som døde i 2018.

– Jeg skulle ønske at hun var her, sa Lillefosse om moren, som døde av kreft.

– Jeg håper hun følger med meg fra et bedre sted, fortalte 21-åringen, som lørdag kveld sikret en sjelden EM-bronse til Norge i stavsprang. Men midt i all gleden over medaljen, gikk tankene til moren, som ikke fikk oppleve dette sammen med ham.

– Det var noe av det første jeg tenkte på da jeg fikk flagget rundt meg. Jeg skal være ærlig å si at jeg tenkte på det, sa en rørt bronsevinner, som fikk trøst av NRKs ekspertkommentator Christina Vukicevic Demidov.

– Det var tungt å se opp på tribunen, og så er det en som mangler der. Jeg er glad for at resten av familien var der. Det betydde mye for meg i dag.

– Hvor mye av æren har hun for at du faktisk har kommet hit?

– Hun har alltid hatt troen på meg, selv når jeg kanskje ikke har hatt troen helt på meg selv. Samtidig har hun lært meg å være en fin og ydmyk fyr. Jeg får prøve å holde det sånn. Jeg hadde ikke vært her om det ikke var for at hun støttet meg så mye som hun gjorde.

Pål Haugen Lillefosse

NÆRT FORHOLD: Pål Haugen Lillefosse sammen med mamma Bente i 2017.

Foto: Privat

– Skjønner ikke hva som skjer

21-åringen imponerte med en knallsterk åpning av EM-finalen lørdag.

Han kom seg lekende lett over på første forsøk fra han begynte på 5.50 til høyden ble lagt til 5.85 - kun en centimeter unna hans egen norske rekord.

Men lørdag var ikke nordmannen i nærheten av å komme seg over den høyden.

Det holdt imidlertid til en bronse for Lillefosse, som var over 5.75 på sitt første forsøk. Det skulle vise seg å bli helt avgjørende i medaljekampen.

21-åringen slet med å finne ordene etter EM-finalen.

– Jeg skjønner ikke hva som skjer. Jeg vet ikke helt, altså. Det var… Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er stort.

Ingen av de øvrige som hoppet på den høyden, klarte nemlig 5,75 på første forsøk. Den neste høyden, 5,85, var det kun tyske Bo Kanda Lita Baehre og svenske Armand Duplantis som klarte.

Friidrett, EM i München

Lillefosse med tommelen opp etter 5.65.

Foto: Javad Parsa / NTB

Storfavoritt Duplantis sikret gullet med mesterskapsrekord 6,06, mens Baehre tok sølvet med 5,85.

– Jeg er nesten målløs. Adrenalinet pumper i kroppen. Det var nervepirrende å se på de andre som måtte «faile», sa trener Bjørn Åge Herdlevær etter at bronsen var et faktum.

– Til frokost i dag sa Pål at «jeg skal ta medalje i dag». Medalje i sitt første seniormesterskap er sinnssykt.

Lillefosse bekrefter det treneren sier.

– Ja, jeg sa det. Det var det jeg skulle gå for. Jeg trodde egentlig det røk da jeg ikke gikk over 1.85. Det var nervepirrende å se på de som var igjen.

Guttormsen fikk problemer

Sondre Guttormsen fikk en litt mer kronglete start på EM-finalen med mye ujevn hopping. Guttormsen kom seg heller ikke over 5.85.

Han kom seg også over 5,75, men måtte ha to forsøk på høyden. Dermed plasserte han seg til slutt bak Lillefosse på en sjetteplass. Hadde Guttormsen klart 5,85, hadde bronsemedaljen gått til ham.

– 5.75 er for så vidt greit nok. Men det holder ikke. Det blir for ujevnt, sa far og trener, Atle Guttormsen til NRK.

Sportsnyheter

Ville jubelscener etter norsk superstafett: – Hva skjedde nå??

For første gang på 100 år er et norsk lag klare for OL på en lagøvelse i friidrett. Etter målgang ble ankerkvinne Henriette Jæger «overfalt» av lagvenninnene.

Siste nytt

  • Den norske hockeyprofilen Alexander Reichenberg er død

    Det melder Lillehammer Ishockeyklubb på sine hjemmesider.

    «Hvil i fred, nr. 61. Du vil alltid bli husket som en artist», skrier klubben.

    Reichenberg (31) har spilt som utenlandsproff i blant annet Tsjekkia, Sverige og Østerrike. Han spilte også for Norge under OL i Pyeongchang i 2018.

    «For klubben og laget var Alexander en stor profil, en spiller med en x-faktor i spillet sitt og en viktig bidragsyter i gruppa. Han brukte også sin internasjonale erfaring til å motivere lagets unge spillere som var i starten av sin karriere.», skriver klubben på sine hjemmesider.

    «Det er ufattelig trist å tenke på at han aldri skal få høre publikums taktfaste rop i Eidsiva Arena og at vi som satt på tribunen ikke får se spilleren med det store smilet, den ekstra finten eller det knallharde slagskuddet fra droppsirkelen i power play.».

    N6ORYg6STrY
    Foto: NTB
  • Årets første siger for Kristoff

    Alexander Kristoff vann eindagsrittet Elfstedenronde Brugge søndag. Sigeren kom etter ein massespurt der delar av feltet mangla grunna ein massevelt under to kilometer før mål. 36-åringens hovudmål for sesongen er Tour de France med sykkellaget Uno-X i juli.

    Kristoff
    Foto: Fredrik Varfjell / NTB
  • Brann snudde og vant på festdagen - profil i tårer

    For andre gang på like mange dager slo Brann Rosenborg. Denne gangen var det damene som trakk det lengste strået etter herrenes 3-0-nedsabling lørdag.

    – Dette var veldig gøy. Jeg kommer inn og vet at jeg har èn jobb, og det er å sette den ballen i mål. I en sånn kamp som dette så er det veldig deilig å gjøre nettopp det, sier matchvinner Anna Aahjem til TV 2 etter kampen.

    Over 5000 hadde møtt opp på «Stadion» på dagen hvor Branns damelag offisielt flyttet inn på Bergens storstue. Tidligere har de fleste kampene gått på Stemmemyren i Sandviken.

    Det fikk fram en tåre i øyekroken til tidligere kaptein Cecilie Kvamme.

    – Jeg lurer på når jeg skal slutte å bli emosjonell av dette opplegget her. Men det betyr så sykt mye for oss å flytte inn her og å ha hele byen i ryggen, sier hun til TV 2 etter kampen.

    – Det er veldig deilig å være Brann-spiller om dagen, fortsetter Kvamme, som er fra Bergen og lenge var kaptein før Marthine Østenstad nylig tok over.

    Men det så lenge mørkt ut. Rosenborg gikk i ledelsen etter 32 minutter ved 17 år gamle Frøya Dorsin. Og det var ikke uten kontroverser. TV-bildene viste en klar hands på Emilie Nautnes i forkant.

    – Det var kjempehands ja, det så jeg. Det er krisedårlig at de ikke tar den. Armen står veldig langt ute fra kroppen. Det er merkelig at ikke noen av de tre-fire dommerne ser den, sa Branns Ingrid Stenevik fra sidelinjen underveis i andreomgangen.

    – Den handsen er jo krystallklar. Det er helt utrolig at ingen i dommerteamet ser den, stusset NRKs fotballekspert Carl-Erik Torp.

    Men etter tre bytter og formasjonsendring i pausen snudde Brann kampen. Først utlignet Marthine Østenstad på straffespark fire minutter inn i andreomgang.

    Deretter var det nettopp Østenstad igjen som spilte fram innbytter Anna Aahjem i det 80. minutt. Alene med keeper gjorde hun ingen feil og sørget for at seks av seks mulige poeng i helgens store byduell gikk til Bergen.

    Resultatet gjør at Brann dermed «bare» er seks poeng bak ledende Vålerenga i Toppserien med èn kamp mindre spilt.

    – Med tap her hadde det vært en liten katastrofe for Brann med tanke på den luka opp til Vålerenga, mener Torp.

Sendeplan

Kl. Program Kanal