Legenden som ikke klarer å pensjonere seg

– Jeg vil ikke være på trenerbenken når jeg er 60 år, sa Jupp Heynckes da han var 53.

Om to uker fyller han 73.

Og i kveld er han trener for Bayern München mot Real Madrid i mesterligaens semifinale.

Stakkars kona. Hver gang Heynckes har lovet henne at han skal gi seg med fotball, har han vendt tilbake likevel.

Sist gang han ga seg, for fem år siden, hadde han ført Bayern til den første trippelen i tysk fotballhistorie. Som karrierepunktum var det i praksis umulig å forbedre.

– Jeg er klar for litt fred og ro, sa Heynckes, etter 50 år som spiller og trener.

Men nå er han tilbake i manesjen. Han kunne ikke si nei til klubben som en gang reddet ham.

Storscoreren

– Jeg hadde ikke gjort dette for noen annen klubb i verden, sa Heynckes.

Han glemmer aldri sjansen Bayern ga ham i 2009.

Som trener slet Heynckes lenge med å leve opp til sine prestasjoner som spiller. På 60- og 70-tallet var han spiss for laget fra sin hjemby, Borussia Mönchengladbach, og vant både EM (1972) og VM (1974) for Vest-Tyskland. Den dag i dag er han tredjemann på toppscorerlisten i Bundesliga.

Da han la opp i 1978, ble han trener for Gladbach innen ett år. Selv om han ikke vant noe på sine åtte sesonger der, ble han ansatt av Bayern, hvor han vant ligaen i 1989 og 1990.

Veien videre gikk via Athletic Club, Frankfurt, Tenerife og Real Madrid. I Madrid vant han mesterligaen i 1998, klubbens første tittel i turneringen på 32 år.

Så hvorfor sparket de ham likevel?

Nedrykk og drapstrusler

Heynckes manglet én essensiell kvalitet: Han kunne ikke kontrollere spillerne. Han var en besatt og streng type som kunne slakte laget om ting gikk imot. På sidelinjen var han ofte hissig.

Pressen kalte ham Osram, etter lyspæreprodusenten, fordi fjeset hans ofte glødet rødt.

I Madrid kom han på kant med stallen, som havnet på fjerdeplass i La Liga. I Frankfurt suspenderte han tre spillere – Jay-Jay Okocha, Tony Yeboah og Maurizio Gaudino – noe som startet et spilleropprør. Heller ikke i Benfica og Schalke varte han lenge.

Bunnen ble nådd da Heynckes vendte tilbake til Gladbach i 2006. Resultatene var så dårlige at fansen sendte ham drapstrusler. I januar hadde han fått nok.

Gladbach havnet sist og rykket ned samme år.

Deretter la Heynckes opp, og de neste to årene gjorde han ingenting. Så en dag ble han kontaktet av Bayerns president Uli Hoeness.

Ønsket han å vende tilbake som Bayern-sjef?

Redningsmannen

Bayern var i krise. Under Jürgen Klinsmann sto de i fare for å gå glipp av kvalikplass til mesterligaen. Heynckes, en nær venn av Hoeness, tok jobben med fem kamper igjen.

Og nå virket han som en helt annen trener.

Han var roligere, mer diplomatisk. Han var flinkere til å skape harmoni i laget. Bayern vant fire av sine siste fem kamper og havnet på andreplass. Så imponerende var prestasjonene at Bayer Leverkusen ansatte Heynckes, hvor han hadde to suksessfulle år.

Da Bayern sparket Louis van Gaal i 2011, returnerte Heynckes en tredje gang.

Sesongen skulle imidlertid bli et mareritt, takket være Jürgen Klopp.

Klopps Dortmund slo nemlig Bayern i tittelkampen og knuste dem 5–2 i cupfinalen. Som om ikke det var nok, tapte Bayern attpåtil finalen i mesterligaen mot Chelsea på hjemmebane. Selv om de dominerte stort og røk på straffer, ble Heynckes utsatt for skarp kritikk.

Kanskje var det på tide at gamlefar endelig ga seg?

Rekordsesongen

Heynckes var uenig. Den neste sesongen fortalte han spillerne at de måtte jobbe enda hardere. Selv hevdet han at han hadde «null fritid» de neste 10 månedene. Hver gang Hoeness inviterte han ut på middag, takket han nei.

Resultatet ble den sterkeste sesongen et tysk lag har levert.

Bayern vant ligaen med 25 poeng. I mesterligaen slo de Barcelona 7–0 sammenlagt, før de tok revansj på Klopp ved å slå Dortmund 2–1 i finalen. Da sesongen var ferdig, overlot Heynckes roret til Pep Guardiola, med en klump i halsen.

I Bayerns siste ligakamp, borte mot Gladbach, begynte tyskeren å gråte.

Denne gangen var han imidlertid bestemt. Han avslo tilbud fra en rekke klubber, samt en rolle som TV-ekspert. Karrieren var ferdig, nok var nok.

– Jeg kan forsikre deg om at jeg ikke har planer om å trene en klubb igjen, sa Heynckes til Der Spiegel.

Ny trippel

Han holdt løftet sitt i fire år. Men i fjor, da Hoeness trengte en ny redningsaksjon, stilte Heynckes seg foran pressen som Bayern-trener for fjerde gang.

– Jeg elsker fotball, sa Heynckes, og la til at Bayern var klubben i hans hjerte.

Denne gangen lå Bayern fem poeng bak Dortmund i ligaen, en skandaløs posisjon for et lag som hadde vunnet Bundesliga fem år på rad. Seks måneder senere feiret Heynckes sin fjerde ligatittel. Bayern lå 20 poeng foran neste lag.

Som en god vin ser Heynckes bare ut til å bli bedre med årene. Bayern er nå fire kamper unna en ny trippel, da de også er i den tyske cupfinalen, som spilles 19. mai. Nylig ble Heynckes den første treneren til å vinne 12 mesterligakamper på rad.

– De har blitt helt forvandlet. Jeg har maksimalt med respekt for ham, sier Real Madrids trener Zinédine Zidane.

Bayern har allerede bekreftet at Niko Kovać, en tidligere midtbanespiller for klubben, vil ta over etter Heynckes i sommer. Hoeness hadde lenge prøvd å få Heynckes til å fortsette, men denne gangen har treneren virkelig satt ned foten.

I hvert fall enn så lenge.