Landslagsboikott og opprørsstemning i internasjonal fotball: – Shit, dette er stort

– Jeg er ikke perfekt, langt ifra. Men jeg kan ikke lenger støtte dagens system, som er milevis unna å innfri det som kreves på det høyeste nivået. Det er trist, men nødvendig, skriver Wendie Renard på sosiale medier.

Hun har lenge vært Frankrikes landslagskaptein i fotball, men nå trekker hun seg altså i protest. Etter 142 landskamper har hun fått nok.

– Først tenkte jeg: «Shit, dette er stort».

Slik beskriver Mia Eriksson hvordan hun reagerte på nyheten.

Den svenske TV 4-journalisten driver en podkast om internasjonal kvinnefotball, og hun følger nyhetsbildet og utviklingen tett.

– Det er altså en mesterligavinner som har spilt for det absolutt beste klubblaget, kanskje i verden, i mange år takk, som nå sier nei takk til et landslag på femteplass i verden, sier hun om Renards sjokkbeskjed.

Store protester i flere land

Men Renard er ikke alene om å forlate eget landslag. Flere stornasjoner opplever spillerflukt og protester før sommerens fotball-VM for kvinner.

I Spania har 15 stjerner tidligere trukket seg fra landslaget, men flere har siden returnert. I Canada truet spillerne med streik. Og Renards landslagsnei har allerede fått flere franske spillere til å følge etter.

Grunnen? Mangel på likestilling og profesjonelt opplegg.

– Vi er endelig der at kvinnelige eliteutøvere, i dette tilfellet fotballspillere, ser sin egen verdi, mener Eriksson.

Hun forklarer at kontrasten mellom spillernes profesjonelle klubbhverdag og det de møter på landslaget, er så stor at spillerne krever endringer innad i egne forbund.

Får Hegerberg-støtte

Franske Renards oppgjør med forbundet minner om kampen Ada Hegerberg tok med Norges Fotballforbund i 2017. Den gangen etterlyste stjernespissen høyere profesjonalitet i alle ledd rundt kvinnelandslaget.

Hegerberg, som er lagvenninne med Renard i Lyon, har rykket ut på Twitter for å erklære sin støtte til valget den franske kapteinen nå har tatt.

– Hvor lenge må vi gå så langt for å bli respektert? Jeg er med deg, Wendie, og alle andre som går gjennom det samme. Det er tid for handling, skriver Hegerberg.

Eriksson hyller Hegerberg i lys av det som nå foregår i internasjonal kvinnefotball. Den norske spissen tok kampen alene mot eget forbund. I Spania, Canada og til dels Frankrike står stjernene samlet.

– Jeg håper at den yngre generasjonen i Norge vil huske navnet Ada Hegerberg i mange år fremover. Hun vil være og ER allerede årsaken til at «den neste generasjonen» i Norge vil få helt andre forutsetninger (bedre) enn det hun selv hadde, mener den svenske eksperten.

– En vanskelig situasjon

Gerd Stolsmo, Hegerbergs mor og manager, var tett på da datteren sto utenfor landslaget. Hun er tydelig på at ingen tar en slik beslutning over natten.

– Når noen slutter på den måten Wendie Renard gjør nå, så er det basert på noe som har bygd seg opp over år, og som presser fram beslutningen, sier hun til NRK.

I de pågående oppgjørene står flere spillere sammen mot forbundene, mens for Hegerberg var kampen litt mer ensom da hun ga seg på landslaget i 2017.

– Spillerne stilles alltid i en vanskelig situasjon. Det er selvsagt verst for de som tar kampen tidlig, og som må ta konsekvensene på egen kappe. Men det er også vanskelig for de som ønsker forandring, men ikke tør det av hensyn til egen karriere eller andre årsaker, mener Gerd Stolsmo.

– Ingen individer står over landslaget

Ikke lenge etter at Renard la ut sitt innlegg, fulgte flere lagvenninner etter. Kadidiatou Diani og Marie Antoinette Katoto har heller ingen planer om å representere Frankrike i sommerens mesterskap.

– Jeg setter mine forpliktelser til landslaget på vent for å fokusere på klubbkarrieren. Hvis de nødvendige endringene blir innført, vil jeg returnere, sier Diani.

I et svar sier Det franske fotballforbundet at de vil diskutere uttalelsene fra spillerne under et styremøte 28. februar. Samtidig slår de tilbake mot trioen:

– Det franske forbundet minner om at ingen individer står over landslaget, heter det videre.