Ny bok:
Valentin Bogdanov: "Chess explained: The Grünfeld" 130 s,
Gambit forlag 2009.
Anmeldt av olympisk mester i fjernsjakk, Morten Lilleøren.
Datarevolusjonen har medført at det har blitt vanskelig, for ikke å si umulig å skrive åpningsmonografier av leksikalsk karakter, de blir for omfattende. En av løsningene har vært å gi ut "populærvitenskapelige" verker, bøker som er pedagogiske og tar for seg hovedtrekkene, uten å fortape seg i detaljer, sidevarianter og kritiske stillinger. Kort sagt få fram det typiske - framstille regelen, ikke unntaket.
Chess explained-serien er dette forlagets forsøk på en slik tilnærming. Bøkene holder jevnt over en høy standard, jeg har til nå ikke kommet over et direkte bomskudd. Så ikke denne gang heller.
Grünfeld er en skarp variant, en typisk "hypermoderne" åpning, der svart tillater at hvit får sette opp et imponerende sentrum(hovedvarianten er d4,Sf6/c4,g6/Sc3,d5/cxd5,Sxd5/e4,Sxc3/bxc3), for så å angripe dette.
Populær åpning
Åpningen var en favoritt både for Kasparov og Fisher (Fishers kanskje mest berømte parti, mot Donald Byrne, var en Grünfeld). Det er altså en kontringsåpning, der hvits sentrum angripes, først med c-bonden, og om hvit velger å spille fram sin d-bonde, er det e-bonden som brukes som brekkstang. Enden på visa pleier å bli et nokså åpent sentrumslandskap, med mye taktisk offisersspill og en rask overgang til sluttspill.
Boka dekker de forskjellige mulighetene på en grei måte, slik at de viktigste variantene også får mest plass. Dette er gjort via 25 hovedpartier, med et utall andre felt inn i kommentarene til hvert åpningstrekk.
Vår anmelder, Morten Lilleøren
Foto: privatEt par ting; underveis kunne jeg nok ha satt pris på at det hadde vært et hovedparti ekstra, slik at noteapparatet hadde blitt noe mindre. Men diagrambruken er brukbar, slik at det sånn noenlunde er mulig å lese hovedpartiet uten brett og brikker.(Når jeg kommer over i sidepartiene derimot, hadde nok i alle fall denne leseren hatt behov for brett og brikker...). Det er selvsagt mye stoff som utelates i en slik bok. Likevel mener jeg at leseren får en god innføring i ting og tang, og at det langt inn i mesterklassen er mulig å være forberedt på spill i åpningen bare etter å ha arbeidet med denne boka.
Derimot er jeg ikke sikker på at det er denne boka jeg ville ha begynt med, om jeg skulle startet studiet av Grünfeld. Det skyldes at det allerede fins to smått legendariske bøker på markedet. For det første er det Bent Larsen & Steffen Zeuthens "Zoom 001" og for det andre Jonathan Rowsons "Understanding the Grünfeld".
Det første er en bok fra 1979, som faktisk bygger opp et fullstendig repertoar for svart og hvit basert på grunnideene i Grünfeld - uansett hva motstanderen finner på. Den andre er en svært leseverdig og pedagogisk innføring i hva som egentlig foregår i åpningen. Men har man ikke tilgang til disse, vil man altså komme langt med denne boka.
Ikke publikumsvennlig
Det jeg savner, er utredninger(med eksempler) på (ovennevnte) bondeframstøt i sentrum, dvs pågang med c- og evt. e-bonden, samt fordeler og ulemper med det som som oftest er resultatet, nemlig en isolert hvit d-bonde.
Boka hadde blitt mye mere tilgjengelig om forfatteren hadde sett litt opp fra sitt partimateriale og brukt noe plass på slike mønstre(og andre) som går igjen i åpningen. Det ville åpnet stoffet for spillere i lavere klasser. Dette er hovedinnvendinga mi mot boka - den er ikke "publikumsvennlig" nok. Men dette er mere et spørsmål om hvor man legger lista, ikke en mangel ved boka i og for seg.
