NRK Sjakk har tatt en prat med de tre forfatterne. Sverre Johnsen har tidligere gitt ut to bøker på Gambit forlag. Denne gang har han fått hjelp av olympisk –og verdensmester i fjernsjakk, Ivar Bern og Simen Agdestein.
Johnsen ville gjerne skrive en bok om stonewall-varianten i Hollandsk, og fikk fortalt av forlaget at de allerede hadde diskutert en bok om åpningen med Simen Agdestein. Dette hadde imidlertid blitt liggende på is noen år.
Men med en medforfatter ble Agdestein med på laget.
Ofret nesten middagen
Johnsen hadde ikke detaljkunnskapene klare, men fikk prinsippene forklart:
- Aller første skritt var at Simen gav meg et en-times krasj-kurs i Stonewall i OSS lokaler. Tidspresset var meget merkbart, for Simen skulle i en familiemiddag, men jeg var godt forberedt og Simen kjenner stoffet godt så det var en effektiv (og ganske lang) time (Simen ble nok litt sen til middagen).
Etter dette foregikk kommunikasjonen per e-post og telefon, og Johnsen gikk i gang med å samle materiale fra partisamlinger og databaser, systematisere og analysere.
Men Agdestein er en travel mann, og de to fikk etter hvert tidsnød. Det var på tide å kalle inn kavaleriet...eller Ivar Bern, om man vil.
- Valget av Ivar var ikke vanskelig. Allerede før jeg kontaktet Simen hadde jeg hatt Ivar på blokken som et godt alternativ, og så vidt sjekket muligheten med ham. Den gang var vel svaret at det kunne være interessant, men at det ville være vanskelig å kombinere med en pågående fjernsjakkturnering. Et drøyt år senere ble heldigvis svaret ja.
- Som Simen var også Ivar litt tung å trekke kapitlene ut fra. Men når de først kom, var omfanget overveldende og utfordringen ble å holde sidetallet nede.
Godt mottatt
Boken har blitt godt mottatt, og har fått gode anmeldelser. Den lille kritikken som har kommet tar forfatterne stort sett med ro.
- I noen tilfeller har dette vært åpenbart urimelige forventninger til hva man kan få med i en bok eller vedkommende har ønsket seg en helt annen bok enn den vi har skrevet, sier Johnsen. - Men det har også vært påpekt et par varianter som absolutt burde vært nevnt (selv om et par linjer kanskje ville vært nok til å vise at sort ikke har problemer).
Agdestein supplerer:
- Stonewall - og faktisk Hollandsk generelt - fører til mange litt uteoretiske stillinger, der man må være forberedt på å finne ut av problemene over brettet. Noen kritiske stillinger som er debattert i flere partier på topp stormesternivå må naturligvis behandles temmelig detaljert. Men så lenge en bok er inspirerende og gir innsikt i planer og ideer i konkrete stillinger synes jeg den gjør en god jobb.
Johansen sier at den store skrekken er at anbefalte varianter i boka fører til tap for en spiller, noe Ivar Bern har erfaring med:
- I fjernsjakk jobber jeg meg vanligvis veldig grundig gjennom det jeg får tak i av relevant teori om åpningene jeg spiller, og da kommer jeg jevnlig over grove feil. "The Complete Sveshnikov Sicilian" (GM Yakovich) og "The Queen's Gambit Accepted" (GM Sakaev & IM Semkov) er eksempler på svært anerkjente åpningsbøker som anbefaler varianter som taper.
Sistnevnte foreligger til og med i flere reviderte utgaver, uten at ting er rettet opp i.
Dessuten, legger Agdestein til:
- En god spiller tar selv ansvar for sine trekk, og spiller aldri et trekk bare fordi det har blitt anbefalt i en bok. Enten tar man hjemmearbeidet alvorlig og sjekker variantene på PC-en og analysebrettet før man bruker dem i praksis, eller så gjør man (som meg) det samme over brettet.
Distré mester
Tidsrommet fra en bok er skrevet til den kommer ut er sjakkforfatteres gyllne sjanse til å bruke de teoretiske nyhetene i boka. Men har noen av forfatterne tatt noen på senga med nyvinninger fra boka?
Ivar Bern har en tillståelse:
- Jeg rakk kun å spille et Stonewall parti i perioden mellom innsendelse og utgivelse, og da klarte jeg faktisk å spille unøyaktig i åpningen pga jeg ikke husket mine egne analyser i boken!