La de store barna komme til oss

Når de som styrer internasjonal idrett vil noe sterkt nok, finner de alltids en noenlunde brukbar grunn for å gjøre det. Også når det gjelder Russland.

IOC på sin side viser til at ingen skal diskrimineres på grunn av nasjonalitet – og trekker opp av OL-hatten en FN-ekspert få tidligere hadde hørt om, for å snakke om brudd på de grunnleggende rettighetene. Altså til de russiske utøverne, ikke de ukrainske, hvis noen skulle tro noe slikt.

Noen mener dette i beste fall er en feiltolkning. Men IOC og deres greske advokat står på sitt.

Det europeiske fotballforbundet, Uefa, har funnet en annen inngang.

De har plutselig funnet ut de skal passe på barna sine.

Eller i hvert fall de russiske.

Og dette vil sikkert også gjelde i fremtiden for andre land som plutselig finner ut at de skal gå til krig mot en annen medlemsnasjon.

Tid for tekniske løsninger

Ingen skal diskrimineres bare fordi de er unge. Derfor vil Uefa igjen la russiske lag få være med i kvalifiseringen til neste års U17-EM. Dette er altså europamesterskapene for jenter og gutter på inntil 17 år.

Kvalifiseringskampene startet allerede denne onsdagen. Så for å få med et såkalt «nøytralt» Russland, altså uten nasjonalsang og sine vanlige drakter, må man ty til det man kaller en «teknisk løsning» og gjøre om på gruppeoppsett og spilleplan som allerede er fastsatt.

Som bare underbygger én ting:
Alt ved denne beslutningen er feil. For alle andre enn Russland.

Men det er ikke det praktiske som er problemet her – det er nødvendigvis det prinsipielle. Enigheten om å holde Russland utenfor alt av europeiske fotballturneringer så lenge angrepskrigen i Ukraina fortsetter, slår plutselig sprekker.

Kvinner og barn

Uefas såkalte eksekutivkomité, hvor blant annet russiske Aleksander Djukov sitter, har man altså plutselig funnet ut at man skal beskytte barn. Prisverdig nok. Men ikke noe man tok hensyn til i U17-EM i 2022 eller 2023, da det også var krig i Ukraina.

Og bare for ordens skyld – 17-åringer er ikke å regne som «barn» i idrettssammenheng.

På sine egne hjemmesider kaller forbundet det da også «Women’s Under-17 Championship».

Kvinner, ikke jenter.

Da Frankrike vant mennenes – eller guttas – U17-EM i sommer, var det med spillere fra klubber som PSG og Monaco på laget.

For Spania spilte blant andre Barcelonas nye stjerneskudd Lamine Yamal, som allerede har debutert på det spanske A-landslaget.

Også Norge kom seg av banen

Dette er ikke Norway Cup, selv om Uefa plutselig vil ha oss til å tro det.

Noe har nemlig plutselig endret seg- uten at det er så lett å forstå hva. Annet enn de grunnene man kan ta seg selv i å mistenke.

Om at dette mest av alt dreier seg om makt, penger og politikk.

Men slikt gir også umiddelbare reaksjoner. Heldigvis.

Det ukrainske fotballforbundet reagerte umiddelbart og sa de ikke ville delta i en turnering hvor russiske spillere er med.

De fikk raskt støtte fra så vel England som Polen, Latvia, Danmark og Sverige.

Allerede dagen etter tok Lise Klaveness og hennes styre i Norges Fotballforbund tilsvarende standpunkt og nektet sine landslag å stille opp så lenge russiske lag er med.

Noe annet vil jo også brutt med alt norsk idrett står og har stått for gjennom denne konflikten.

Norges unge kvinner spiller sin første kvalifiseringskamp mot Irland 12. oktober, mens de unge norske menn starter sin vei mot et eventuelt sluttspill på Kypros i midten av november.

Hvitvaskingen av Belarus

Så vil noen sikkert spørre seg hvor Belarus er i denne diskusjonen. Svaret er merkelig lite diskutert. De er nemlig inne i den europeiske fotballvarmen – og har vært det hele tiden.

NRK fikk selv diskutert dette med Uefas generalsekretær, Theodore Theodoridis, på en konferanse i Sveits for noen måneder siden.

En tydelig ubekvem greker forklarte at Uefa var redd for rettslige konsekvenser hvis de suspenderte et Belarus man mente ikke kunne definere som en krigførende nasjon.

Det finnes ukrainere som er uenige i denne begrunnelsen, for å si det sånn.

Men Uefa har foreløpig klart å leve med det. Dels ved litt hell. Belarus og Ukraina har ennå ikke endt i samme kvalifiseringspuljer til mesterskap, hvor Belarus spiller sine hjemmekamper på nøytral bane. Og dels ved det faktum at belarusiske lag veldig sjelden kommer langt i europeiske klubbturneringer eller får særlig mye oppmerksomhet ellers for sin innsats.

Prinsipielt er man i beste fall på usikker is.

Mest av alt er det feigt og usolidarisk.

Det samme gjelder denne ukas Uefa-beslutning. Nå gjenstår det å se om den er mulig å gjennomføre. Hensynet til egne turneringer og inntekter er erfaringsmessig alltid det viktigste prinsipp i Uefa, som de fleste andre større idrettsorganisasjoner. Og da skal det ikke mange flere boikottende nasjoner til før hensynet til disse russiske fotballbarna likevel må vike.

IOCs trojanske hester

I skyggene for alle disse diskusjonene lurer likevel den mektigste av alle organisasjoner, nemlig den internasjonale olympiske komité, IOC.

For uansett hvilken sport som prøver å finne løsninger på disse spørsmålene, så dreier den overordnede diskusjonen seg om OL i Paris neste sommer.

Ingen er i tvil om hva deres mektige president Thomas Bach ønsker, nemlig å få russiske og belarusiske utøvere til start i OL i Paris i juli. Taktikken for å oppnå det, er i øyeblikket å skyve særforbundene foran seg. Mange har allerede lystret og latt russiske deltagere få delta i mesterskapene sine. Og gjennom det signalisert at man vil stemme for det samme når det nærmer seg OL.

Denne uka kan idretten gi Russland flere avgjørende seiere.

I Bahrain er det nemlig generalforsamling for IPC, altså den internasjonale paralympiske komité.

Her knytter det seg stor spenning til avstemningen rundt deltagelse av russiske og belarusiske utøvere i Paris.

IPC-president Andrew Parsons har vært mye mer prinsippfast enn sin IOC-kollega.

Men om det er nok til å sikre et flertall for en utestengelse, er langt ifra sikkert.

Et flertall for å tillate pseudonøytrale russiske og belarusiske utøvere i Paralympics vil være et viktig steg på veien for de som ønsker det samme i OL.

Hvilke konsekvenser slike vedtak vil få og hvordan dette vil prege gjennomføringen av lekene, vet foreløpig ingen.

Men særlig barnevennlig blir det neppe.