– Hun har tvunget meg til å gjøre ting som er helt pyton

Hun har alltid vært både selvstendig og utålmodig langt over gjennomsnittet. Den kombinasjonen gjorde at Marthe Kristoffersen (24) i ung alder ble fryktelig god til å gå på ski.

Hun hadde så vidt fylt 18 år da hun debuterte i verdenscupen i 2007 og var fortsatt junior da hun ble nummer åtte på VM-sprinten i Liberec i 2009. Hun ble betraktet som et talent på Therese Johaug-nivå og ansett som en potensiell Tour de Ski-vinner.

Fortsatt kan jenta fra skibygda Meråker vinne Tour de Ski. Men hun har ikke klart å ta det siste steget opp på stabilt pallnivå i verdenscupen.

Sist vinter gikk alt galt. Sesongen startet med kyssesyke og endte med at Kristoffersen måtte pakke bort skiene og legge seg i senga lenge før VM i Val di Fiemme.

Presset på

I ettertid har hun ingen problemer med å erkjenne at utålmodigheten tok overhånd. Hver avgjørelse Kristoffersen tok, ble et steg ned kroppens egen kjellertrapp.

– Vi fant ut i midten av desember at jeg hadde kyssesyken. Så presset jeg igjennom at jeg skulle gå Tour de Ski. Og så presset jeg igjennom at jeg skulle gå NM, sier Kristoffersen.

Hun deler sin etterpåklokskap med NRK.no i en sofa i Dæhlie-hytta på Kvitfjell. Hun har akkurat lagt bak seg en treningsøkt som ble en påminnelse om at hun fortsatt er et stykke bak jentene på landslaget som er i best høstform.

– Var det din beslutning at du skulle gå Tour de Ski og NM?

– Det var nok mye jeg som bestemt det, ja. Vi trodde ting gikk bedre mye fortere enn de gjorde. Jeg gikk NM og så reiste jeg til prøve-OL i Sotsji. Så smalt det – da var jeg helt nede i kjelleren.

Skylder ikke på noen

– Burde noen vært tøffere og sagt nei?

– Kanskje jeg selv? Jeg skylder ikke på noen andre, det var jeg som hele tiden tok den siste avgjørelsen. Det var mange som tidlig hintet om at «du har hatt kyssesyken og dette er ikke noe å spøke med».

Landslagstrener Egil Kristiansen vil helst slippe å være etterpåklok.

– Med fasiten i hånda, er det lett å se at Marthe kanskje ikke burde gått en del av de rennene hun gikk. Men det er alltid vanskelig å si hva som er det riktige der og da. Man må stole på følelsen til utøveren, sier Kristiansen til NRK.no.

Les videre under bildet.

Strengere trenere

Nå har han imidlertid koblet grepet – sammen med flere fagpersoner i Olympiatoppen, deriblant mentaltrener Britt Tajet-Foxell og Øyvind Sandbakk som har mye erfaring med å hjelpe utøvere tilbake etter langvarig sykdom.

– Vi har vært nødt til å være litt strenge, sier Egil Kristiansen.

Det bekrefter Kristoffersen. Spesielt i perioden da hun begynte å føle seg frisk nok til å trene, var beskjedene særdeles klare.

– I starten var det sånn at når jeg våknet om morgenen, føltes det som om kroppen hadde fått juling selv om jeg ikke hadde trent. Men etter hvert begynte det å løsne, og da hadde jeg lyst til å begynne å trene en gang. Da var det trenere der med beskjed om at «nå må du være tålmodig», sier Kristoffersen.

Slutt på «bajas-økter»

Flere av samtalene med Tajet-Foxell har vært like ubehagelige som nødvendige.

– Hun har tvunget meg til å gjøre ting jeg synes er pyton. Det var tøft å erkjenne at kroppen ikke tålte mer for en som har trodd at det ikke fantes grenser. Jeg har måttet innse en del ting, som at jeg må være tålmodig og høre på dem som kan det, selv om det er noe drit, forteller hun.

Nå synes hun det er godt at oppfølgingen er tettere og friheten mindre.

– Jeg har vært mye i Oslo og fått veldig bra hjelp på Olympiatoppen. De passer på så jeg ikke kjører sånne «bajas-økter» som jeg har hatt før. Jeg stoler blindt på dem, fastslår Kristoffersen.

– Har du hatt det for fritt før?

– Jeg har alltid gjort det magefølelsen sier. Jeg har gjort veldig mye som jeg selv har villet. Men hvis folk hadde vært der og strammet inn, så hadde jeg kanskje ikke hørt på dem likevel, innrømmer hun.

– Ingen får ta fra meg drømmen

At Marthe Kristoffersen har innsett at man ikke når toppen raskere ved å hoppe over noen trappetrinn, betyr imidlertid ikke at ambisjonene er redusert.

– Drømmen min er å ta OL-medalje. Ingen har lov til å ta fra meg den drømmen.

– Jeg kan ikke holde på som jeg gjør nå hvis jeg ikke har trua på det. Jeg vet at jeg på mitt beste kan være en god skiløper, så jeg har ikke senket noen forventninger, understreker Marthe Kristoffersen – nokså nøyaktig to måneder før OL-sesongen starter med nasjonal åpning på Beitostølen.