Kong Harald følte skyld i Brå-drama: – Irriterer meg fortsatt

Dette er en av historiene som dras fram i boka «Kongen forteller», skrevet av Harald Stanghelle, som lanseres onsdag. Der er et helt kapittel viet kongens omfattende engasjement og interesse for idretten.

Under ski-VM i Holmenkollen var den daværende kronprins Harald leder av hovedkomiteen. Fra kongetribunen bevitnet han et av de mest legendariske idrettsdramaene som har funnet sted på norsk jord.

Det ble en dramatisk sluttspurt mellom Norge og Sovjetunionen etter at Norges ankermann Oddvar Brå brakk staven mot slutten av etappen.

Til slutt ble Brå og hans sovjetiske rival Aleksandr Zavjalov dømt likt over mål.

– Jeg husker godt. Det tok lang tid før det ble avklart hvem som vant, erindrer Oddvar Brå.

Kronprinsen ergret seg

– For det første var jeg rasende på Zavjalov ut fra det som hadde skjedd i bakken da staven brakk. Jeg mente han gikk til venstre da jeg skulle forbi, men for å si det sånn, jeg har vel sagt i ettertid at jeg ikke skal utelukke at jeg hadde gjort det samme. Men da jeg kom i mål, så jeg ikke den siden av saken og hadde ingen anelse om hvordan det hadde gått, forteller han til NRK.

Løperne hadde dratt tilbake til hotellet da avgjørelsen kom. Den ble tatt på et helt annet grunnlag enn det som er tilfellet i lignende situasjoner i dag.

– Jeg følte det var min skyld som hovedkomitéleder at vi ikke hadde noe kamera i målområdet. Jeg burde ha tenkt på det med målfoto, selv om det ikke var mitt direkteansvar, sier kong Harald i boka.

– Det ergret meg at jeg ikke hadde tenkt på det. Ingen visste heller hvilken del av kroppen som skulle gjelde. Nå er regelen at det er skotuppen. I 1982 hadde det jo aldri tidligere skjedd at det ble så jevnt at man ikke kunne skille to løpere. Det at jeg ikke tenkte på dette, det irriterer meg fortsatt, sier kong Harald i boka.

– Veldig enkelt i ettertid

Det var nemlig kamera bare på den ene siden av målgangen, ifølge Oddvar Brå.

Om målfoto hadde vært en fordel eller en ulempe for Norge, strides de lærde om. Oddvar Brå vurderer det sånn:

– Man hadde jo ikke kommet så mye lenger så lenge det ikke var noe regelverk for hva som skulle først over mål. Da hadde reglene blitt laget etterpå. I ettertid tror jeg alle er glade for at det ikke ble laget en ny regel etter at vi kom i mål.

– Forstår du at kongen ergrer seg, eller burde Det internasjonale skiforbundet (FIS) ha tenkt på det?

– Av og til må det komme innspill fra en plass. Kanskje han kunne sett i glasskula fram i tid. Det er ofte veldig enkelt i ettertid. Så er det en ofte situasjon som må utløse en endring, påpeker Brå, som senere har diskutert saken direkte med kongen under en audiens på slottet.

Forvirring helt til 1993

Etter VM-stafetten i Oslo kom målfoto på plass, men regelverket var fortsatt egnet til å skape forvirring. Det viste seg da det endte med spurt mellom Vladimir Smirnov og Bjørn Dæhlie på jaktstarten under VM i Falun i 1993.

– Det var jo egentlig først etter det regelverket ble endelig banket, og at det ble bestemt at skotuppen skulle telle, sier Oddvar Brå.