Klæbo fristes av supersprint – men stjernen får ikke hjelp av landslagets apparat

Dermed står langrennsesset overfor et dilemma denne vinteren.

NRK-ekspert Torgeir Bjørn er imidlertid klar på hva han mener skistjernen bør få lov til.

– Jeg synes han bør få gå supersprint hvis han har et klart ønske om det. Han er på det tidspunktet allerede på plass i Dresden og skal gå individuell sprint dagen etter. Da bør han få klarsignal til å gå 100 meter supersprint hvis han selv vil og eventuelt står over lagsprinten, vurderer NRKs ekspert.

Ønsker Klæbo-duell

Klæbo er på landslagssamling på Sjusjøen denne uken. Han var derfor ikke til stede da startskuddet gikk for det aller første supersprintrennet i Östersund lørdag. Det er det første av totalt seks renn i en såkalt supersprint–«serie».

Marte Nordlunde var overlegen fra prolog til finale, mens Ludvig Søgnen «Ludde» Jensen holdt hodet kaldt etter en trøblete dag – og knuste konkurrentene i finalen.

«Ludde», som er en av Norges store supersprint-profiler, håper på konkurranse fra Klæbo.

– Ja, absolutt. Hvis han har lyst til å gå, må han få komme hit. Det hadde vært utrolig kult å møte ham i en supersprint, sier Jensen til NRK.

– Glad noen tar ansvar og lager det

Klæbo er klar på at han vil være med ved neste anledning. Han sier til NRK at han har holdt av datoen for supersprinten i sin egen timeplan. Han har blitt enig med morfaren i at det er et bra konsept.

Det er altså 10. januar i den tyske byen Dresden.

Utfordringen er at de to påfølgende dagene, 11. og 12. januar, er det vanlig verdenscuprenn i både ordinær sprint og lagsprint.

– Jeg tror supersprint har kommet for å bli. Det er bra noen tar ansvar og lager det. Og så er det viktig at de største profilene i verdenscupen skaper litt blest rundt det. Mange er gode på hundre meter. Noen trener kun på det. Jeg vil prøve å måle krefter mot dem.

– Tror du dette er populært hos ledelsen?

– Det er noe jeg har lyst til å prioritere. Det er et spennende konsept som er bra for langrennssporten. Du har muligheten til å flytte det til byene. Vi kan få med flere deltakere. Det kan bli så show. Det kan kan skape interesse for langrenn, sier Klæbo.

Ingen ressurser

I den norske langrennsleiren er de ikke negative til det nye konkurranse-tilskuddet. Men Espen Bjervig sier følgende:

– Vi kommer ikke til å stille med noen fra landslagsapparat, smører og lignende på disse supersprintrennene. Det er ikke noe vi har planlagt noen ressurser på. Dette kommer inn i «12. time». Det er ikke en del av Skandinavisk cup eller verdenscup, som er pekt ut som de viktigste konkurransene for årets sesong, sier han.

Deretter understreker han at støtteapparatet reiser ned til Dresden samme dag som supersprint-konkurransen.

– Men passer det for en utøver å ha det med i konkurranseprogrammet, så kommer ikke vi til å hindre den å være med på det, sier langrennssjefen.

USA neste vinter?

Klæbos engasjement for 100 meter sprint får uansett stor støtte av Torgeir Bjørn. NRK-eksperten mener at det er et positivt supplement til tradisjonell langrenn og at det per i dag fungerer som akkurat det.

Samtidig mener han det er viktig å tenke på sporten utover Norges grenser.

– Hvis 100 meter supersprint kan nå nye og yngre grupper i internasjonal langrenn, så er det interessant. Fordelen er at det trengs lite snø for å arrangere, det er lettere å produsere for TV. Det kan arrangeres i storbyer. Det snakkes allerede om London og New York neste vinter.

Bjørn er imidlertid snar med å påpeke at årets supersprint-«serie» får være en prøveordning denne vinteren, før Norge og eventuelt FIS (Det internasjonale skiforbundet) gjør noe videre med konkurranseformen.

– Først til våren må man evaluere om det er noe som kan tas inn i verdenscupen. Jeg sier ikke at de skal gjøre det nå, men skaffe seg erfaringer først. Men det kan for eksempel passe å ha som en etappe i en tour, sier Bjørn.