Klæbo-misnøye med forbundets OL-standpunkt: Har sagt klart ifra internt

De vil at idrettsledere i sitt eget forbund, sjefer i Olympiatoppen og i Norges idrettsforbund, kommer på banen og tar standpunkt i saken.

Johannes Høsflot Klæbo er blant dem som er klokkeklar i samtale med NRK under et pressetreff på landslagets høydesamling i Nord-Italia.

Har sagt klart ifra internt

Skistjernen mener at da tematikken dukket opp allerede i mai og juni måned var et forvarsel om at den sterkt kritiserte menneskerettighetssituasjonen i Kina blir viktig å ha en mening om. I den anledning har han en klar oppfatning.

– Det er ikke noe tvil om at jeg savner at Norges Skiforbund, Olympiatoppen og Idrettsforbundet kunne tatt et klart standpunkt på hva de mener. Å gå ut og mene noe i en så viktig sak som dette det mener jeg er riktig. Det har jeg savnet, og det har jeg også stilt spørsmål ved, sier Klæbo, som ikke legger skjul på at han er misfornøyd med den biten.

– Hva har du sagt til langrennssjef Espen Bjervig og de det eventuelt gjelder i andre organisasjoner?

– Jeg har sagt ifra ganske klart. Jeg har sagt ifra til min egen ledelse. At jeg synes det er viktig at dette tas tak i. Det sa jeg ganske tydelig ifra om allerede i mai. Jeg synes dette er noe som definitivt må opp og som er viktig å ta tak i. Det er det jeg hadde håpet at vi hadde kommet lenger med enn det vi har kommet nå.

Han roser fotballforbundet for deres kommunikasjon og tydelig standpunkt i forbindelse med markeringene overfor den kommende VM-arrangøren Qatar.

– De har tatt et ansvar som på en måte viser at dette er viktig. Det er ikke noe tvil om at jeg støtter det Amnesty gjør og det som har med menneskerettigheter å gjøre. Det spiller ingen rolle om det er Kina eller om det er andre land. Den jobben de gjør er viktig, sier Klæbo.

Ønsker ikke boikott, men fokus på sportsvasking

Nå etterlyser altså 24-åringen sammen med andre utøvere standpunkt i saken. De opplever alle at både Norges Skiforbund og Olympiatoppen kun legger til rette for at utøverne selv skal mene noe. Ikke at de går sammen om et sterkt felles budskap.

Allerede i juni stilte NRK spørsmål ved utøvernes kunnskap og langrennssjef Espen Bjervigs mening om at OL skal arrangeres i et land som av menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty blir kraftig kritisert for forholdene i landet.

Amnesty gjorde det også klart at de ikke ønsker noen boikott av lekene i Kina kommende vinter. Men organisasjonen forventer og håper at norske langrennsutøvere og ledere kan være med å fortelle historien om Kina som kineserne selv ikke ønsker skal bli fortalt. Rett og slett fortelle at såkalt «sportsvasking» ikke fungerer.

Bjervig sa den gangen at han måtte ha mer kunnskap om saken. Han påpekte også at hans primære jobb var å få utøverne til å prestere.

Gjennom sommeren og tidlighøsten har norsk langrenn fått mer kunnskap, gjennom møter med nettopp Amnesty.

– Skal ikke presse noen

Bjervig sier i dag at han som leder tar avstand fra brudd på menneskerettigheter og ytringsfrihet.

Men han sier i samme åndedrag at han synes det er et vanskelig tema.

– Jeg tror det er viktigere at vi er oss bevisst og at de som har en bevisst holdning til det og vil stå frem, la dem gjøre det. Jeg som leder for langrenn skal ikke presse noen til å gjøre det.

Bjervig mener også at hvis man først skal mene noe, så skal man mene det også og «ikke bare løfte en hånd eller ha noen bokstaver på en t-skjorte og så ferdig med det». Han mener langrenn har satt seg inn i situasjonen gjennom møter med Amnesty, IOC og såkalte Kina-eksperter.

– Så tenker jeg at nå får det være opp til utøverne og si at «dette er noe jeg vil engasjere meg i». Veldig fint hvis de vil det, men hvis de ikke vil det og fokusere på det de skal til Kina for å gjøre, å konkurrere på ski, så syns jeg de skal få lov til det.

Når NRK påpeker at det kanskje er en idrettsleders ansvar, svarer han slik:

– Jo, det er klart at om man hadde man tatt et veldig klart standpunkt, så hadde man skjermet utøverne mye. Det er veldig mange nivåer i Norge man samarbeider ganske tett med Kina utover akkurat OL.

– På masse varer vi eksporterer, politisk og så videre. Så det er flere nivåer som mener å sitte på ansvaret til vårt forhold til Kina. Ikke bare idretten, sier Bjervig.

Etterlyser klart standpunkt

Erik Valnes innleder med å si at langrennsutøverne er veldig ensrettet i fokuset om å gå på ski.

Når de dermed får spørsmål som omhandler Kina og menneskerettigheter blir det ubehagelig, sier han, som samtidig ønsker å ha en mening og ta standpunkt i så viktige saker.

– Når det er OL så er det jo naturlig at Olympiatoppen også er med på å komme med et standpunkt for alle utøverne som skal være med i OL.

– Så er det jo klart at det burde jo Skiforbundet og. Det er jo dialog med Amnesty om hvordan vi skal ta disse tingene. Samtidig så vet vi at Olympiatoppen skal jo sende utøverne sine til OL. Så jeg er også litt der at jeg etterlyser et klart standpunkt fra dem og Skiforbundet, sier Valnes.

Sjur Røthe mener også at Skiforbundet og Olympiatoppen bør ta en del av ansvaret og støyten.

– Det er ikke så enkelt å få full oversikt. Det hadde vært greit om vi som lag og Skiforbundet hadde gått sammen. Jeg synes helt klart at det hadde vært en god idé, sier Røthe.

– Hva er det du savner?

– Jeg synes på sett og vis at det er Olympiatoppens ansvar når det er OL, men Skiforbundet kan også ta et standpunkt som vår arbeidsgiver, mener han.

– Vi har tatt et tydelig standpunkt

Kommunikasjonssjef i Norges idrettsforbund, Finn Aagaard, mener på sin side at forbundet har vært tydelige.

– Vi har tatt et veldig tydelig standpunkt ved at vi skal delta under OL og Paralympics i Beijing. Men vi har også tatt et veldig tydelig standpunkt til vår holdning til brudd på menneskerettigheter. Vi tar avstand fra alle brudd på menneskerettigheter, enten de foregår i Kina, Hviterussland, Russland eller andre steder i verden. Men vi tror på deltakelse, fremfor boikott som setter oss på utsiden og lukker dørene, sier Aagaard.

Han forteller at han har respekt for at ikke alle utøvere vil være deltidspolitikere når de er toppidrettsutøvere.

– Det tror jeg man skal ta på alvor også. Her er det store variasjoner mellom utøvere som ønsker å bruke tiden sitt på et engasjement i den type saker, og de utøverne som ikke ønsker det og som ønsker å ha fokus på de sportslige prestasjonene og forberedelser til mesterskap. Fra vår side så er det viktigst at vi setter både utøvere og støtteapparat i stand til å kunne ytre seg dersom de ønsker det, sier Aagard.