Det vart klart etter ei rekkje intervju NRK gjorde med landslagsløparane under ein mediedag på solfylte Sognefjellet torsdag.
Sjølv om det er godt under eitt år til dei reiser til Kina, eit land og regime som er sterkt kritisert for ei rekkje brot på menneskerettar.
Amnesty forventar likevel at langrennsmiljøet har ei meining om at dei skal gå renn i nettopp det landet.
Førebels er det ikkje mange av dei.
– Eg jobbar med idrett og kjenner overflatisk til situasjonen i Kina. Og før eg kan ta stilling til det må eg få meir kunnskap, seier langrennssjef Espen Bjervig til NRK.
– Jobben min er å få utøvarar til å prestere best mogleg og viss det er ting som ikkje er bra der vi skal konkurrere, så må vi setje oss grundig inn i det. Vi har byrja og held fram etter sommaren, seier han og viser til eit informasjonsmøte dei har hatt med Olympiatoppen.
– Eg er langrennsløpar, ikkje politikar
Heidi Weng svarer slik:
– Eg er langrennsløpar, akkurat no har eg fokus på å trene. Så har vi hatt møte, så blir det fleire utover. Eg trur eg skal ha fokus på treninga mi akkurat no, seier Heidi Weng.
– Så du er ikkje klar over det som skjer i Kina?
– Jo, men eg er langrennsløpar, ikkje politikar og treng ikkje meine noko om alt. Så er det Olympiatoppen som styrer det der, seier ho.
Ville ikkje kommentere eller belyse Kina-spørsmål
Helene Marie Fossesholm viser til møtet med Olympiatoppen ho òg. Junioren legg til at ho ikkje har ytterlegare kommentarar.
På spørsmål om ho vil stille seg bak ei markering mot OL i Kina, svarer ho slik:
– Det har eg ikkje tenkt å utdjupe eller belyse akkurat her og no.
– Kvifor ikkje?
– Eg ønskjer ikkje uttale meg her og no. Sjølvsagt, menneskerettar er utruleg viktig. Men eg har ikkje lyst til å stå og diskutere det.
Emil Iversen beklagar at han er svak på kva som skjer i Kina, men rosar fotballandslaget.
– Eg synest det er tøft at dei stiller såpass opp. Det hyllar eg og det er tøft. Det utfordrar idrettsutøvarar til å ta politiske standpunkt. Det har kanskje ikkje vi vore så flinke til, og det har ikkje eg heller. Eg synest det er stort at dei gjer det.
– Vi kjenner til situasjonen
På spørsmål om ikkje langrennssjef Bjervig som toppleiar veit noko om situasjonen mange kinesarar lever under, og om han synest at det er greitt at OL blir arrangert der, svarer han slik:
– Som eg sa, vi driv med idrett. Vi set oss så godt vi kan inn i situasjonen og skal gjere ein jobb rundt det der, og held fram med det etter sommaren. Per dags dato kjenner vi til situasjonen. Det er eit OL som skal gjennomførast, og det er fleire enn norsk langrenn som skal gå der.
– «Sportsvasking» fungerer ikkje
John Peder Egenæs er generalsekretær i Amnesty. Han og organisasjonen har vore tett på det norske fotballandslaget dei siste månadene i samband med både markeringar og kritiske meiningar om menneskerettsbrota i Qatar, som er VM-arrangør i 2022.
Han skulle gjerne sett noko liknande frå vinteridretten som førebur seg til leikane i Kina. Ein meisterskap som i tid kjem før fotballmeisterskapen.
Amnestys ambisjon i samband med OL i Beijing handlar ikkje om boikott, men fortelje den historia om Kina som kinesarane sjølv ikkje har lyst til å seie noko om. Rett og slett for å fortelje Kina at «sportsvasking» ikkje fungerer som dei ønskjer.
– Ekstremt brutalt
Egenæs fortel at OL-vertskapet for neste år bryt menneskerettane på mange område, men han trekkjer særleg fram behandlinga av den muslimske minoriteten uigurane, som blir prøvde «omskolert til å bli gode kinesarar». Historiene om behandlinga av dei har vore kjende i mange år.
I dag sit over éin million uigurar sit i omskoleringsleirar i Xinjiang-regionen.
Ifølgje Amnesty-toppen har den kinesiske presidenten definert uigurane for å ha ein for tung muslimsk identitet.
– Og han hevdar dette vil føre til både terrorisme, at dei ønskjer å bryte ut av Kina og derfor skal ein slå hardt ned på det. Folk blir internert fordi dei har for langt skjegg, eller fordi dei kler seg for muslimsk, eller fordi dei for ofte er i moskeen.
Han legg til at det handlar om å tvinge dei til å bli meir som kinesarar i Beijing og andre stader.
– Det er ekstremt brutalt. Eg kan ikkje anna enn å omtale det som eitt av dei – i alle fall i omfang – verste menneskerettsbrota akkurat no.
Har forventningar til langrennsmiljøet
Egenæs vil ikkje påleggje norske langrennsutøvarar- eller leiarar noka ytringsplikt i saka.
– Men det ville vore veldig rart, sett i lys av fotballen, om det ikkje var nokon utøvarar eller leiarar som kjende eit behov for å vere kritiske til menneskerettsbrot i Kina. Eg forventar ikkje det person for person, men eg forventar at ein har folk i langrennsmiljøet som seier at «veit du kva, eg synest det er plagsamt at vi skal gå langrenn i eit land som internerer éin million menneske utan grunn».
Han held fram:
– Som sperrar inne advokatar som forsvarer klientar som har brukt ytringsfridommen sin, som sperrar inne journalistar som skriv kritisk om korleis kinesiske styresmakter reagerte på covid-19 og så vidare. Det ville overraske meg viss ingen gjekk ut med det.
– Forbundet må ta standpunkt
Johannes Høsflot Klæbo tok allereie for to månader sidan til orde for at landslaget måtte vurdere å markere mot OL i Beijing. Han gjentek den same bodskapen i dag og kallar saka for svært viktig.
– Kan Ski-Noreg vere først ute i markering mot regimet i Kina?
– Ja, absolutt. Det må vi setje oss ned og sjå på. Då med Skiforbundet i spissen som må ta eit standpunkt på det, seier Klæbo til NRK, som også får støtte av lagkompis Sindre Bjørnestad Skar.
– Viss Noreg som nasjon meiner at dette ikkje er bra, så må vi gjere noko med det. Dette er sikkert noko vi får meir info og innsikt i det neste halvåret. Eg har ei viss oversikt, men eg er ikkje Kina-korrespondent enno, seier han.
– Trist at det skal vere så ille
Dei to langrennsløparane som hadde noko som likna ei meining om det som skjer i Kina, var tvillingane Lotta og Tiril Udnes Weng. Lotta Udnes Weng svarer slik på kva ho tenkjer om å reise til eit land med slike menneskerettsbrot:
– Akkurat det der er rart å tenkje på. Det er så uverkeleg samanlikna med korleis vi har det her. Men eg har ikkje tenkt så mykje før dei siste vekene på at det er Kina vi faktisk skal til. Det er noko ein må ta stilling til, seier ho.
Ho har likevel ingen klar idé om kva dei kan gjere for å markere.
– Men det er trist at det skal vere så ille borti der, seier ho.
– Eit tilbakelagt stadium
Ståle Solbakken har i samband med kritikken av Qatar-VM slått fast at idrett og politikk heng saman. Han har òg etterlyst støtte frå andre i norsk idrett i samband med Beijing-OL i 2022.
Når NRK spør Amnesty Noregs generalsekretær om han blir skuffa dersom han får høyre utøvarar og leiarar vise til at dei er berre nettopp det og berre vil ha fokus på sport og trening, svarer Egenæs slik:
– Ja. Eg trur det er eit tilbakelagt stadium.
– Det er ikkje idretten som vel det, men statane som kjøper opp klubbane og kjøper meisterskap, som gjer idretten politisk og bruker den politisk. Utøvarane kan ikkje late som det ikkje skjer. Idretten er i høgaste grad politisk, om han blir utøvd i Kina, Qatar eller mange andre stader.
Innhentar informasjon
Når NRK spør langrennssjef Bjervig om Noreg kunne tenkje seg å markere slik landslaget i fotball har gjort, gjentek han svaret sitt som før:
– Som sagt, så har vi hatt eit møte no, fått litt meir informasjon og opplysningar, og sett oss inn i situasjonen. Så skal vi jobbe vidare med dette etter sommaren. Vi har ikkje vurdert det eine eller andre. Dette er ein situasjon vi må lære meir om og setje oss inn i.
Amnesty kallar brota på menneskerettane i Kina for brutale. Generalsekretæren meiner det ville vore rart om ikkje skileiarar eller utøvarar føler for å vere kritiske til det som skjer der ...?
– No veit eg jo at Noreg har kontakt med Kina på mange flater. Det er ikkje sånn at Noreg har stengt dørene til Kina. Det er ei sak som ligg der og vi må få kunnskap om og ta stilling til, Men førebels driv vi informasjonsinnhenting. Noko meir kan eg ikkje seie no, seier Bjervig.
Allroundtrenar Eirik Myhr Nossum fekk same spørsmål.
– Eg er veldig glad for at vi tek tak for å få meir informasjon, slik at vi kan ta eit standpunkt. Det er bra, for når vi dreg så har vi teke eit standpunkt for kva vi seier og gjer i det offentlege rommet, seier han.
– Det må vere lov å meine harde ting og det må vere lov å ikkje ta eit standpunkt. Mange er skrudde inn på OL og vel kanskje å avstå frå å kommentere. Det må vere lov.