Skiforbundet får slakt i ny rapport – anklages for dårlig organisering og dobbeltroller

– Vi har snakket med nesten 70 mennesker i denne prosessen. Vi har intervjuet både de som er i det formelle systemet og andre. Vi har fått veldig tydelige tilbakemeldinger på at det er nødvendig med endringer, sier leder av organisasjonsutvalget som har gått Norges skiforbund etter i sømmene, Alf Hildrum.

– Hva slags endringer?

– Det er at vi må rydde opp uklarheter, at vi må prioritere rekruttering og utvikling og at skistyret er unødvendig stort, sier Hildrum

– Helt utenkelig ellers i samfunnet

Rapporten kommer med sterk kritikk på flere områder. Blant annet står det i konklusjonen:

«Samtidig har utvalget gjennom prosessen erfart at sterke særinteresser preger synene som har kommet fram. Organisasjonen virker i begrenset grad å være villig til å prioritere de beste løsningene for skiforbundet som helhet dersom det kan antas å true eget organisasjonsledd eller egen posisjon».

Det var skitinget som i 2018 vedtok at et utvalg skulle få mandat til å vurdere hvordan organiseringen i skiforbundet er. Nå har Hildrum, sammen med fem andre, jobbet med rapporten som nå er sendt ut på høring. Hildrum har tidligere blant annet vært konsernsjef for TV 2.

Et av forslagene rapporten kommer med, er at skistyret skal reduseres fra 14 til syv personer. Utvalget peker på at det er uheldig at representanter fra de seks ulike grenene (langrenn, hopp, kombinert, alpint, freestyle og telemark) sitter i skistyret.

«Grenkomitelederne som styremedlemmer er derfor i en dobbeltrolle som ikke kan løses av habilitetsregler», står det i rapporten.

– Nesten halvparten av skistyret er valgt med bakgrunn i grenene. Grenene er en særinteresse i skiforbundet. Det er ikke noe galt med det – det er bestemt at det skal være sånn, det står i lovene. Men vi mener det er uheldig at de samtidig skal være med å legge rammer for sin egen virksomhet, sier Hildrum til NRK.

– Hvordan ser du at dobbeltroller påvirker beslutninger i styret?

– Det kan påvirke, men jeg har ikke vært på innsiden av skistyret. Prinsipielt kan det påvirke at du sitter i et styre som skal legge rammer for din egen virksomhet. Ellers i samfunnet er det helt utenkelig.

Ettersom rapporten nå er sendt ut på høring, ønsker hverken skipresident Erik Røste eller noen andre i skiforbundet å kommentere saken foreløpig.

Kraftig nedgang i medlemmer

Siden 2011 har medlemstallene i skiforbundet gått ned med hele 17 prosent. Det gikk særlig ned frem til 2017, så flatet det i 2018. I nøkkeltallsrapporten fra Norges idrettsforbund kommer det frem at det er en økning i idretten totalt, men altså en nedgang for skiforbundet.

– Jeg tror det er mange årsaker. Det er nok noe med klima. Det er ikke bare de som er organisert i skiforbundet hvor det er en nedgang, men også i befolkningen som helhet. Det er en utfordring skiforbundet må ta mer på alvor enn de har gjort til nå, mener Hildrum.

Torbjørn Skogstad, som er leder av langrennskomiteen, styremedlem i skiforbundet og en av personene som sitter i utvalget bak rapporten, har skrevet en særmerknad i slutten av rapporten. Der peker han for eksempel på at aktivitetsfallet må ses i lys av at det var stor økning i aktiviteten i forkant av ski-VM i Oslo i 2011.

«Skogstad vurderer at aktivitetsnivå for unge er bra, og at deltakelsen i landsrenn indikerer en god rekruttering av nye skiløpere», heter det i rapporten.

Utvalget har kommet med seks anbefalinger til skiforbundet. Skogstad er enig i de to siste punktene i listen i faktaboksen.

13 millioner i underskudd på tre år

I tillegg peker rapporten på flere forhold, blant annet noen økonomiske perspektiver.

«Observasjonsutvalget observerer også at et gjennomgående tema i intervjuene er utfordringer knyttet til pengeflyt og finansiering av aktivitet. Dette får mye plass i samtalene og framstår som en vesentlig kilde til frustrasjon, mistillit og lavere tillit mellom aktørene i forbundet enn nødvendig.»

I vedlegget står det at skiforbundet har budsjettert med fire millioner negativt resultat i 2019. De har vedtatt å bruke inntil fem millioner av egenkapitalen for inneværende år. Forbundet har en samlet omsetning på rundt 330 millioner kroner i året.

– Skiforbundet hadde i treårsperioden 2016–18 et samlet driftsresultat på minus 13 millioner. Ved inngangen til perioden var egenkapitalen på 87,5 millioner kroner, påpeker Hildrum.

Det er listet opp syv årsaker til overforbruket. Blant dem er uklare ansvarsforhold, kompetanse og styringsmodellen.

Rapporten er nå sendt ut på høring til skikretser og grenkomiteer i skiforbundet. Fristen for tilbakemelding er 6. januar. Deretter skal utvalget gjøre justeringer før de oversender til skistyret.