Jubler over Skarstein-fremskritt: – Hva skjer her?

«Hør her. Vi har fått resultatet!»

Skarstein spisset ørene da hun ble oppringt av ernæringsfysiolog Anu Koivisto ved Olympiatoppen.

Siden 2014 har Koivisto undersøkt Skarstein med en såkalt DXA-maskin, som er designet for å måle bentetthet.

Ryggmargsskadede er nemlig ekstra utsatt for osteoporose, eller benskjørhet, siden lammelsen gjør at beina ikke får den naturlige belastningen.

Gjennom medisinering, trening og ernæring har Skarstein opplevd en gradvis forbedring av bentettheten.

Rett før avreise til Paralympics kom imidlertid gjennombruddet på den siste undersøkelsen: Skarsteins korsrygg har blitt forsterket fra å være benskjør til normal.

– Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få så stor forbedring i benmassen, sier Skarstein og smiler.

– Vekket interesse

Her i Pyeongchang har Skarstein fått en tøff start med fall på både lørdagens trening og søndagens langdistanse.

Og hun tok det, selvsagt, med et smil.

Skarstein har aldri kjent på noen bitterhet over den mislykkede operasjonen i 2009.

Hun påpeker at livet hadde vært annerledes hvis det ikke hadde skjedd, men det er ikke sikkert at det hadde vært noe bedre.

Siden skaden har Skarsteins kropp vært gjennom en voldsom forandring som toppidrettsutøver.

Hun har illustrert det best selv gjennom to bilder på Instagram (trykk på pila i bildet):

Nå kan Skarstein se tilbake på blant annet VM-gull i roing, VM-sølv i paralangrenn og sammenlagtseier i verdenscupen.

Samtidig har hun opplevd store forbedringer også utenfor arenaene.

Medisinering er det viktigste virkemiddelet for behandling av benskjørhet. Samtidig er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål knyttet til benskjørhet hos personer med ryggmargsskader.

Det var derfor resultatet kom overraskende på Koivisto.

– At vi faktisk kan forbedre bentettheten hos ryggmargsskadde under skadenivå, har jeg aldri vært borti. Hva skjer her? Jeg har fortsatt ikke sett forskning blant idrettsutøvere som har vist at det er mulig. Dette er ikke bare viktig for prestasjonene, det er jo hennes liv, påpeker Koivisto.

Hun forklarer at Verdens helseorganisasjon har en skala med verdier for hva som er osteoporose (benskjørhet), osteopeni (lav benmasse) og normalt.

Skarstein var osteoporotisk i ryggen, men der har hun nå hverken osteoporose eller osteopeni.

– Det har vekket interesse hos oss, fordi vi vet relativt lite om hva som foregår hos parapopulasjonen. Vi ønsker å gjøre et større arbeid for å få mer kunnskap, sier Koivisto.

– Håper flere kan oppnå samme effekt

Dette arbeidet håper også Hilde Moseby Berge å være en del av. Hun er spesialist i allmennmedisin, idrettslege og har hatt ansvaret for de paralympiske utøverne gjennom Olympiatoppen siden 2015.

Hun understreker at det ikke er noen overraskelse at medisineringen gir resultater. Samtidig fungerer medisinen i kombinasjon med trening og ernæring, som er viktig for benhelsen.

Berge mener det er grunn til å tro at Skarstein har sett noe raskere fremgang på grunn av sin systematiske trening og bevisste kosthold.

– Vi håper flere kan oppnå samme effekt ved å ha fokus på det. Benskjørhet er et av de viktige punktene, som vi håper å jobbe enda mer systematisk med, sier Berge.

Skarstein har bygd stor muskelmasse gjennom styrketrening som roer og langrennspigger.

Selv påpeker 29-åringen at belastningen på korsryggen gjør at kroppen reagerer med å forsterke den.

Også Berge tror tyngdekraften gir en gunstig effekt.

– Det vi tror at er de i rullestol som kan stå og gå litt, kan trene litt mer oppreist. Da får de en gratis effekt av det. Men her har man forskjellige utgangspunkt, og vi kan ikke generalisere, sier Berge.

Berge og Koivisto har forhåpninger om å starte et større prosjekt om benskjørhet etter Paralympics.

Rullestolbrukere har større risiko for å bli rammet av det, og resultatene kan få stor betydning for prestasjon og ikke minst folkehelsen, påpeker Berge.

– Veldig verdifullt

Ønsket er særlig sterkt siden det ikke er gjort noen bred forskning om benskjørhet på ryggmargsskadde.

Professor Erik Fink Eriksen, som er overlege ved endokrinologisk avdeling på Aker sykehus, er en av de med størst erfaring med behandling av benskjørhet.

Han understreker at trening og ernæring skal oppfattes som støttende behandling.

Samtidig trekker han frem at Skarstein har et høyere mosjonsnivå enn det tidligere er blitt testet på.

Han mener Skarsteins undersøkelser og videre forskning kan ha stor verdi.

– Det er veldig verdifullt fordi vi trenger mer effektiv behandling av paralympierne. Det har ikke vært veldig mye forskning på dette, og legene vet ikke like mye om det for disse pasientene. Det er ikke konsensus, sier Eriksen.

Skarstein vil ha hatt større effekt av mosjonen enn gjennomsnittet, tror professoren. Han trekker frem at 29-åringen er gjennom mye styrketrening i forbindelse med både roing og langrenn.

Samtidig viser forskningen at trening med benskjørhet har større effekt på yngre enn eldre.

Vil gi tilbake

Skarstein har allerede banet vei på flere fronter. Hun ble et kjent ansikt gjennom TV-serien «Ingen Grenser», og siden har hun vært et stort forbilde for mange.

Det gjelder også i toppidretten. Stadig er hun med på å utvikle nytt utstyr og nye teknikker.

Skarstein håper nå at hennes egne undersøkelser, hennes egen kropp, kan være med å hjelpe andre.

– Det er veldig viktig. Vi er jo en uløselig del av omverdenen, og jeg fikk meg en ekstra vekker på det etter skaden. Jeg har fått masse hjelp av storsamfunnet, og det er folk som har gått den veien før meg, som har gjort at jeg har kommet et hakk lenger. Da mener jeg at det er mitt ansvar å være med å bygge videre for dem som kommer etter meg igjen, sier Skarstein.

Denne innstillingen får trener og samboer Martin Sletten til å trekke på smilebåndet.

Selv har han tatt permisjon fra jobb for å følge samboeren så mye som mulig. Sakte, men sikkert har trenerrollen tatt mer og mer tid.

Sammen samarbeider de i både toppidretten og hverdagen.

– Det er rett og slett smittende. Hun drar med seg flere til å være med på prosjektet. Jeg har alltid vært opptatt av de rundt meg, men Birgit har fått meg til å tenke på at jeg kan bli enda bedre på det. Uansett hva hun gjør, så prøver hun å gjøre en forskjell, sier Sletten.

NRK fikk også se et hverdagslig eksempel før avreise til Pyeongchang. Det er nemlig ikke alle som tar seg tiden til å fjerne plastposer i tilfelle de skulle komme i veien for andre.

Skarstein ler når hun forteller at hun fikk tyn for å være «irriterende positiv» som tenåring.

Hun tror det var en fordel å ha med seg da livet plutselig ble forandret. Samtidig er det også et valg, påpeker 29-åringen.

Det er foreløpig uvisst om, og eventuelt hvordan, et større prosjekt om benskjørhet kan gjennomføres.

Men det som i alle fall er sikkert, er at Skarstein selv ønsker å bidra.

– I fellesskapet, både i vår paralympiske tropp og i storsamfunnet, så tenker jeg at jeg trenger hjelp av andre. Hvis jeg kan gi litt tilbake igjen, så tenker jeg at det er hele poenget med samfunnet.