Langrennskometen avslører sin store drøm: Vil bli verdens beste bonde

– Han er en sterk bidragsyter til godt humør, og så er han ansvarlig for landbrukshalvtimen.

Slik svarer landslagstrener Eirik Myhr Nossum på NRKs spørsmål om hva som er blitt Jan Thomas Jenssens rolle på det norske verdenscuplaget.

Nøyaktig én uke etter at 27-åringen fra Hommelvik kom inn som reserve og tok sin første individuelle verdenscupseier i Ruka, slo han til i første forsøk som norsk ankermann i stafett.

Inspirert av sitt forbilde Petter Northug, parkerte han svenske Edvin Anger på den siste kilometeren.

«Who's the champ» brølte Jenssen da han krysset målstreken i ensom majestet i Gällivare.

Lua på snei

Midt imellom de to triumfene satte han seg ned med NRK for å fortelle å snakke litt om seg selv, med seieren i Ruka friskt i minne.

Også der brølte han ut sin glede i målområdet. Så fikk verden se og høre flere av has varemerker. Litt oppkast etter anstrengelsen. Litt trøndergloser i de engelske intervjuene. Litt bannskap i de norske intervjuene. Den småpistrete barten. Og lua på snei.

– Jeg hadde vanskeligheter med å svare for meg, for alt skjedde så veldig fort. Folk rev og slet i meg, og jeg måtte til pressen og måtte på premiepall og jeg husker egentlig ikke så mye av det, sier Jan Thomas Jenssen.

Han har ingen problemer med å snakke om noen av de nevnte varemerkene. Å la ørene stikke ut under lua, er noe han har lært av faren – og gamle langrennslegender.

– Sture Sivertsen og den gjengen der, de hadde jo aldri lua over ørene, sier Jenssen.

Trassbart og bannskap

Barten er av nyere dato. Det en trassbart, avslører han. Samboeren likte nemlig ikke det spede forsøket, og ga ifølge Jenssen streng beskjed om at den skulle fjernes. Så da bestemte han seg for å la den gro.

– Hun synes ikke det er noe pent. Så er det jo artig å være litt «småtrollat». Jeg kunne gjerne hatt en fyldigere og litt mer fargerik bart, synes jeg selv, sånn at den virkelig hadde vistes, men sånn skjeggvekst har jeg ikke, dessverre, smiler han.

Han er også veldig klar over at det sniker seg inn et banneord i ny og ned. Jenssen forteller at tanta som er norsklærer har prøvd å plukke det av ham, men at han ikke er særlig lærevillig i sakens anledning.

– Det går inn det ene og ut det andre øret. Det må være lov til å vise litt følelser. Og når det koker oppi topplokket mitt, så veier jeg ikke ordene så nøye. Da snakker jeg fra leveren, og så får det bare bli som det blir. Jeg prøver å ikke komme med de verste kraftsalvene. Men skjer det, så skjer det, sier den ferskeste verdenscupvinneren.

Trønderengelsk

Engelsken skulle han derimot gjerne hatt litt mer kontroll på. I Ruka kom Johannes Høsflot Klæbo bort til ham i målområdet med en liten melding.

– «Jan Thomas, nå må du snakke engelsk», sa han, og så storflira han. Så bare tenkte jeg «den tid, den sorg».

Det gikk ikke mer enn middels. Det ble mye «trønderengelsk», erkjenner han. Det var greit da.

Mindre fornøyd er han med at det også ble mye «trønderengelsk» i møte med en skileverandør dagen etter. Han er usikker på om de forsto alt han prøvde å formidle.

– Jeg må se litt flere serier og få opp vokabularet litt, for det kan bli bedre, det vet jeg selv, sier han, og innrømmer at han ikke hadde så mye «ro i ræva» i engelsktimene på skolen.

– Men er det viktig?

– Det er viktig å gjøre seg forstått, tenker jeg, og så får du ta det derfra.

Kastet opp fem ganger før start

– Nå er han kjent for en seier i verdenscupen, men før i dag var han mest kjent for spyklipp på VGTV, sa Didrik Tønseth til NRK da Jan Thomas Jenssen vant i Ruka.

At han stort sett alltid kaster opp etter skirenn er et faktum Jenssen ikke har noe problemer med å forholde deg til. Men det er noe han definitivt må forholde seg til, og det handler ikke om oppmerksomheten han får for det.

Problemet er at han kaster opp næring kroppen har bruk for. Enda verre var det tidligere i karrieren, da han også ofte kastet opp av nervøsitet før konkurransene.

Jenssen mener det kan ha vært med på å ødelegge Tour de Ski-debuten i 2019/20. Før det ene rennet kastet han opp fem ganger.

– Da kjente jeg at jeg bare måtte spise med begge hendene, forteller han.

Først gull, så gård

Det som først nå er i ferd å bli et varemerke, er at han skøyter først over målstreken i skirenn på det aller høyeste nivået. Det tok 27 år å komme dit, men det skjer akkurat i rett tid.

VM på hjemmebane neste vinter har nemlig vært det store målet siden Trondheim begynte å søke.

– Drømmen er først og fremst å stå øverst på en pall i Trondheim i februar i 2025. Det er målet, absolutt. Og det er drømmen, sier Jan Thomas Jenssen.

Han bærer også på en annen drøm, og det forklarer hvorfor landslagstrener Nossum utroper ham som ansvarlig for «landbrukshalvtimen».

– Det er mitt andre mål i livet, å bli verdens beste bonde, har jeg sagt. Og det krever mye, sier han.

Jenssen kommer fra gård, men det er eldstesøstera som har odelen. Hun har også ambisjoner om å drive. Dermed må Jan Thomas Jenssen ut på markedet om han skal realisere bondeambisjonen.

– Det er neste drøm, å prøve å finne seg en gård man faktisk kan leve av, sier han.

Da kommer det godt med at han har funnet seg til rette øverst på seierspallen og at han endelig har begynt å tjene penger på skiløperlivet.

– Så her er det om å gjøre å gå fort på ski og få råd til en gård. Det er litt motivasjon i seg selv.