Jacobsens bønn: – Behold råskapen

– Den overrasker like mye hver gang man hopper der. Det er skrekkblandet fryd hver gang. Det er en spesiell bakke, sier Anders Jacobsen (28) til NRK.no mellom munnfullene i kantina på Toppidrettsenteret i Oslo.

Han snakker om den myteomspunne skiflygingsbakken i Planica. 22. mars falt han og skadet kneet alvorlig i det som også ble hans siste hopp i den gamle bakken.

Nå har slovenerne revet det gamle hopptårnet og bygger en helt ny bakke. Målet er å ta tilbake verdensrekorden, som Johan Remen Evensen flyttet til Vikersund i 2011.

– Skummel bakke

Verdensrekorden lyder på 246,5 meter. Bakkerekorden i Planica er fortsatt Bjørn Einar Romørens gamle verdensrekord fra 2005 på 239 meter.

– Hva tenker du om at Planica bygger om?

– Det er vel steg mot å fornye alle bakker i verdenscupsirkuset. De har en innmari sjarmerende bakke i forhold til at avslutningsrennet går der. Det er en skummel hoppbakke. Den er på en måte den eneste som virkelig klassifiseres som skiflygingsbakke, føler jeg, sier Jacobsen.

Selv om Vikersundbakken er større, har følelsen for hopperne til nå vært en helt annen i Planica.

– Det er helt annerledes å hoppe der. Nå har jeg ennå ikke vært god nok til å ha skikkelig «take off» i Vikersund. Der har jeg hoppet 227, og det føles som å lande midt i bakken. Å hoppe 227 meter i Planica føles helt sykt.

Les videre under videovinduet.

Nye regler krever nye bakker

Derfor håper Jacobsen også at ombyggingen ikke ribber Planica for særpreg.

– Jeg håper noe av råskapen fortsatt får lov til å være der, at kurva får lov til å være litt høyere enn normalen, sier han til NRK.no.

Samtidig erkjenner Jacobsen at en ombygging er på sin plass. Den gamle bakken var ikke godt nok tilpasset moderne krav.

– Det er klart at med de nye utstyrsreglene som har kommet det siste året, så må bakkene nødvendigvis bygges om. Ellers lander vi litt for hardt, altså.

Likevel klandrer han ikke bakken for sin egen skade. I hvert fall ikke bakken alene.

– Nei, det er mange faktorer. Jeg hoppet langt, det var sidevind, jeg setter nedslag på et langt hopp på lugubert føre, og da kan sånt skje. Hadde jeg vært flinkere til å ha kontroll over beina mine da jeg landet, så kneet ikke hadde vinklet innover, så ville det gått bra, påpeker Jacobsen.

Kunne hoppet nå

Etter en tung sommer, er han nå endelig på vei tilbake dit han helst vil være – i hoppbakken. Torsdag morgen kjørte han spensttrening i trappene på Toppidrettsenteret.

– Jeg har kunnet trene for fullt i en måneds tid nå, forteller han.

– Men det blir ingen plastsesong?

– Nei. Det kunne det sikkert ha blitt, men det blir det ikke, sier Jacobsen.

– Er det sånn at du kunne ha hoppet nå, hvis du ville ha gamblet?

– Det kunne sikkert ha gått bra.

Vil prege hoppuka

Når det første skihoppet finner sted, vil han ikke spekulere i. I den grad han allerede har en plan, velger han å holde den for seg selv.

Men framgangen er så stor at Anders Jacobsen nå tør å legge lista høyt foran OL-sesongen.

– Jeg har lyst til å være med i hoppuka, og til å prege den. Så har jeg lyst på olympisk medalje, både individuelt og som lag.

– Føler du at du er i rute i forhold til den planen du har?

– Ja, det er jeg absolutt.

Anders Jacobsen vil også hoppe skiflyging så fort muligheten byr seg. Det vil si i Kulm den andre helga i januar.

– Det at du skadet deg, gjør det at du blir mer reservert når du skal fly i skiflygingsbakke i framtida?

– Det er vanskelig å svare på. Det er lett for meg å si nei nå, men vi får se når jeg står på toppen av en skiflygingsbakke igjen, jeg må nesten svare da, for det er vanskelig å vite, fastslår Jacobsen – som i alle fall håper å ha ristet av seg comebacknervene i god tid før verdenscupfinalen i den Planica-bakken i mars.