– Det er så hjerteskjærende, innledet Iuel sin tale til de to ukrainerne.
– Det at dere har kommet dere her og de resultatene og tidene dere har fått, det er helt fantastisk, sier en tydelig preget Iuel.
Tkatsjuk og Ryzjykova er i verdenseliten på 400 meter hekk og skal torsdag konkurrere mot Line Kloster og Amalie Iuel under Bislett Games.
Men det var ingen tegn til at de var konkurrenter på onsdagens pressekonferanse. Da Amalie Iuel henvendte seg til de ukrainske løperne, klarte de ikke å holde tårene tilbake.
– Mange europeiske utøvere sender oss meldinger med støtte og hjelp, sier Tkatsjuk som forteller om flere tusen meldinger.
– Det er en forskjell på europeiske utøvere. De har sendt så mange meldinger, la Ryzjykova til.
– Krigen er ikke over
NRK møtte de ukrainske hekkeløperne like etter Iuels varme ord. De hadde fortsatt tårer i øynene og fortalte at de var veldig rørt av reaksjonene fra idrettsverdenen.
– Jeg setter virkelig pris på støtten hvert eneste land har gitt oss. Vi trenger dette for å fortsette våre karrierer som ukrainske utøvere. Det er viktig at våre liv er trygge, sier Tkatsjuk til NRK og fortsetter:
– Alt det dere har gitt til oss. Vær så snill og ikke stopp. Krigen er ikke over og vi er nødt til å kjempe og vi trenger hjelp.
Ukrainerne forteller at støtten de har fått fra europeere har vært enestående. Tkatsjuk mottar daglig meldinger eller beskjeder fra andre, og sier bare et lite spørsmål om hvordan det går er til stor hjelp.
Hun sier de første dagene etter krigens utbrudd gikk tungt inn på henne, og at hun slet med å bevege seg og å gjennomføre treningsøktene. Samtidig rant det inn meldinger via sosiale medier til begge utøverne. De aller fleste støttende.
– De ønsket meg død
Men fra russisk hold hevder Ryzjykova at det også har kommet beskyldninger om løgn:
– De ønsket meg død og sa at jeg var skyldig. De ønsket det verste for min familie.
Tkatsjuk hevder dette gjenspeiles i måten de er blitt behandlet siden krigen i Ukraina brøt ut 24. februar.
– Når jeg møter europeiske utøvere spør de meg hvordan jeg har det, om jeg trenger hjelp og hvordan jeg kan hjelpe. Når jeg møter russiske utøvere spør de meg hvem som har betalt for min treningsleir. De er ikke interessert i vår familie, men i penger, sier hun.
Tkatsjuk forteller at hun også har forståelse for at enkelte ikke snakker høyt om krigen.
– Jeg fikk en melding fra en russisk utøver. Han fortalte at han ikke kunne snakke eller protestere mot krigen. Han er redd for hva myndighetene kan gjøre. Han er så redd at de skal ta foreldrene hans, sier Tkatsjuk.