Hvorfor renner målene inn i Premier League?

– Det vil roe seg ned, sier Pep Guardiola.

Men så langt har målene bare fortsatt å rulle inn.

Det unormale har blitt normalt i Premier League. Så langt har hver uke av denne sesongen bydd på drama, comeback, Hawaii-fotball, og scoringer både på og etter overtid.

Vanligvis pleier Premier League å ha rundt 2,70 mål per kamp.

Så langt denne sesongen ligger snittet på nesten 3,57 per kamp.

Den forrige sesongen som hadde et høyere snitt, var 1960/61.

Så hva er det som skjer?

Nye regler

Én faktor bak målkalaset er de nye reglene om hands. Dette er første sesong hvor dommerne i Premier League følger opp de nye reglene til IFAB, organisasjonen som bestemmer reglene i fotball.

De nye tolkningene er langt strengere enn før. Nesten alt er nå hands, noe som har gitt 29 straffer på 49 kamper.

Dommerne i italiensk Serie A innførte denne tolkningen forrige sesong. Resultatet var rekordhøye 152 straffer. Lazio fikk 18 av dem, altså nesten én hver andre kamp.

Om dommerne fortsetter i samme spor, vil den engelske målfesten vare.

Men det er ikke bare straffene som har skapt drama.

Ikke som å sykle

Flere av lagene har sett uvanlig rotete ut. Selv i en sesong med mange mål er det ikke normalt at Liverpool slipper inn syv mål mot Aston Villa – med Virgil van Dijk på banen – eller at Manchester United henter seks ut av nettet mot Tottenham.

Det samme gjelder for så vidt Manchester City, som har tapt 5–2 hjemme mot Leicester.

En årsak er utvilsomt den korte sesongoppkjøringen. Siden forrige sesong ble ferdig i juli som følge av at pandemien stoppet fotballen i mars, har sommerpausen vært uvanlig kort.

Dette har gitt samtlige lag mindre tid til å forberede seg, både fysisk og taktisk.

Vanligvis bruker trenerne flere uker på å drille inn posisjonering, lagstruktur og angrepsmønstre. Liverpools trener Jürgen Klopp har sagt at disse tingene ikke er som å sykle – hvis man ikke trener på dem hele tiden, blir de glemt.

Derfor var det kanskje ikke så rart at Liverpool slapp inn tre mål mot Leeds i første runde.

Det er også logisk at det er lagene som har hatt minst tid til å forberede seg, som har sett mest rotete ut.

Både City og United, som begge kom langt i europeiske turneringer i sommer, har til tider sett ut som de knapt spilte treningskamper før sesongen. Og det er fordi de ikke gjorde det: United spilte én treningskamp, City spilte ingen.

Om dette er hovedgrunnen bak målfesten, bør ting i så fall roe seg ned når lagene husker de taktiske prinsippene igjen.

Men hvorfor har ikke da de andre store ligaene hatt like mange mål?

Spansk måltørke

Ser man rundt i Europa, er det kun Serie A som opplever en lignende målfest. I tysk Bundesliga er antallet mål stabilt. I Spania har antallet gått ned fra forrige sesong til 2,15 mål per kamp.

Kun én sesong i La Ligas historie har endt med et lavere snitt, og det var i 1972/73.

Spillestil kan ha noe å si. Flere og flere trenere i Premier League står for offensiv fotball, med høy ballbesittelse og aggressivt press. Standarden har blitt satt av Klopp og Guardiola, og fulgt opp av navn som Marcelo Bielsa, Graham Potter og Carlo Ancelotti.

Dette kan definitivt bidra til å forklare det høye målsnittet, men igjen er det noe som skurrer. De fleste av trenerne i Premier League var der også forrige sesong.

Så hvorfor har så mange baller funnet nettet akkurat nå?

Iskalde spisser

Kanskje har mindre endret seg enn man tror. Det at det scores flere mål, betyr ikke nødvendigvis at det har blitt skapt flere store sjanser.

Nettsiden FiveThirtyEight er kjent for å bygge statistiske modeller som spår utfallet av presidentvalg i USA. Men den skriver om fotball også, og forrige uke publiserte den tall som står igjen som den beste forklaringen på målfesten.

Artikkelens forfatter, Ryan O’Hanlon, brukte «forventede mål», en statistisk modell som kalkulerer hvor mange mål som realistisk burde vært scoret basert på kvaliteten på målsjansene.

Den modellen sa at målsjansene i Premier League denne sesongen faktisk ikke har vært større enn forrige sesong, basert på de første fire ukene.

Om ikke annet, burde det vært scoret færre mål nå enn før.

Det «forventede» antallet mål de første fire rundene denne sesongen var 107,10. På samme stadiet forrige sesong var tallet 110,80.

Tar man med at disse tallene inkluderer straffespark, som det har vært langt flere av denne sesongen, finner man at det ble skapt langt færre store målsjanser denne sesongen.

Likevel: Denne sesongen ble det scoret 144 mål.

Forrige sesong ble det scoret 113.

Forskjellen har altså vært effektiviteten foran mål. Spillerne får ikke flere sjanser nå enn før. De er bare blitt mer treffsikre.

Lettere uten fans

Det mest ekstreme eksempelet er den sør-koreanske vingen Son Heung-min. Han har scoret syv mål med 12 forsøk på mål.

Over tid scorer de mest effektive spillerne på rundt 25 prosent av sine forsøk.

Son ligger nå på 58 prosent.

Snittet til Son er dømt til å dale over tid, for ingen opprettholder slike tall. Det samme kan sies om treffsikkerheten i ligaen som helhet: Den vil nesten garantert bevege seg mot det «forventede» antallet.

Likevel kan det være at spillerne vil score oftere denne sesongen enn før.

Evertons midtstopper Michael Keane har fortalt BBC at han tror spisser nå prøver på ting de ellers ikke hadde prøvd på, fordi de ikke føler presset fra publikum. Om en spiss bommer på en sjanse, blir han ikke latterliggjort av fansen.

Man hører ofte om spillere som banker inn mål på trening, men som aldri klarer det i kamp. For disse er tomme tribuner ideelt.

Betyr det at festen vil vare? Ikke som den holder på nå. Dommerne i England har sagt at de kommer til å være mindre strenge på hands fremover, så det blir nok færre straffer i det lange løp. Dessuten er spillere som Son dømt til å bomme litt snart.

Likevel er de grunnleggende regelendringene såpass drastiske, og atmosfæren på kampene såpass fraværende, at målsnittet fort kan holde seg høyere enn før.

Og for oss hjemme i sofaen gjør det absolutt ingenting.