Hver gang de norske spillerne gjør dette, setter professoren et nytt kryss i boka

– Det har vist seg å hjelpe oss mye, og vi har fått gode tall på det, sier landslagskaptein Maren Mjelde om analyse-metoden som nå brukes på både henne selv og de andre Norge-spillerne.

Analysen handler om noe som ofte blir diskutert blant fotballinteresserte: spillernes kroppsspråk.

I fotball er det ikke uvanlig at spillere gjerne både slår ut med armene, kjefter, rister på hodet og mye annet i kampens hete. Men i VM kan du kanskje ha lagt merke til at det har vært relativt lite sånt fra Norges side.

Det skyldes muligens grepet laget tok for halvannet år siden.

Noterer positivt og negativt kroppsspråk

Da begynte nemlig laget å føre statistikk på og analysere spillernes kroppspråk, kan de nå avsløre.

Den jobben er det professor i idrettspsykologi ved Norges idrettshøgskole, Anne Marte Pensgaard, som har. Underveis i Norges kamper sitter hun på benken, og der ser hun etter situasjoner med enten «positivt» eller «negativt» kroppsspråk. Hun krysser av i et skjema hun har på mobilen når hun ser det.

– Vi ser på kroppsspråk, gester, ansiktsuttrykk, berøringer og slike ulike parametere, og de måler vi i hver kamp, sier Pensgaard.

– Hvorfor gjør dere dette?

– Vi har sett at dette med kommunikasjon og ikke-verbal kommunikasjon er ganske viktig i velfungerende lag. Derfor har vi satset på å kartlegge det bedre og se om det kan ha en sammenheng med hvordan spillerne opplever kampene også, sier den idrettspsykologiske rådgiveren.

Man ønsker seg denne effekten: ved å være positiv og «børste det av seg» når noe butter imot, kan spilleren psyke opp først seg selv, deretter lagvenninnene, og muligens kan man slik også få et mentalt overtak på motstanderen.

Det hele handler også om samholdet.

Etter EM-nedturen for to år siden har Norge vært opptatt av å få en større trygghet i laget. Landslagstrener Martin Sjögren og spillerne har flere ganger fortalt at noe laget slet med, var en altfor stor frykt for å gjøre feil.

Dette har de jobbet med på mange måter etter EM, og én av dem er altså å få et bedre kroppsspråk på banen.

– Det kan sikkert høres rart ut, men en av våre verdier er faktisk å se hverandre i øynene. High fives, å ta på hverandre, og så videre. Vi skal forsterke ting som er positivt, men også hjelpe hverandre hvis man merker at noen er i ferd med å «falle ut». Dette har vi jobbet bevisst med, sier Sjögren.

– Kan bety mye

Etter kampene får spillerne presentert statistikken når de går gjennom den generelle kampanalysen. Da får de vite hvor mange ganger idrettspsykologen har krysset av for positive og negative situasjoner.

Pensgaards skjema består av 10 positive og fire til seks negative «parametere», uten at hun ønsker å gå helt i detalj på akkurat hva disse er. Men NRK får vite at noen av de positive er blant annet øyekontakt og high fives mellom spillerne.

Norge-back Kristine Minde forteller til NRK at hun er blitt ekstra opptatt av å ha øyekontakt med medspillerne sine.

– Spesielt når det er veldig trøkk på banen. Da skal vi løfte hodet og se på hverandre, og virkelig vise at vi er der for hverandre og backer hverandre. Jeg tror sånt kan bety mye, forteller hun.

Det er akkurat effekten Sjögren har ønsket seg.

– Det (statistikken, red.anm) er noe vi gjør for å skape bevissthet rundt det. Det er klart at bevissthet og en forsterkning på det positive gjør det lettere å få til en forandring, sier Sjögren.

– Dårlig kroppsspråk smitter

Med jevne mellomrom får spillerne se videostrekk av seg selv med eksempler.

– Vi har noen veldig gode eksempler, som et fra Algarve Cup. Da er det en sekvens hvor det kommer fire-fem high fives på rad når vi får en corner etter et veldig bra angrep. Der viser vi at vi virkelig er på, og så scorer vi på corneren etterpå. Det er et kjempebra eksempel, sier Sjögren.

Helt bevisst viser de aldri frem eksempler på negativt kroppsspråk. De vil heller fremme det positive, sier Sjögren.

– Det er også veldig sjelden vi har negativ adferd som vi behøver å gjøre noe med, sier han.

Landslagskaptein Mjelde ønsker denne typen analyse velkommen.

– Det hjelper å være bevisst på det. Man kommer veldig mye lengre ved å være positiv enn negativ. Hvis man blir omgitt av negative tilbakemeldinger blir man dratt ned, og det har vi rett og slett ikke tid til i en kamp. Dårlig kroppsspråk smitter. Man har lov til å gi konkret og tydelig beskjed hvis ting ikke er godt nok, altså, men ikke sutring og klaging og sånt, forklarer Mjelde.

I VM har eksempler på godt kroppsspråk blant annet vært hvordan laget så ut til å strutte av selvtillit allerede før de skulle ha straffesparkkonkurranse i åttedelsfinalen mot Australia. Det hadde muligens effekt. Norge vant, og etterpå ble laget hyllet for hvordan de taklet den mentale prøvelsen en straffesparkkonkurranse er.

Ifølge Pensgaard varierer fortsatt tallene i analysene en del. Målet er, åpenbart nok, å få mange kryss bak positivt kroppsspråk, og ikke så mange på negative.

– Noen kamper er vi veldig fornøyde med, og andre kan vi bli bedre på. Men spillerne er blitt veldig gode, synes vi, sier hun.

Etter hvert skal metoden forskes mer på hos Olympiatoppen, hvor Pensgaard er ansatt.

– Skjemaet testes ut på Idrettshøgskolen, og vi har tenkt å bruke litt mer tid på forskning rundt det. Det er ikke blitt gjort så mye av det, bare litt i håndball, blant annet, sier Pensgaard.

Norge spiller VM-kvartfinale mot England torsdag klokken 21.00. Den kampen ser du på TV 2. Du kan også høre den på radio på P1, og følge kampen direkte her på NRK.no.