– Har vært veldig kjipt for både meg og Maiken

– Hvem skal gå siste etappe for Norge i vinter, når ikke Marit Bjørgen skal gjøre det?

– Det er et godt spørsmål, det, svarer Ingvild Flugstad Østberg – med en liten latter.

Hun er en av de heteste kandidatene til å overta den fremste prestisjejobben i norsk langrenn, og står side om side ved en annen brennhet kandidat.

Maiken Caspersen Falla peker smilende på seg selv mens Østberg svarer.

– Det blir vel Maiken, det, istemmer Østberg.

Så sier hun mer alvorlig:

– Det er mange som kan gå den sisteetappen. Det er mange som går fort – fort skøyting, fort fem kilometer og mange som kan spurte. Det blir en kamp.

Og for første gang på lenge blir det en reell kamp, når Marit Bjørgen skal ha mammapause. Riktig nok er det ikke noe mesterskap i vinter. Og sjansene er gode for at Bjørgen er tilbake når det igjen skal kjempes om medaljer, i Lahti i 2017.

Vil eksperimentere

Men vinterens to verdenscupstafetter er definitivt en arena for å vise seg frem, for jenter med ambisjoner for framtida.

– Det er en fin mulighet til å teste alternativer. Vi har flere her med gode avslutningsegenskaper. Det kan bli litt eksperimentering, bekrefter kvinnelandslagstrener Egil Kristiansen.

Han har ingen tradisjon for å tukle med stafettlaget. Da Norge tok OL-gull i Vancouver i 2010, var det med tre av de samme jentene som tok VM-gull i 2005, nemlig Vibeke Skofterud, Kristin Størmer Steira og Marit Bjørgen. Fjerde jente på 2010-laget var Therese Johaug.

Samme lag tok VM-gull i 2011.

Til VM i 2013, var Vibeke Skofterud erstattet av Heidi Weng. Under OL i 2014 var Kristin Størmer Steiras tid som stafettløper over, og Astrid Uhrenholdt Jacobsen kom inn på laget.

Ingen har kunnet rokke ved Marit Bjørgens plass som ankerkvinne.

• Les også: Weng om Bjørgen-rollen: – Nei, takk!

Favoritten: Weng

Nå må Egil Kristiansen teste andre løpere. Det kanskje aller mest sannsynlige alternativet, er Heidi Weng.

Da NRK tidligere i sommer spurte Weng om hun så på seg selv som en sisteetappeløper, svarte hun riktig nok slik:

– Nei, takk! Den kan jeg fint stå over. Jeg ville ikke hatt den ennå. Jeg får vente noen år til.

Det tror imidlertid ikke sjefen på.

– Jeg tror Heidi har fryktelig lyst på etappen, sier Egil Kristiansen.

Skulle Heidi Weng bli flyttet fra første til siste etappe, vil fortsatt både Falla og Østberg være aktuelle kandidater til å fylle den ledige plassen.

Men aller helst vil de ha den gjeve sisteetappen.

– Jeg er klar

– Jeg håper jo selvsagt det blir meg. Det er drømmen å gå siste, men det blir en tøff kamp, sier Falla.

– Hvorfor bør du gå den?

– Jeg har jo vist at jeg har bra egenskaper når jeg går i et felt. At jeg er kald og kan holde nervene i sjakk når det drar seg til. Det er viktig med avslutningsegenskaper, og det føler jeg at jeg har. sier Falla.

– Jeg er klar for å ta den oppgaven, sier Østberg.

– Hvorfor bør du gå den?

– Jeg føler at det blir veldig å snakke opp seg selv her. Men jeg behersker fem kilometer, jeg behersker å spurte, og som Maiken sier – jeg har litt roa i en litt stressa situasjon. Så jeg tror absolutt jeg kan bekle en sånn rolle. Men første gang vil det være mye nerver. Man har respekt for den etappen.

Det er altså ikke sikkert at det blir en duell mellom Falla og Østberg om sisteetappen, men det er veldig sannsynlig at det blir en kamp mellom dem om den ledige plassen på laget.

Frustrasjon og tårer

I så fall er det ganske typisk. Begge er født i 1990 – og de har utkjempet en rekke dueller i løypa siden de var i midten av tenåra.

I stafettsammenheng har den enes død vært den andres brød.

Under OL i Sotsji i 2014 tok Falla individuelt gull på sprinten. Likevel med Østberg valgt som makker for Marit Bjørgen i lagsprinten.

Under VM i Falun i år var det Østberg som ble vraket og Falla som ble plukket ut til å gå lagsprint med Bjørgen.

Til slutt ble det riktig nok Falla og Østberg som sammen sikret norsk VM-gull, etter at Bjørgen trakk seg fra laget. Men da hadde Gjøvik-jenta allerede fått smake på den brutale følelsen av å bli vraket.

– Det kan bli noen kjipe stunder for den ene og noen litt mer positive for den andre, det har vi vært igjennom. Og det er jo fordelen, at vi har hatt noen runder på det. Da er det ikke helt ukjent hvis det skjer igjen. Jeg tror vi takler det veldig bra, og vi blir ikke akkurat uvenner av den grunn, sier Ingvild Flugstad Østberg.

– Hvordan er det å bli vraket?

– I idrettskarrieren har jo det vært veldig kjipt for både meg og Maiken. Jeg tror det var både litt frustrasjon og litt tårer på begge av oss da vi fikk en sånn beskjed. Det er kjempekjedelig, sier Østberg, som likevel foretrekker å snu det på hodet.

• Les også: Bjørgen håper å konkurrere i mars

Negativ energi

– Men det er sånn det skal være, da føler man at man er med og kjemper, og man føler at det er en jevn kamp om plassen, ellers hadde man ikke hatt de følelsene rundt det heller. Så jeg tror det er bra for laget og bra for Norge.

– Hvordan har du opplevd det, Maiken?

– Det er en veldig vanskelig situasjon, men man går lett inn i reserverollen. Man er der for at laget skal prestere. Hvis man setter seg ned og griner eller sutrer, eller klager til dem som skal gå, så skaper man litt negativ energi, så jeg har prøvd å legge det vekk og være en bra reserve, og lade opp som om man skal gå.

Første gang Norge trenger en Bjørgen-vikar på ankeretappen, er på Lillehammer 6. desember. Andre gang er i Nove Mesto 24. januar.